Du møter dem i trafikken, på butikken, skolen, jobb eller byen. De kommer i alle farger og fasonger, men de har et vesentlig fellestrekk: de blir fornærmet! De blir fornærmet fordi du sier eller gjør ting som oppfattes hensynsløst, selvom du har gjort en nøye helhetsvurdering som tilsier at fremgangsmåten din er effektiv, fornuftig og kanskje tilogmed etisk dersom man studerer litt mer enn bare overflaten. Den fornærmede ser sin egen situasjon og hvordan du fikk vedkommende til å føle seg. Det vedtas derfor at du er en egoistisk drittsekk som bare turer på som det passer deg. Høres dette kjent ut?
Av og til kan det være vanskelig å identifisere de lettkrenkede. Faktisk er ytterst få av dem konfronterende. Du kan likevel kjenne dem igjen på et alvorstungt blikk, demonstrativ gjengjeldelse av ulemper, unnvikende atferd eller kanskje flau latter i forbindelse med noe følelsesløst og rasjonelt som du sa.
Selvfølgelig kan det også hende at du er en drittsekk og at de som møter deg på sin vei har god grunn til å være sinte. Men mange har en grunnleggende misantropisk innstilling som går ut på at andre mennesker ikke bryr seg og følgelig er naturlig hensynsløse, og derfor vil det minste overtramp oppleves som svært tungt. Det kan være helt upersonlige ting som folk blir krenket av, for eksempel å prate optimistisk om fremtiden eller ha en åpen innstilling til stigmatiserte mennesker. De lettkrenkede blir emosjonelt opprørt over at andre ikke deler deres verdensbilde, og kan dermed kunsten om å ta upersonlige ting personlig. De jeg har snakket med forstår selv at det er galt av dem å bli sinte for slikt, men de klarer likevel ikke å styre seg.
Men før du hopper til konklusjonen om at det er de andre som har et problem, så må du forsikre deg om at det du sa eller gjorde var i tråd med normene våre. Dette er utfordrende for høyreliberale hedninger, for en del normer er kjedelige og rasjonelt sett helt meningsløse. De er heller ikke en tidløs fasit på hvordan man skal oppføre seg eller hvordan ting må være. Likevel er normene tydelig derfinerte og de håndheves svært strengt. De mest sensitive av oss ville kanskje helst ønsket at normene var enda strengere, men heldigvis er normene stive i begge retninger og stiller dermed indirekte krav til at de sensitive må tåle mer istedenfor at alle andre skal vise mer hensyn og omtanke.
Hvis du virkelig mistrives rundt mennesker som er så konfliktsky at de unngår å prate om ordentlige ting, så er det aller enkleste å holde seg unna eller eventuelt å omgås minst mulig. Miljøet for de som foretrekker en større grad av ærlig dialog og mindre vissvass er ikke så stort i Norge. Likevel kan du fint finne studiekamerater eller kollegaer som er nysgjerringe, åpne og tolerante og setter pris på en frisk brodd, men du kan ikke nødvendigvis regne med at de har de samme politiske meningene. Den spisse, upolerte men avslappede væremåten er tross alt en uttrykksform og ikke først og fremst et resultat av politiske meninger. Finn de gode vennene, for man skal ikke glemme at noen få gode vennskap alltid vil overveie de mange grå og meningsløse.
