En tanke slo meg mens jeg surfet litt etter en sak å skrive om for søndagen. Jeg mener mye om mangt. Det er lett å være prinsipiell. Når det gjelder mer konkrete praktiske saker, så er det faktisk litt verre. Jeg har ikke et enkelt fasitsvar på hvordan man skal få utført små skritt i retning mer individuell frihet. Jeg vet selvsagt nesten alltid hvor jeg vil, men når det gjelder hvordan vi skal komme dit, så finnes det ofte et veldig ærlig svar.
Jeg vet ikke!
Verden er kompleks. De aller fleste velutviklede land har en blanding av privat og offentlig virksomhet. Ofte sammenvevd på en kompleks måte.
Et typisk eksempel er den aktuelle saken om strømpriser. Folk blir selvsagt forbannet over høye strømpriser. Og man tolker selvsagt alt inn i sitt eget politiske perspektiv. Eller man selger alt av prinsipper for å finne en vinnersak. Eller noe å være sinte på.
Jeg tenker annerledes. Jeg synes ikke høye priser er noe større problem enn lave priser. Det er riktig at en fri markedsøkonomi med alle tilhørende herligheter på sikt gir forbrukerne bedre og billigere produkter enn statlig virksomhet. På kort sikt er det imidlertid slik at det markedet gir er en korrekt pris. Hvis det er knapphet på et gode, går prisen opp, og det er utrolig bra. Det stimulerer økt produksjon og mer gjennomtenkt bruk av en knapp ressurs. Når det er overflod, vil derimot prisen synke.
Det er således bra at det er lav strømpris om sommeren de årene der det er mye strøm tilgjengelig og like riktig at det er høy strømpris når vannmagasinene er nesten tomme og det er kaldt om vinteren.
Nå er det imidlertid slik at jeg utover dette kan ganske så lite om saken. Jeg kunne lirt av meg noen ideologiske selvfølgeligheter og streifet over hvordan ting egentlig er, men det er jo egentlig ikke så spennende. Jeg har spurt en som kan litt mer om dette, om vedkommende kan skrive litt om saken. Hvordan saken blir, vet jeg ikke, men jeg blir nok litt klokere av å lese den. Og du lærer mer enn av mine selvfølgeligheter.
Andre mulige saker
Når jeg søker gjennom nyhetene, så ser jeg flere mulige saker. En om sykepleierpresset, kunne jeg sikkert skviset noe ideologisk ut av, men jeg kan jo lite om hvordan det er å være sykepleier. Jeg er lærer, og skole kan jeg ganske mye om. Helsevesenet, not so much.
Det er jo også en del saker om stadig nye stengninger som jeg kunne vært imot. Jeg blir imidlertid så deprimert av å lese om stadig nye frihetsinnskrenkelser fra mennesker som mener at hensikten helliger middelet, at det ikke frister. Joda, jeg kan gjøre det ideologisk. «Jeg er mot alle restriksjoner fra myndighetenes side.» Men dette er jo ikke så spennende og tilfører ikke så mye substans. Jeg jobber med en lengre sak med litt ideologisk dybde, men den tar litt tid.
Et lasteskip brenner utenfor Gøteborg. Jeg kunne skrevet litt om manglende privat eiendomsrett til havet og at staten(e) er så dårlig til å lage internasjonale lover, og koblet det til den aktuelle saken. Jeg vet imidlertid ikke hva som har skjedd, og har egentlig ikke noe behov for å fordype meg i en kortvarig nyhetssak når jeg har en interessant bok som gir meg mer øyeblikkelig glede og varig kunnskap.
Så jeg har sett gjennom en god del videoer til Liberalerens julekalender og skrevet denne litt personlige saken. Jeg håper du fikk noen perspektiver av interesse og at det var like spennende som en klubbe mot noe som er galt i samfunnet akkurat i dag. Men jeg er ikke sikkert. Jeg vet rett og slett ikke.
