Joe Bidens upopularitet bidro til at Glenn Youngkin vant guvernørvalget i Virginia. Valget er en god indikasjon på at republikanerne trolig tar over majoriteten i Kongressen i 2022.
Glenn Youngkins seier i Virginia er oppløftende nyheter for republikanere som forutså en nedgående spiral post-Trump. Mange, meg selv inkludert, så for oss at partiet ville havne i en langvarig, uutholdelig skvis som følge av Trumps dominerende innflytelse i partiet. Det har ikke vært en enkel oppgave for republikanske kandidater å forholde seg til en splittende president som har heftig støtte fra en høylytt minoritet, men som blir intenst mislikt av mange velgere – ikke bare partiske demokrater.
Dette har vært et overhengende problem for GOP; kandidater som har talt Trump i mot har blitt marginalisert, mens kandidater i vippestater og i urbane forsteder har tapt terreng. Denne tendensen så man tydelig i kongressvalgene 2018 og 2020, da republikaneren tapte stort i Huset.
Det var derfor viet stor nasjonal oppmerksomhet rundt guvernørvalget i Virginia, en historisk vippestat som har blitt stadig blåere. Bush er siste republikanske presidentkandidat til å vinne staten tilbake i 2004, og Trump tapte Virginia med hele 10 prosent mot Biden i 2020. De to foregående guvernørene var begge demokrater, Ralph Nortan (2018-2022) og Terry McAuliffe (2014-2018), som var Youkins demokratiske motkandidat.
Tungvekteren McAuliffe gikk til komiske lengder for å klistre Trump til Youngkin. I frustrasjon over Youngkins armlenes avstand til Trump, var det McAuliffe som gikk over i fantasiens verden. «McAuliffe var så desperat etter at Youngkin og Trump skulle drive valgkamp sammen, at når det ikke skjedde fant McAuliffe simpelthen opp et valgkampevent som ikke eksisterte», meldte Politico like før valget. «Det var en løgn. Trump var ikke i Virginia og han drev aldri valgkamp sammen med Youngkin.»
I konservative kretser har Youngkins hårfine balanse mellom å ikke assosiere seg med Trump uten å frastøte støttespillerne allerede blitt en modell til etterfølgelse for GOPs post-Trump æra. Youngkin fokuserte på en bred saksorientert kampanje og han tok eierskap i kulturelle skillelinjer, som Covid-19 og skolepolitikk, på en mer fornuftig måte enn Trumps populisme. Han forholdt seg avbalansert overfor journalistenes forsøk på å vippe han av pinnen ved å gjøre hans forhold til Trump en sentral del av kampanjen.
Dermed fikk Youngkin Trumps støtte, uten at demokratenes forsøk på å stemple han som en Trumpist var troverdig. (Man gjør forøvrig noe ting riktig når den neo-konservative dinosauren Bill Kristoll gir sin støtte til demokraten McAuliffe fordi han kun støtter “non-trump Republicans”.) Hvis demokratene skal ta med seg én lærdom til mellomvalget i november 2022, så er det å ikke overspille Trump-kortet. Da fremstår de fort grunne og visjonsløse.
Demokratene må heller håpe på et mirakel som kan gjøre noe med deres egen presidents dalende popularitet. I Virginia mente 54 prosent av velgerne at presidenten gjør en dårlig jobb, mot 45 prosent som støtter Biden. Andelen «sterkt i mot» presidenten gir imidlertid et bedre inntrykk av Bidens upopularitet; 46 prosent av velgerne i Virginia oppgå at de «strongly disapprove» av Bidens jobb, mot bare 26 prosent som svarte «strongly approve».
Dette reflekterer en bekmørk nasjonal trend for Biden og hans administrasjon; approval-ratingen ligger 43 prosent, mot et flertall – 51 prosent – som gir presidenten tommelen ned. Biden nærmer seg Trumps upopularitet, noe som forteller at den politiske splittelsen i USA vedvarer.
Biden tynges fra flere fronter, ikke minst inflasjon, Afghanistan, Covid-19 og gjennomslag i Kongressen. Jeg mistenker også at det ikke akkurat skaper en bølge av entusiasme at Biden fremstår rimelig lost. Man skal ikke legge for mye i ett valg, selv om dette er et del av et større stemningsskifte (bekreftes også i det jevne men ennå uavgjorte guvernørvalget i New Jersey). Valget i Virginia gir imidlertid en pekepinn på at republikanerne har gode odds til å vinne nasjonale valg – både det kommende mellomvalget og presidentvalget – i tiden etter Trump.
