Årets valg var et klimavalg. Klimagassutslippene har gått opp betraktelig siden den industrielle revolusjon og CO2 er blant gassene som bidrar til oppvarming av atmosfæren. De andre betydelige klimagassene er vanndamp og metan. Metan er en mye kraftigere klimagass enn CO2, så hvorfor er den ikke en del av den vanlige samtalen om klimaet?
Innenfor kjemien måler vi de ulike gassene sitt potensiale for global oppvarming, dersom de slippes ut i atmosfæren, gjennom såkalt Global Warming Potential (GWP). Flere tidligere kjølemedier typisk brukt i frysere og kjøleskap hadde skyhøye GWP-verdier, men har de senere årene blitt byttet ut med gasser som gir lavere GWP. Mange husker kanskje gruppen høy-GWP-gasser klorfluorkarboner (KFK), som spaltet ozon og nå er faset ut av markedet som kjølemedium.
Karbondioksid (CO2) er gassen alle snakker om i forbindelse med global oppvarming, men med en GWP på 1 så er et tonn metan (CH4) i atmosfæren 28 ganger så skadelig målt over en 100 års periode. Metan utgjør riktignok bare 9% av de totale klimagassutslippene i Norge, men med GWP på 28 så kan redusert utslipp av metan være et krafttiltak mot global oppvarming og langt mer effektivt enn kun å redusere CO2.
Mer enn halvparten av metan-utslippene i Norge kommer fra jordbruket. Dette skyldes hovedsakelig oppdrett av kyr og sau som går til meieri- og kjøttproduksjon. Dersom nordmenn hadde lagt om kostholdet og siktet på å halvere metanutslippet i Norge, så ville dette hatt en såpass stor effekt at vi kunne økt utslippene fra luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper med 30% og endt opp med samme resultat.
Så blir det til syvende og sist opp til de nye folkevalgte med den nye regjeringen å vurdere hvilke tiltak for klimaet som gir mest tilbake, og hvilke tiltak som koster hver samfunnet og hver enkelt minst frihet.
