Den siste tiden har det herjet rundt politikerne og de politiske partiene. Under valgkamp kommer alt frem i lyset. Alle historiene, alle skandalene.
Hva er det som skjer i lille Norge? Hadde dagens politikere jobbet på en alminnelig arbeidsplass hadde svært mange av dem mistet jobben. Godtar vi for mye – er vi for konforme?
Bare de siste årene har vi sett flere skrekkeksempler på misbruk av folkets tillit. Politikere som svindler til seg penger gjennom fiktive reiseregninger, triksing med adresser for å få skattebetalt Stortingsbolig, mottatte etterlønn-goder man ikke har krav på, korrupt tildeling av midler til egne partipolitiske underorganisasjoner, gaver mottatt ulovlig, bevilging av dyre partipolitiske festmiddager og bruk av Stortingets penger på private flyreiser (noen der man til og med tok med familien på «korte jobbmøter»), eller i verste fall uønsket seksuell aktivitet, trakassering eller regelrett overgrep.
Utnyttelse av frynsegoder er på ingen måte enkelttilfeller hos noen få, men et systematisk problem man ser hos et flertall av de store Stortingspartiene. Dette gjelder politikere fra både AP, V, KrF, H, SV og FrP.
Men problemet ligger ikke bare i det som er utenfor eller på grensen til lovverket, men også blant det politikerne med loven i behold bedriver. I dag er mønsteret at de folkevalgte bevilger seg selv stadig høyere lønn og godtgjørelser som resten av befolkningen pålegges å finansiere. Lønnen til Stortingspolitikere er allerede høyere enn 95 % av den øvrige befolkning. De siste ti årene har lønnstillegget for stortingsrepresentanter vært det dobbelte av gjennomsnittet for alle lønnsmottakere.
I tillegg får politikerne frynsegoder som Stortingsboliger, lukrative pensjoner, etterlønn, gratis internett og mobilabonnement, språkkurs, og dekket reiser, mat og utenlandsturer.
Hvis man lokker med store pengefordeler for å bli politiker så får man folk som er der for pengene, ikke for et genuint ønske etter å tjene folket. Politiske verv bør kanskje helst ikke føre til en lukrativ karriere med stadig mer omfattende og dyre privilegier? Jeg anser det å være folkevalgt som en tjeneste vi gjør en periode før man fortsetter sitt vanlige liv. Det bør være frivillig arbeid, slik som å være en trener for barnefotballen.
Vi kan ikke få en egen overklasse med en politiker-elite som utnytter systemet og gir seg stadig flere fordeler. Slik hører ikke et fritt og rettferdig demokrati til. Så kanskje burde vi kutte litt i politiske lønninger og privilegier slik at man tiltrekker seg de som er der for folket, ikke for seg selv?
