Det er under en måned til julaften, og det betyr gjerne en rolig høytid som mange velger å bruke sammen med familien. Relasjonene styrkes under denne høytiden og kanskje spesielt mellom familie og venner som ikke har sett hverandre på flere måneder, men som dukker opp på felles julemiddag hos bestemor eller en gammel studiekamerat. Dette er en fin ting. Vi har en tendens til å ha det travelt med jobb, hobbyer og annen type selvrealisering iløpet av året selvom vi alle egentlig vet at vi skulle brukt mer tid på menneskene rundt oss. Jula er en fin tid for å catche up.
I likhet med andre høytider, så inneholder den norske julefeiringen også en del tradisjoner. Å følge tradisjoner kan være fint hvis man trenger noe felles å kunne samles rundt, men tradisjoner har også den ulempen at det gjør hjernen vår litt lat. Vi ender raskt opp med å gjøre ting av rutinemessige grunner uten at vi er mentalt tilstede nok til å svare på HVORFOR vi gjør det.
Hedninger på julegudstjeneste
Et eksempel på dette er hvor mange nordmenn som går i kirken på julaften. Dette er juletradisjon så det synger, kanskje den største blant juletradisjonene utenfor husets fire vegger. Jeg synes det er flott at folk som identifiserer seg som kristne, og faktisk prioriterer kristendom i livet sitt. praktiserer regligionen sin og besøker Guds hus på den viktigste dagen i året. Men til de som egentlig er areligiøse og møter opp: HVORFOR går du egentlig i kirken på julaften hvis du ikke er kristen? Dette irriterer meg grusomt hver gang jeg omgås mennesker i juletiden, og de absolutt skal insistere på et besøk i kirken med julegudstjeneste. For det første vet de at jeg ikke har noen interesse av dette, og jeg vet at de det gjelder ikke bryr seg et pøkk om Gud de resterende 51 ukene i året. Man kan spørre hvorfor jeg gidder å bry meg om dette, for jeg er jo ikke religiøs og har ikke noe personlig behov for å beskytte Guds hus fra innvaderende hedninger på julaften. Men dette handler om noe mye viktigere: nemlig integritet og unngåelse av hykleri.
Å gjøre ting som står i direkte motsetning til det du tror på, bare fordi det er #tradisjon er hykleri! Jeg liker ikke hyklere, uavhengig av om de er kristne, muslimer, budhister eller areligiøse. Isteden mener jeg at voksne mennesker har ansvar for å skape sin egen identitet og ikke bare falle inn i en sildestrøm av tradisjoner, holdnigner og normer som man får tredd nedover hodet. Man må faktisk kjenne litt etter på hva man kan stå inne for av tankegods og ikke, tenke litt kritisk. Akkurat hva man personlig kan stå innefor varierer naturligvis individuelt. Læresetningen kan være enkel: You do you, and do it with pride.
Hvis jeg kan anta at de som går i kirken på julaften er bittelitt kristne, men ikke nok til å prioritere Gud i dagliglivet, så gjør jeg meg følgende tanker: Hvis jeg hadde vært Gud så ville jeg nok blitt fornærmet over at mennesker som vanligvis ikke bryr seg noe om meg skal komme kun én dag i året for å bevise at de setter pris på meg. Deretter skal de snu ryggen til og late som at jeg ikke eksisterer. Hadde jeg vært Gud så ville jeg nok synes det var bedre om disse personene ikke dukket opp i det hele tatt. For straks kommer romjula og de uskyldige, jomfru julesangene byttes ut med vill festing, slåssing og sex med fremmede. Jeg synes dette er fint jeg, i hvertfall festinga og sexen. Dette er viktig selvrealisering, selvom det kanskje ikke alltid er en langsiktig investering. Jeg synes likevel det er viktig at man ikke bytter mellom den høymoralske og sekulære profilen ettersom det passer. Gjør isteden det som virkelig er din personlige profil med stolthet og dropp heller de menneskene som ikke kan akseptere deg for den du er.
Drita full på julebord
Et annet eksempel på tradisjoner gone wrong, for mange av oss vel og merke, er den hemningløse drikkinga på julebord. Det skjer forholdsvis ofte at høyt utdannende, fornuftige mennesker blir stupfulle og gjør pinlige ting på julebord. Kanskje sjekker de opp alt for unge kollegaer, kommer med helt upassende vitser eller skader seg når de endelig ramler ned fra bordet de står og danser på. HVORFOR drikker oppegående folk seg sanseløse på julebord når flere av dem egentlig mener at det er viktig å stå for egne meninger og at man skal ta ansvar for det man sier og gjøør? Dette henger jo ikke sammen overhodet. Vi mennesker henger ikke alltid sammen, det vet vi, men vi må likevel prøve å fristille oss fra tanken om at «slik har vi alltid gjort det» og faktisk handle i tråd med våre egne verdier.
NRK la nylig ut en artikkel med anbefalinger til julebordet slil at man IKKE havner i pinlige situasjoner og blir kalt inn på teppet hos HR mandag morgen. Det var også et subtilt råd om å være avholds der, noe som for de fleste blir en litt vel gammeldags tilnærming til en ukultur med fråtsende alkoholinntak. NRK påstår også at folk er lykkeligst med to pils innabords og 0.3-0.6 i promille, noe som fremstår som en tillitsløs sikkerhetsmargin. De fleste menn på 80 kilo vil nok være enige om at fire eller fem pils er top notch, men det får bli et innlegg til en annen gang.
Det som er bra med artikkelen til NRK er derimot at den prøver å addressere et samfunnsproblem som er tradisjonsbetinget. Mange blir fullere på julebord enn de hadde tenkt, sannsynligvis fordi det ligger en slags forventning om at man skal bli veldig full. Hvis man som julebordsdeltaker er liberal og opptatt av å leve i et samfunn med minst mulig overformynderi, så kan man også se på eget måtehold som bidragsgivende til en liberalisert alkoholpolitikk. Hadde myndighetene trodd at nordmenn kan håndtere alkoholen sin som dansker og tyskere, så hadde ikke Vinmonpolet stengt kl. 18 og butikkølet blitt satt bak lås og slå kl. 20. Reglene kommer fra en mindre sivilsert tid hvor folk drakk seg fra gård og grunn i Norge, men sannsynligvis består regelverket idag også fordi konservative stadigvekk får bekreftet at mange ikke klarer å styre alkoholinntaket. Det blir fort en sirkelargumentasjon med ansvarsløshet og strenge regler for å forhindre ansvarsløshet, som igjen genererer ansvarsløshet.
We but mirror the world. All the tendencies present in the outer world are to be found in the world of our body. If we could change ourselves, the tendencies in the world would also change. As a man changes his own nature, so does the attitude of the world change towards him. This is the divine mystery supreme. A wonderful thing it is and the source of our happiness. We need not wait to see what others do.”
Mahatma Gandhi
Dyre gaver som man ikke trenger
Gaver under juletreet som pakkes opp etter middagen er tradisjon på julaften. Dette med åpning av gaver på julaften eller morgenen etter er ikke typisk norsk tradisjon, men noe som kristne nasjoner verden over praktiserer. I Norge er tradisjonen såpass sterk at det er lovpålagt å ha halv skatt i november/desember for at folk skal ha mer penger til julegaver. Dette innebærer selvsagt at man forhåndsbetaler en kunstig høy skatt alle de andre månedene i året, men det er en annen diskusjon.
For barn er det nok spesielt viktig med én dag i året som er helt annerledes og fylt med spenning og glede fra grøten spises, til nissen kommer, til gavene pakkes opp og barna til sist går til sengs med et smil om munnen. For voksne var nok også tradisjonen med julegaver viktig en gang i tiden. Folk hadde vesentlig lavere velstand enn i dag, og jula ga folk en påminnelse om at de må dele med seg. I dag har nesten alle alt de trenger, og det meste har de kjøpt helt på egenhånd med sine egne inntjente penger. Er det egentlig noe poeng i at voksne som bader i velstand, og følgelig har blitt ganske kresne på hva de vil ha, skal gi hverandre masse gaver som de som oftest ikke trenger? Det får bli et valg for den enkelte, men jeg har forlengst tenkt i mitt stille sinn at dette er tull og tøys. Likevel venter jeg med å ta kampen med familier og venner, for man blir jo fort oppfattet som den kjipe eller gjerrige som ikke har noe varm og god julestemning. Jeg mener jo at julestemningen kommer innenfra og oppleves best med felles festmåltid og samlende aktiviteter som alle kan være med på.
Dette innlegget bør ikke forstås som en oppfordring til å slutte med tradisjoner, men til å tenke litt nøyere gjennom hva man synes er fornuftige tradisjoner og ikke. Det finnes ikke noe fasit på dette. Fordelen med dagens mangfoldige verden er at du ikke trenger å velge nasjonale standardpakker, polske tradisjoner for polakker og norske tradisjoner for nordmenn. Isteden kan du blande og mikse de tradisjonene som du synes er fine og forkaste de du anser som foreldet eller som har et feil verdigmessig fokus.
