Byrådet vedtok onsdag sitt syvende budsjett med støtte fra Rødt. Venstre og Høyre reagerer på fraværet av flere massive utgiftspakker.
Politikk er i utgangspunktet uinteressant for seriøse mennesker, men det er ingenting kjedeligere enn spillet om budsjettet. Det er redusert til en klisjé alle kjenner til: styringspartiene presenterer et «historisk budsjett» – ettersom pengebruken alltid øker – mens opposisjonen velger ut sine hovedområder det ikke er «satset» nok på. Norske politikere er alltid enige om at det aldri kan bli nok penger, samtidig som det paradoksalt nok har blitt populært for de samme politikerne å snakke om ”uansvarlig pengebruk” når de er i opposisjon.
Det er en like stor klisjé å skrive om budsjettspillet. Men enn så lenge de borgerlige partiene fortsetter som håpløse utgiftspartier, er jeg ideologisk programforpliktet til det. Det er like rimelig å anta at spillet vil fortsette i overskuelig fremtid som Abid Rajas bunadsbilder og Mímir Kristjánssons offentlige beretninger om hvor full han var i helgen.
Bare litt til, så er vi der
Nok en gang er Oslo-budsjettet historisk høyt, og nok en gang har Rødt fått tilslag til å flytte millioner til særprosjekter i budsjettforliket. I budsjettforliket med Rødt flyttes det totalt på 463 millioner; de største postene er 91 millioner kroner mer på økt satsing på universell utforming og 58 millioner mer til flere ansatte i hjemmetjenesten.
Budsjettet består av mange mer eller mindre gode særprosjekter, som til sammen koster flere hundre millioner. For å nevne noen: utredning av en ”tredje boligsektor”, terapibad, økt støtte til enkelte lokale organisasjoner, flere barne- og ungdomsprosjekter og kompetansekartlegging i eldreomsorgen.
Hallstein Bjercke, Venstres gruppeleder i Oslo, var raskt ute i Dagsavisen med å forsikre om at «mye av det Rødt fikk gjennomslag for, er det samme som vi hadde i vårt alternative budsjett”. Mon tro at et borgerlig parti skal være dårligere enn sosialistene.
Bjercke omtaler likevel én budsjettpost for «sosialistisk galskap”. En av de minste i form av to millioner i bevilgning til et prøveprosjekt for sekstimers arbeidsdag for kommunale virksomheter.
Jeg forstår prinsippet, men Bjerckes kritikk av forslaget understreker også hvorfor dette er symbolpolitikk. Med den eksplosive gjelden i Oslo foregående og kommende år, og raskt økende etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, vil slike lekemillioner forbli luftslott. Siden 2007 har gjelden økt fra omlag 4 291 kroner per innbygger, til omlag 50 000 kroner per Oslo-innbygger i dag. Sittende byråd har gjennom sin periode planlagt å doble gjeldsgraden.
Mens man venter på bussen
Når det kommer til mer seriøse utgifter, er Bjercke derimot for mer sosialistisk galskap. I likhet med Oslo Høyres gruppeleder, Anne Haabeth Rygg, fortviler Bjercke over at det ikke er avsatt flere hundre millioner til kollektivtransporten generelt og Ruter spesielt.
– Ruter alene trenger 540 millioner, mens byrådet har satt av 135 millioner kroner, som er altfor lite, sier Bjercke til Dagsavisen.
Fremfor å la Ruter, en sterkt statssubsidiert privat bedrift, tilpasse rutenettet etter byens behov, ønsker Venstre tilsynelatende at Ruter slipper å foreta prioriteringer overhodet. Heldigvis er ikke byrådet like korttenkt, eller så fant de bare ikke millionene i et budsjett som kommer til å bli strammere fremover.
Som en liten digresjon minner det hele meg om da jeg sto og ventet på bussen på Grønland nattestid for noen måneder siden, og en politikerspire forklarte meg at det var MDGs feil at jeg måtte vente så lenge. Hele 12 minutter. De hadde nemlig kuttet i rutetilbudet, eller noe slikt. Det viste seg at denne kvinnen jobbet som rådgiver for Venstres byrådsgruppe. Og for denne gjengen er det vel knapt noe som viser at man bryr seg mer om klima enn å la masse tomme busser kjøre rundt hele natta. Jeg hadde sikkert tatt en Bolt, men ettersom hun i tillegg prøvde å overbevise meg om at trikken var et fremragende fremkomstmiddel (100% true story), ble jeg værende for å diskutere til bussen kom. Ikke at stemningen oss i mellom ble noe bedre av det.
Høyres Anne Haabeth Rygg er forøvrig ikke noe dårligere enn sin borgerlige kollega i å fremheve byrådets manglende millionbruk; hun savner en «reell satsing på skole og klima». Hun trekker frem at Høyre blant annet vil gi å gi «minst 5000 kroner i støtte» til alle som setter opp elbil-lader. Det at klimabudsjettene er så store at kommunen ikke klarer å bruke opp pengene hurtig nok, vitner kun om manglende klimaambisjoner, ifølge Rygg.
– Hvert år står det ubrukte midler igjen på klimabudsjettene, og det er ikke jobbet bra nok på dette området, forteller Rygg til Dagsavisen. Vi ønsker også å sette av ytterligere 100 millioner kroner i klimafondet.
Ja, for hvilke utfordringer er det i Høyre og Venstres verden som ikke kan løses med 100 millioner til?
