I en dom fra Høyesterett torsdag strammer domstolen inn politiets svært vide tolkning av muligheten til å inndra førerretten for bil med bakgrunn i cannabisbruk utenfor trafikken.
Politiet har rutinemessig inndratt førerretten hjemlet i manglende edruelighet, selv om bilfører ikke har ført bil i påvirket tilstand. Det har fremstått som en ren sanksjon for cannabisbruk, og vitner kanskje om et vel konservativt institusjonelt syn på rusmiddelbruk i politietaten. Norsk Narkotikapolitiforenings høyst tvilsomme rolleblanding (og manglende inngripen fra politietatens side) når de ikler seg politiets uniformer og autoritet for å fremme private ståsteder i offentligheten underbygger samme inntrykk.
Det kan virke som politiet mener det er viktig at dette høyst politiske spørsmålet avgjøres i favør av fortsatt streng narkotikalovgivning, og politiet uttalte seg tilsvarende konservativt i høringen til rusreformutvalgets rapport.
Det er naturligvis enhvers rett å mene hva man vil om narkotikalovgivningen, men for politiets del kan man få inntrykk av at utbredte private ståsteder i etaten lekker ut i gjennomføringen av politiets offisielle gjerning. Det er et svært uheldig inntrykk som kan bidra til å svekke tillit over tid. Etaten synes å være i holdningsmessig utakt med resten av samfunnet.
I forbindelse med SIANs godt planlagte påtenning av Koranen i Kristiandsand for et par år siden, var lokal politimester krystallklar på vernet om ytringsfriheten etter spørsmål fra media. Flere politikere var mindre forbilledlige i grenseoppdragning mellom ytringsfrihet og hatprat, og politidirektøren grep inn gjennom en hemmelig operasjonsordre, der hun fastslo at politiet skulle gripe inn for å hindre skjending av religiøse symboler. Også her virket politiet å gå nokså langt inn i politiske vurderinger i forvaltningen av etatens bruk av tvangsmakt.
Politietatens ledelse virker å ha problemer med å balansere sitt operative samfunnsoppdrag med vurderinger av politisk art. Høringsuttalelsen fra politiet i anledning rusreformutvalgets rapportfremleggelse er tross en saklig tone nokså konsekvent negativ til foreslåtte liberaliserende tiltak på rusfeltet, og fremstår etter gjennomlesning som en ubalansert argumentsamling for videre bruk av straff og tvangstiltak. En politimann i utvalgets mindretall går så langt som å påpeke at politiets oppklaringsprosent vil synke dersom enkle narkotikasaker fjernes fra politiets bord.
Vi får trøste oss med at Høyesterett virker å ha bedre gangsyn på området.
