Den store saken på Unge Venstre var vedtak av en ideologisk hoveduttalelse med tittelen Liberalismen for en ny tidsalder. Denne slo fast noen ideologiske prinsipper og presenterte praktiske konsekvenser på saker som er viktige for ungdomsorganisasjonen.
Det var engasjert debatt. Skal man avskaffe eksamen? Skal man ha stemmerett fra fødselen? Skal alle ytringer være lov? Bør unge få lov til å melde seg inn i religiøse organisasjoner? Bør man begrense antall perioder for stortingsrepresentanter? Bør man fase ut bruk av dyr i industriell produksjon? Bør velferdsordninger være universelle eller behovsprøves? Jeg kommer tilbake til disse spørsmålene.
Det er interessant hva som diskuteres, men det er like viktig hva som ikke diskuteres. Hvilken politikk som går gjennom uten endringer.
Liberalisme og ideologi
For Unge Venstre er frihet «å ha sikret et sett med valgmuligheter». De fortsetter med å slå fast at «frihet [er] handlingsmakt som må fordeles likt mellom alle borgere i et samfunn.» Samtidig kan vi lese om at det er «individet som står i sentrum» og at alle «skal selv få avgjøre hvordan de vil leve livene sine, så lenge det ikke innskrenker andres frihet.»
I valget mellom den mer utjevnende tolkningen av liberalismen og fokuset på individets rettigheter har man altså ikke bare inntatt en mellomposisjon, men sagt ja takk til begge deler. Formuleringene er runde nok til å kunne tolkes i ulike retninger. Et forslag om å bytte ut ordet liberalisme med sosialliberalisme fikk imidlertid kun et par håndfuller med stemmer. Marcus Holst-Pedersen som har ledet arbeidet med hoveduttalelsen, kritiserte forslaget på følgende måte:
– Hvis du må presisere at liberalismen er sosial, så har du en selvtillitsproblem.
I underpunktet om fremskritt trekkes en klar linje mot konservatismen. Unge Venstre har vilje til å forandre og har stor tro på innovasjon i et liberalt samfunn. Det er imidlertid også tydelig at de er optimister når det gjelder statens evne til å foreta de omfordelinger som de ønsker i samfunnet. De stiller ikke det maktkritiske spørsmålet om hvorvidt det er slik at det er de med ressurser som i størst mulig grad er i stand til å bruke statsmakten til sin fordel?
Unge Venstres grunnsyn er uansett et godt grunnlag for mange spennende debatter. Det var imidlertid nesten ingen diskusjon og forslag når det gjaldt ideologidelen på selve landsmøtet. Det var den praktiske politikken som engasjerte. Og der var det selvsagt også mye ideologi involvert.
Hva ble vedtatt som liberalismen i praksis?
Det er interessant å følge debatter i Unge Venstre. Folk er ikke redde for å ta tak i upopulære ting. Ane Breivik som var innstilt som ny leder, foreslo å innføre en moderat studieavgift for høyere utdanning. Det var ikke populært i salen. Timo Nikolaisen som er innstilt som 1. nestleder, tok frem sitt forslag om stemmerett fra fødselen. Heller ikke et synspunkt med stor støtte i salen. Kanskje i prinsippet, men ikke når de skulle stemme frem praktisk politikk. Slik er det jo ofte. Samtidig så behandles uenighet på en respektfull måte. Det er stor takhøyde i ungdomspartiet, og begge ble valgt senere på dagen.
En av sakene som det var mye debatt rundt var eksamensordningen med flere alternative forslag. Mange ville ha med i uttalelsen at man skulle fjerne eksamen og karakterer i skolen. Her var det mange gode innlegg med svært ulike synspunkter. Alt fra saklige argumenter rundt praktiske sider ved droppe karakterer til mer retoriske innfallsvinkler.
– Det er ikke slik at man bør kunne søke seg inn til høyere utdanning ved hjelp av en egenpresentasjon bestående av smilefjes og hjerter.
Det endte imidlertid med at man vedtok forslaget om å stryke hele punktet.
Hele forslaget til uttalelse ble debattert og med over 90 endringsforslag pluss dissenser, var det mye å holde styr på. Alt behørig presentert i et regneark, noe som normalt ville vært ryddig. Forslagene kunne vært sortert etter forslagsnummer, sidetall eller linjenummer. Jeg aner ikke hvordan de var sortert, men det var ikke etter noen av disse kriteriene. Det var ganske forvirrende. Da Kjartan Almenning ankom som ordstyrer under votering, så tok han tak i kaoset og rettet det opp slik at voteringene skjedde i en naturlig rekkefølge.
Det var mange som engasjerte seg i debatten om stemmerettsalder. Det ble etterhvert klart at forslaget om å sette denne lik den kriminelle lavalder hadde stor oppslutning. Dette ble den samlende løsninger for mange som absolutt ikke ville ha den ved fødselen. Man fant et fast holdepunkt mot hovedargumentet om at aldersgrenser er vilkårlige. Dette ble da også vedtatt med stort flertall.
Jeg merket meg at det var svært populært å komme med kritikk av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Disse partiene var ikke populære og spesielt var man lite imponert over deres klimapolitikk. Min retoriske favoritt var denne fra Vebjørn Arff:
– Olja Borten Moe.
En stor del av hoveduttalelsen handlet for øvrig om klima og miljø. De er alle opptatt av dette, men det går en skillelinje mellom dem som er idealister og de som er opptatt av mer realistiske økonomiske tilnærminger. Jeg tror at begge sider fikk noen seiere hver når det gjaldt hva som ble vedtatt, men jeg har ikke nok innsikt i nyansene i Unge Venstre til å være sikker.
Den mer pragmatiske siden vant imidlertid en klar seier i dissensen om dyrehold. Ønsket om å fase ut industrielt dyrehold ble avvist og i stedet vedtok landsmøtet å «legge til rette for at dyr ikke lider».
Når det gjaldt velferdsstatens utforming var det en kamp om de skulle være universelle eller om de skulle behovsprøves. Ganske mange ville ha det helt universelt, få ville ha kun behovsprøving, mens det store flertallet ville ha litt av begge deler. Forslag kan imidlertid inneholde litt av hvert som ikke nevnes i debatten og som kanskje ikke alle ser. Rett etter vedtaket var det pause og idet to passerte meg på vei ut sa den ene:
– Der ble borgerlønn vedtatt uten at noen merket det.
Han mente nok at forslaget inneholdt ordene «en universell grunninntekt».
Et forslag om «å begrense antall perioder en borger kan sitte som folkevalgt på Stortinget falt». Etter dette ble det votert over alternative forslag knyttet til ytringsfrihet. Jeg hadde i debatten merket meg at flere argumenterte for begrensinger når det gjaldt hatefulle ytringer, mens ingen tok ordet til fordel for full ytringsfrihet. Siden det siste er et synspunkt som jeg tidligere har erfart har hatt betydelig støtte i Unge Venstre, spurte jeg flere erfarne delegater hva de trodde det skyldtes.
Det var ulike argumenter som dukket opp. Unge Venstre hadde beveget seg i takt med samfunnet for øvrig. Det var heller ikke en viktig sak for dem som mente det, i motsetning for dem som følte seg rammet av hatefulle ytringer. Disse hadde et helt eget engasjement mot ytringer som ble oppfattet som et demokratisk problem. Det ble påpekt at mange som forsvarer alle ytringer ikke er særlig sympatiske og det vil være belastende å bli koblet opp mot dem. Det var også en som påpekte at det for ytringsfrihet var svært firkantet i formen, mens de mer moderate forslagene var rundere.
Voteringen viste at kun omlag ti av omkring 90 delegater stemte for full ytringsfrihet. Forslaget som ble vedtatt var imidlertid ikke det om hatefulle ytringer, men et annet som la vekt på andre forhold. Dette var det som ble vedtatt:
«Samtidig er det visse ytringer som truer andres frihet til å ytre seg. Ytringer som oppfordrer til vold, kan lede til fysisk skade på andre. Ytringer som sterkt nedverdiger et annet menneskes verdi, kan påføre alvorlig psykisk skade. Derfor ønsker Unge Venstre å verne samfunnet for slike ytringer. Terskelen for at noen kan bli dømt skal være høy.«
Den siste dissensen i programmet handlet om å sette en aldersgrense for innmeldelse i religiøse organisasjoner. Et stort flertall var mot dette, og avtroppende leder Sondre Hansmark presenterte den mest retoriske setningen i den anledning.
– Mitt navn er Sondre og min gud er liberalismen.
