Redaksjonsmedlemmene har notert litt positivt og negativt ved hvert av de ni partiene som er på Stortinget. Her kommer en kort samlet oppsummering av redaksjonens dom.
Arbeiderpartiet
«Nå er det vanlige folks tur»
For:
Et pragmatisk og solid styringsparti. Det stabiliserende partiet på venstresiden som hindrer de verste utslagene fra den kanten. Faktaorientert med flinke folk og mennesker som liker kulturelt mangfold.
Mot:
Partiet har et uryddig forhold til fagbevegelsen. De lar seg for lett påvirke av useriøse innfall fra venstresiden, noe som har blitt sterkere med Jonas Gahr Støre. Stoltenbergs økonomisk forståelse er vekk. Partiets kuvending i rusreformen var en pinlig svikt i en viktig sak. De er ikke lenger for arbeidsfolk, men for dresskledde mennesker i høyere samfunnslag.
Fremskrittspartiet
«Stopp Rødt, SV og MDG – Stem FrP»
For:
Finnes noen få liberalister der og partiet bidrar til å rydde opp i byråkrati, sløsing og tåpelige forbud. Har ofte en god intensjon om generelle liberaliseringer og en rimelig sunn politikk for næringslivet.
Mot:
Gir et feilaktig inntrykk av hva liberalisme er gjennom å beskrive seg som liberalister når man er noe helt annet. På feil side når det gjelder kulturkamp og nasjonalisme. Har en forferdelig innvandringspolitikk. Gjennomfører få liberaliseringer og har rare prioriteringer. Velger utgiftsøkninger over kutt.
Høyre
«Vi tror på Norge»
For:
Pragmatisk styringsparti som benytter seg av kunnskap fra kompetente folk for å forandre i fornuftig retning. Et godt eksempel er rusreformen. Balansert ideologi og et solid valg for folk på høyresiden. God kontakt med næringslivet.
Negative sider
Partiet har økt offentlige utgifter sterkt. De pøser ut offentlige penger til tross for valgløfter om det motsatte. De er trauste og mangler gode idéer for fremtiden. Partiet er ofte alt for verdikonservative. De oppfattes som et parti for privilegerte millionærene og pappagutta fra Bærum.
Kristelig Folkeparti
«Vi vil styrke, ikke styre familiene»
For:
Omsorg for de svake i inn- og utland. Sterkt fokus på likt menneskeverd. Forsvarere av valgfrihet i familiene, pådriver for friskoler, og holder andre partier til ansvar når politikken ikke tar hensyn til de som faller utenfor.
Mot:
Alt for verdikonservative. Partiet mistet en del av sin samvittighetsfulle venstreside da de gikk i regjering. Viser gjennom sin historie en stadig vilje til å tvinge sitt konservative moralsyn på andre – kristen formålsparagraf, motstand mot homofile ekteskap, (bio)teknologimotstand osv.
Miljøpartiet De Grønne
«Stem MDG»
For:
Hever miljøsaken effektivt i debatten, og viser et troverdig engasjement. Mange verdiliberale ståsteder og sunne instinkter, og for øvrig et friskt pust i norsk politikk.
Mot:
Fremstår for ofte lite helhetlige p.g.a. tunnelsyn i miljøsaker. Tyr ofte til pisk over gulrot. Til å være opptatt av så overgripende spørsmål bruker de forunderlig lite tid på å forstå prosessene de ønsker å endre.
Rødt
«For Rødt er kampen mot Forskjells-Norge den aller viktigste»
For:
Tar ulikhet og fattigdom på alvor, og fremstår med integritet og oppriktighet i hva de vil gjøre. Konsekvent mot krig, og partiet rommer mange åpne og interessante mennesker.
Mot:
Deres nasjonaliseringsiver og tro på egne evner til sentralstyring vil ødelegge norsk økonomi om de kommer til makten. Kaller seg fortsatt revolusjonære. Mindre talent til å finne åndsfriske løsninger på problemer, enn å peke på symptomene.
Senterpartiet
«Nær folk i hele Norge!»
For:
En desentraliserende kraft, og ofte et sunt korrektiv til politikermakt. Sterke på forsvar av eiendomsretten, infrastruktur i distriktene og en del andre fanesaker.
Mot:
Kombinerer litt for ofte det verste fra KrF og FrP, og begir seg villig ut i både kulturkamp, nasjonalisme og isolasjonisme. Tyr for ofte til lettvint populisme.
Sosialistisk Venstreparti
«For de mange – ikke for de få»
For:
Nokså pålitelig verdiliberale, og med stort hjerte for de svakeste i samfunnet. Oppriktig engasjement for rettferdighet og mot krig. Løfter tidvis saker andre glipper på.
Mot:
Blir ofte mer hjerte enn hjerne. Hang til litt lettvinte «med én gang»-løsninger og symboltiltak som føles bra så lenge man ikke regner på det (ref Roslings «urgency instinct»). Har ofte mest penger å dele ut til gode formål, men viser liten evne til å prioritere mellom ulike gode formål.
Venstre
«Vi kutter utslipp og styrker skolen»
For:
Næringsvennlig, miljøvennlig og med sunne verdiliberale instinkter som de bærer med rak rygg også når det koster. Flinke til å heve miljøsaken på borgerlig side.
Mot:
Litt for ofte et «ja til alt»-parti, som ikke evner å prioritere. De vil f eks bygge (den ulønnsome) Ringeriksbanen og flerfelts vei over et biologisk viktig naturreservat i Steinsvika. Ikke like sterke på den økonomiske liberalismen som den sosiale.
