Kim Friele har gått ut av tiden. Hun var den første – og i mange år den eneste – åpne homofile i Norge. Hun stod i front for skeives rettigheter, og vant mange kamper. Kim Friele endret Norge.
Hun gjorde Norge mer liberalt, mer mangfoldig og mer inkluderende. Fra hun stod offentlig frem som homofil i 1963 var hun en barrikadestormer som med engasjement, vilje og ikke minst mot til å stå i striden. Friele stormet barrikadene med humor, sproglig presishet og replikkstyrke som gjorde at barrikadene falt. Homofili ble tatt ut av Straffeloven i 1972, og fjernet som psykiatrisk diagnose i 1977. En beskyttelse mot diskriminering av homofile ble tatt inn i lovverket i 1981.
Kim Friele flyttet fra Bergen til Oslo i 1958. Hun hadde lest at homofile kvinner hadde kort hår, store føtter og gikk i svære frakker. I to år satt hun på en benk ved Nasjonalteateret og speidet efter likesinnede. Man kan le av det, som noe som tilhører en fjern fortid. Men å leve ut kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn var altså forbudt ved lov. Hva mer, det var definert som en psykiatrisk diagnose. Ingen av delene er noe å le av. Det var dypt alvor og tragisk for mange menneskers liv og skjebne.
I dag kan hvem som helst sitte på Frieles benk samme sted og se at alle mennesker er forskjellige. Seg selv og unike. Vår seksuelle legning er en naturlig del av oss, og ingen er lik alle andre. Som liberale verdsetter vi forskjellene og mangfoldet i Norge i 2021. Vi kan i takknemlighet minnes den kampen Friele førte for at noe så vakkert og naturlig som at kjærlighet skal være tillatt og akseptert. Omfavnet Kim Friele gjorde Norge mer mangfoldig, mer liberalt – og tolerant. Som liberalt menneske varmer det hjertet at noen kan efterlate seg en slik arv, og bli minnet med så mye varme.
Som frontfigur i Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48) som i dag heter FRI førte hun kampen på mange arenaer, og stilte opp for å avmystifisere homofili. Hun spredte informasjon og bygget allianser. I 1992 la stortingsrepresentanter fra Ap, SV og FrP frem et privat lovforslag om å skape en juridisk ramme med rettigheter for homofilt samliv, gjennom en partnerskapslov. Med knapt flertall fra disse partiene gikk lovforslaget gjennom, og Ap-regjeringen la frem et forslag om partnerskapslov som så ble vedtatt. Den trådte i kraft i 1993. Det ble et gjennombrudd i kampen for skeives rettigheter. Siden har felles ekteskapslov kommet på plass i 2009, i tillegg til blant annet retten til stebarnsadopsjon.
Ingen skal tro at det ikke kostet. Man risikerte jobb, familie, og vennskap ved å stå frem som homofil. Man risikerte trusler, og å bli utsatt for vold. Friele selv ble utsatt for vold. I dag er slik vold definert som hatvold, og straffbart. Friele selv avviste at hun var modig, for hun var aldri redd. Friele stod i norsk offentlighet alene i denne kampen, i mange år. Klart det kostet.
Hun lente seg ikke tilbake, men kjempet videre. Blant annet for transrettigheter. Kampen er på ingen måte over. Internasjonalt er homofili forbudt i mange land, straffes med døden. Også i land nær Norge, som Russland, Polen og Ungarn oppleves tilbakeslag i kampen for skeives rettigheter. Når Frieles kamp nå føres videre av andre er internasjonal solidaritet viktig. Neste fotball-VM skal arrangeres i Qatar. Der straffes likekjønnet kjærlighet med fengsel. I Norge er «homo» et vanlig skjellsord i norske skolegårder, og skeive har dårlige utslag på undersøkelser om livsvilkår. Oslo Pride er nesten en større folkefest enn 17.mai-feiringen, men mange skeive lever fortsatt ikke åpent. Det burde være unødvendig, i 2021.
Mange kjemper små kamper, noen kjemper større. Kim Friele kjempet større kamper enn de fleste, og hennes innsats utgjorde en uvurderlig forskjell i mange menneskers liv. Hun endret Norge til det bedre. Til et mer rettferdig og mangfoldig samfunn. Kim Friele har gått ut av tiden, men hennes navn, innsats og resultater vil leve.
Du levet et liv i strid. Hvil i fred, Kim Friele!
