Det siste året har vært ganske ille på mange måter. Noe av det verste for mange av oss er reisestoppen som har hindret oss å reise til andre land. Vi må ikke glemme at dette er normaltilstanden for store deler av verden.
Hvis man er født med en sølvskje i munnen, det vil for eksempel si i Norge, har du i årevis kunne reise fritt i hele verden. Noen land krever et visum som stort sett går ganske enkelt å skaffe til veie.
Så kom koronaen. Vi ble med rette lei oss og forbannet over at vi ikke lenger bare kunne sette oss på et fly og reise dit vi ønsket. Det krenket vår frihet til å reise.
Det gir imidlertid også grunn til å heve blikket og reflektere litt.
Det er nemlig slik det alltid er for mennesker født å svært mange land. De har et permanent forbud mot å reise til de fleste land. Enten det er flytting eller ferie, så er det enten forbudt eller sterkt begrenset.
De blir diskriminert på grunn av landet de tilfeldigvis er født i. Det er urettferdig. Ikke i betydningen at vi skal ha dårlig samvittighet. Det er ikke vår skyld. Vi skal kose oss med velstand og reiser. Det vi imidlertid ikke har rett til er å forby dem den samme friheten som vi i utvalgte land har.
Mennesker har lett for å finne på unnskyldninger for å akseptere urett. Listen er lang. Jeg skal ikke ta den i denne artikkelen. Du bør imidlertid tenke over om det er rett å nekte mennesker grunnleggende friheter på grunn av landet de bor i.
Det å reise innad i et land eller til et annet land krenker ikke rettighetene til noen andre mennesker. Det er en frihet som bør utvides til å gjelde hele menneskeheten. Ikke kun for oss som er født på riktig sted!
