Skråsikkerhet og overforenklinger er vanlig i politiske diskusjoner. Dette passer dårlig med et grunnleggende element i liberalismen. Liberalismen er full av nyanser der det skilles mellom ulike sider ved en sak.
For noen dager siden skrev jeg artikkelen Krenker koronasertifikatet individets frihet? Det var reaksjonene på denne som inspirerte denne artikkelen. Jeg mente at reguleringene er problemet, ikke koronasertifikatet, og at de måtte skilles. En kritiserte meg ved å skrive at «Dei to tinga heng så tett saman at dei er det same.» Det fikk meg til å tenke over at det er viktigere enn mange tror å nyansere ulike situasjoner og vurderinger.
Hva med de rike?
Sosialismen vokste i stor grad frem gjennom angrep på de rike og ved å spille på misunnelse. Det oppstod en situasjon med to fronter. Sosialister som mente at de rike måtte fratas sin rikdom. Konservative som forsvarte de rike.
Liberalister passet ikke inn i dette mønsteret. Likhet i rettigheter er grunnleggende i liberalismen. Det betyr at liberalister var mot ulikhet som hadde sitt utspring i nedarvede privilegier. Samtidig var de positive til mennesker som skapte sin egen rikdom gjennom produksjon og handel. For oss er det ikke noe galt i å være rik, så sant du ikke har krenket rettighetene til andre mennesker i prosessen med å bli rik
I våre dager er det mange som blir rike gjennom en kompiskapitalisme der de får subsidier og særfordeler fra myndighetene. Dette reagerer vi selvsagt på. Folk skal ikke kunne tjene seg rike på statlige inngrep i et fritt marked. Også i dag er liberalister de eneste som nyanserer dette. Mange milliardærers rikdom er rettferdig. Samtidig er en god del rikdom urettferdig.
Denne nyansen er en essensiell del av liberalismen og stiller oss opp som det naturlige alternativet til andre ideologier som skjærer alle mennesker over en kam. Vi vurderer individer ut fra deres egne handlinger.
Hva med menneskesmugling og prostitusjon?
Det er liten tvil om at det foregår mye menneskesmugling og krenkelser av kvinner knyttet til salg av seksuelle tjenester. Uten prostitusjon ville mange problemer forsvinne. Dette får mange til å konkludere med et forbud mot kjøp og salg av sex. Nå er det selvsagt alt for enkelt å tro at et forbud får noe til å forsvinne. Det kan argumenteres godt for at det tvert imot gjør det verre for mennesker som selger sex. Det er imidlertid en annen debatt.
Poenget her er at det å selge og kjøpe sex i seg selv er frivillige handlinger mellom samtykkende mennesker. Skillet mellom det som er rett og galt er essensielt for oss liberalere. Selv om det er korrelasjoner mellom to fenomener, betyr det ikke at det er en årsakssammenheng. Selv om det er kriminalitet rundt salg av sex, så kan ikke det legitimere et generelt forbud mot kjøp eller salg av seksuelle tjenester.
Grunnen er at et slikt forbud krenker retten til dem som selger eller kjøper frivillig. Det er ikke akseptabelt å straffe noen mennesker for andre menneskers handlinger. Igjen ser vi hvor viktige nyansene er. Selv om det i noen tilfeller betyr at man må forsvare noe man misliker, er skillet viktig for å beskytte individene mot urettmessige overgrep.
Ikke-voldelige narkotikaforbrytelser
Det er velkjent at liberalister vil legalisere all narkotika. Det bør være lov å produsere, selge, kjøpe og bruke narkotika. Narkotika har vært forbudt lenge, og det sitter usedvanlig mange mennesker i fengsel for slike forbrytelser. Mennesker som ikke har krenket andre menneskers rettigheter, bør ikke fengsles. Mennesker som er dømt for narkotikaforbrytelser bør derfor løslates fra fengsel.
Likevel fremføres dette synspunktet ofte med et tillegg. Ikke-voldelige narkotikaforbrytelser. Det å produsere, selge eller kjøpe narkotika krenker ingen, men det er en god del handlinger knyttet til narkotikaforbudet som gjør det. For eksempel vold og drap. Og også tyverier er uakseptabelt.
Noen flere eksempler
Våpen er ofte knyttet til vold. Men våpen dreper ikke. Alkohol er ofte knyttet til vold. Men jeg har aldri sett to ølflasker slåss uten mennesker involvert. Det å knytte handlingen direkte til andre ting, fratar det enkelte menneske for eget ansvar for sine handlinger.
For ikke å snakke om menn. Vi er overrepresentert på det alle meste av negative statistikker. Voldtekter, slåssing og drap blir i all hovedsak begått av menn. Det er da intet argument for å nekte menn generelt frihet. Nyanser. Og selv om det er galt å slå ned en ukjent og uskyldig, så må jo MMA og boksing være lov, selv om noen av og til blir skadet i slike idretter.
Et annet spørsmål er knyttet til innvandring og det at fattige skal få barn. Det argumenteres for at dette øker de offentlige utgiftene. Det å få et barn eller krysse en grense, krenker imidlertid ingen rettigheter, så det må være lov. Så får man heller stoppe all støtte til både innvandrere, barn og alle andre.
De to typene offentlige handlinger
Merk at nyansering ikke er det samme som å være moderat. Det er ikke en sosialliberal pinglestrategi. Det handler om en korrekt forståelse av liberalismen. En forståelse av at staten er det store problemet og at mesteparten den gjør er galt. Alt offentlig skattefinansieres og er således noe som bør fjernes. Du har ingen rett til å ta mine penger og bruke dem på noe annet enn det jeg ønsker.
Men siden det i dag skjer hele tiden, er det svært viktig å nyansere gjennom å skille mellom minst to typer offentlige handlinger. Det ene er det som i seg selv er kriminelt. Det å stoppe kjøtt, narkotika eller annet på grensen, forby gambling, tvinge folk til å spise noen ting eller å ikke spise noe, er handlinger som i seg selv er gale. Det samme gjelder reguleringer av næringsliv som hindrer produktiv virksomhet.
En annen type offentlig handling, er oppgaver som er legitime, men som koster penger. Operasjoner, utdanning, veibygging, polititjenester, kunstutsmykking eller eldretjenester er eksempler på slike. Disse er i seg selv ikke gale. Nå kan man selvsagt dele disse inn i oppgaver som de private ellers ville gjort og oppgaver som private ikke ville utført. Det er en god del nyanser her, selv om skatt er tyveri. Alltid.
Ut fra dette er liten tvil om at de aller fleste koronatiltakene er gale. De er gale i seg selv, ikke bare fordi de koster penger. Spørsmålet er om det gjelder alle. Jeg skal diskutere koronasertifikatet nærmere i en egen artikkel.
