I dag spiller Norges landslag i fotball for VM-plass! Landslagene i fotball bør boikottes av spillere og klubber slik dagens ordning er. Hovedgrunnen kommer etter mellomtittelen. La meg først sette problemstillingen litt i perspektiv gjennom noen tanker om fotball.
Prioriteringene til fotballsupportere er ganske enkle. Klubbfotball er viktigst. Det er sjeldent fullt på Ullevaal stadion når landslaget spiller. Unntakene er viktige kvalifiseringskamper. Kommer det på den annen siden et over middels engelsk fotballag til samme bane for å spille en uviktig treningskamp, fylles tribunene opp.
Likeledes er det viktigere at vårt klubblag vinner enn at landslaget gjør det. Nå snakker jeg selvsagt om for de som er interessert i fotball, ikke en tilfeldig sportsnasjonalist. Sistnevnte er egentlig ikke interessert, men holder alltid med nasjonen som vedkommende tilfeldigvis er født i. Spør en Tottenhamsupporter om de heller vil at laget skal vinne Premier League eller om Norge skal kvalifisere seg til VM, og svaret er gitt.
Det er klubbfotballen som vi betaler for. Det koster 669 kr i måneden å se alle kampene i Premier League og Champions League. Det er en grei pris, selv om de fleste fotballsupportere synes det er for dyrt. Det graver jo inn i det romslige ølbudsjettet som hører med. Betaler gjør vi uansett, for klubbfotball er viktig. Selv norsk klubbfotball er verdt milliarder.
Det er big business og landslagene er gratispassasjerer
Overgangssummene er enorme. Spillerlønningene er enorme. Manchester City betalte 1,3 milliarder kr for Jack Grealish. Ronaldo tjener nesten en milliard i året. Dette skyldes noe så enkelt som at fotballklubbene og supporterne ønsker at laget skal vinne. For å bli best, trenger klubbene de beste spillerne. Lønningene blåses opp. Betalingsviljen er der og kontoene åpnes.
Siden det blir større inntekter av flere kamper, drives det rovdrift på spillerne. I gamle dager var det en kamp hver lørdag pluss noen få til. Nå spiller de største klubbene flere kamper hver uke. Dette gjør spillerne utsatt for skade. De får ikke hvilt og trent nok mellom kampene.
I tillegg så må spillerne spille landskamper. De kan ikke bare nekte. Spillere sendes stadig hjem fra slike samlinger med skader. Her er et eksempel og her er et til, begge fra samme klubb i høst. Nå gis det innimellom en kompensasjon, men det dekker ikke kostnadene for klubbene.
Landslagene driver med ren snylting. Hvis de vil ha spillerne i mange uker hvert år, så får de betale spillernes lønn i den perioden. Det er bare rett og rimelig. Klubbene bør ikke betale for spillere som er avgitt til landslagene. Selvsagt kan spillerne gi avkall på lønnen i landslagsperioden, men det bør være en frivillig sak.
Bosmandommen gav spillerne rett til sitt eget liv når de er uten kontrakt. Nå er det på tide at landslagene slipper sitt umoralske krav på spillerne og sin økonomiske snylting på klubbfotballen.
