Partiet De Kristne (PDK) og Demokratene i Norge (DiN) er to småpartier som stiller landsdekkende dette valget. De som har gått seg litt vill i underskogen av småpartier, på jakt etter nye friske pust eller å døse avsmaken fra de større partiene, gjør muligens klokt i å lese denne artikkelen.
De to partiene PDK og DiN drøftes samtidig i denne artikkelen, fordi de er ganske nærliggende hverandre politisk, ikke fordi de er småpartier. Begge partiene er selvbeskrevet nasjonalistiske, verdikonservative, innvandringsskeptiske, klimaskeptiske og antiglobalistiske. Med det kan vi si at begge partiene også er godt posisjonert på den kollektivistiske høyresida.
Det er nok også rimelig å karakterisere PDK og DiN for fremmedfientlige og konspirasjonsteoretiske, tross at partiene selv nok ville ha seg frabedt slike beskrivelser. Selv mener jeg de beskrivelsene er innenfor det man kan forsvare. Nevnte partier går blant annet inn for egne lover (les: brudd med rettsprinsippet om liket for loven) mellom etniske nordmenn og innvandrere, og begge er helt fanatisk islamkritiske. Hva gjelder konspirasjonsteorier, snakker de begge om 5G-nett fra Kina som større trusler.
Under følger en gjennomgang av partiprogrammet til de to partiene. Dette er selvsagt ikke en oppfordring til å vurdere å stemme på noen av dem. Både PDK og DiN er liberale mennerskers mareritt. Det er kanskje bare to partier som er et mindre liberalt valg enn disse to – NKP og Alliansen – hver på sin ekstreme side av det politiske spekteret.
Partiet De Kristne
Som navnet tilsier, er PDK et kristent parti. Partiet mener at staten skal ta et aktivt ansvar for å fremme kristen tro og tanke. Hos partiets nettsted, leser vi at “det er den tusen år lange forankringen i kristendommen som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk. Troen på Bibelens Gud brakte Norge ut av vikingtidens blodige mørke og inn i frihet og trygghet for alle.”
På den sosiale delen av politikken, står PDK for ekstremt tradisjonelle konservative verdier. Skilsmisse er nesten utenkelig. Likekjønnet ekteskap er forbudt. Hustruer skal være mødre og bo hjemme.
Men dette er mer enn bare KrF på steroider. Det er på innvandring, den kristne nestekjærligheten faller om. De ønsker en meget restriktiv innvandringspolitikk. Kravene for å komme inn i landet, skal økes, klagefristen for oppholdstillatelse skal senkes og det skal bli lettere for staten å inndra oppholdstillatelse og kaste ut innvandrere. Tross mye snakk om familie, ønsker også PDK at det skal bli vanskeligere med familiegjenforeninger.
Så til viktige punkter i partiprogrammet.
Link til partiprogrammet 2021-2025 til Partiet De Kristne. Sidetallene oppgitt under henviser til dette.
(s. 6) PDK mener at den nåværende kjønnsnøytrale ekteskapsloven skal reverseres. Det betyr at de ønsker å gjeninnføre forbudet mot at likekjønnede skal få gifte seg.
De mener at likekjønnede heller ikke skal få benytte seg av adopsjon eller surrogati. I tillegg skal alle fosterhjem bare bestå av tokjønnede ektepar. Staten skal aktivt brukes til å verne om at forhold er mellom mann og kvinne, at det bare finnes to kjønn, og at dette skal være normen og idealet (implisitt motarbeide alt utenfor idealet). Disse søker politisk makt til å endre kultur, ikke bare å la det være opp til kulturen.
(s. 11) PDK er mot å tillate aktiv dødshjelp.
(s. 14) At PDK ikke er religionsnøytrale i sin politikk, kommer godt fram. De vil forby offentlig bruk av religiøse plagg som, ifølge dem, “virker undertrykkende, truende eller som er egnet til å skjule bærerens identitet.” Samt vil de forby all bruk av hijab i offentlige stillinger.
(s. 14) PDKs ønske om å “opprettholde Kirkens primærfunksjoner gjennom offentlig finansiering” er helt i tråd med de kristne kjerneverdiene deres. Legg også merke til bruk av egennavn om kirka.
(s. 23) De ønsker å likebehandle private og offentlige utdanningsinstitusjoner og gi mer statlig støtte til høyere utdanning.
(s. 31) PDK vil si nei til genmanipulert mat- og fôrvarer.
(s. 34) De er for å bistå Israel og andre land med statlig samarbeid om utvinning av deres oljeressurser.
(s. 35) PDK sier de ønsker å forby salg av kraftressurser til utenlandske eiere.
(s. 44) De vil forby reklame som spiller på sex og vold, og reklame rettet mot barn. Et steg i retningen av et mer puritansk overformyndersk samfunn.
(s. 46) PDK vil forby utstyr fra kinesiske Huawei i all offentlig bruk. Begrunnelsen for dette, omhandler 5G og er konspirasjonsteoretisk: “PDK mener 5G må stoppes i Norge inntil vi vet mer om de faktiske konsekvensene dette vil innebære for folkehelsen og miljøet.”
(s. 52) Her kommer den kristne troa inn. PDK sier de vil videreføre kriminaliseringen “av både bruk, besittelse og omsetning av all narkotika også i framtiden”, samt “styrke politi og tollvesen i kampen mot innføring av narkotika.” I klartekst: Fortsette forbudet mot rusmidler og øke ressursbruken til en tapt kamp.
Dessuten vil PDK håndheve vilkårene for skjenkebevillinger strengt og videre at det ikke skal serveres alkohol på offentlige arrangementer der barn er til stede.
(s. 60) De mener at flyktninger som er mer kulturelt lik Norge, altså kristne, skal prioriteres før andre grupper. Begrunnelsen for dette oppgis ikke.
(s. 62) PDK vil ha ulike lover for om du gifter deg med noen fra såkalt “fjernkulturelle land”. I utgangspunktet er alderen for å inngå ekteskap 18 år, men dersom du skal inngå ekteskap med en innvandrer, øker den til 24 år.
Demokratene i Norge
DiN står nesten tilsvarende like konservativt som PDK, men for dem overskygger hovedsakene deres alt annet: motstand mot EU og motstand mot islam/muslimer. Hvis du tar de minst liberale sidene av FrP og lager et parti med det som fanesaker, får du Demokratene i Norge.
Hos DiN er fremmedfiendtligheten helt tydelig. Jeg bruker ikke karakterisitikken med letthet. De vil ha en svært restriktiv innvandringspolitikk – enda strengere enn PDK – og avvikle all asylinnvandring slik at det skal bli “umulig å søke asyl på norsk jord, og asyl skal kun innvilges gjennom forhåndsgodkjennelse fra den norske stat i ekstraordinære tilfeller”. I tillegg skal opphold og eventuelle statsborgerskap som DiN mener er gitt på feil premisser, tilbakekalles. Dermed blir mange innvandrere sendt tilbake.
Økonomisk sett, er det liten forskjell på kostnadssiden av statsbudsjettet mellom DiN og de store partiene. DiN vil gjøre marginale kutt og samtidig øke flere poster i budsjettene utrolig mye. For eksempel vil de ha samme standard på veinettet mellom de største byene i hele landet som det er på hovedveiene på Østlandet og mellom Øst- og Sørlandet – og de skal gjøre det uten bompenger. I tillegg vil de rassikre alle offentlige veier. Dette kommer til å koste enorme summer, både i byggekostnader og i vedlikeholdskostnader.
På økonomisiden er det altså ingenting å juble over for liberale sjeler som ønsker å kutte i statsbudsjettene. Det er mer av det samme, men andre grupperinger som skal få av staten. Noen steder kuttes det lite til moderat, mens andre steder øker utgiftene drastisk.
Av de to partiene denne artikkelen handler om, er det DiN som klart profilmessig fremstår som det mest populistiske partiet. La meg være tydelig med hva jeg mener med det: En populist vil mene at det trenger å være en grunnleggende konflikt mellom hva enn som defineres som “folket” og “eliten”. I Demokratenes syn virker det nærliggende å tenke at de med folket mener nasjonen Norge og videre at det er visse mennesker som ikke kjemper for nasjonen Norges interesser.
Nå følger en punktvis gjennomgang av viktige deler av partiprogrammet deres.
Link til partiprogrammet 2021 til Demokratene i Norge. Sidetallene oppgitt under henviser til dette.
(s. 17) Om 5G, skriver DiN blant annet at “diktaturet i Kina krever forsiktighet. PST påpeker at Huawei’s utbygging av 5G-nett i Norge er problematisk. Samferdselsdepartementet har varslet både Telenor, Telia og ICE i et brev om å nøye vurdere fremtidige investeringer, spesielt til anskaffelser av utstyr for 5G, hvor Huawei er en stor aktør, sammen med Ericsson og Nokia.”
Jeg klarte ikke å finne dokumentasjon på at dette er sant. Det er vanskelig å ta et parti som mener dette for seriøst.
(s. 20) DiN tilskriver flere avsnitt om islam og hvor grusomt islam er. For å stoppe islamiseringen av Norge, som de mener foregår, vil de gå ut over muslimer ved å sette flere restriksjoner på dem. Blant annet sier at muslimer i større antall får samfunnsmessig innflyttelse, og ønsker å forhindre dette. Videre vil de motarbeide muslimske skikker, kultur og tradisjoner, slik som hijab og halalmat.
(s. 35) DiN er partiet for strengere straffer for alt. De mener også at den kriminelle lavalderen skal senkes ned til 12 år. Dersom en 12-åring gjør noe kriminelt, skal de straffes med en “kombinasjon av skole og disiplin i ungdomsfengsel adskilt fra eldre ungdomskriminelle.”
(s. 43) Her kommer bruddet med prinsippet mot likhet for loven sterkt inn inn. DiN mener at alle imamer (muslimske bønneledere) som kommer til Norge, skal screenes, altså skilles ut spesifikt og kontrolleres. Videre skal alle moskeene i Norge kun ha prekener på norsk, og alle som skal preke eller undervise Islam skal ha statlig godkjennelse. Det bryter mot helt elementær trosfrihet.
(s. 45) De ønsker gratis tannhelse, eller statlig finansiert tannhelse. Tannhelsen skal gå under folketrygden på samme måte som fastlegeordninga.
(s. 49) I likhet med PDK, ønsker DiN å sette kristendommen i en særstilling. Det innebærer rent konkret å gjeninnføre kristendomsfaget i skolen. Videre vil de innføre et forbud mot hijab på barneskolen, presumtivt uten at det om det brukes frivillig eller ei.
Dette er et forbud som blir å ramme mange muslimske jenter som går med hijab av egen frie vilje.
(s. 51) Økt statlig støtte til topp- og breddeidrett.
Flere utgifter for staten, betyr flere avgifter.
(s. 56) DiN ønsker å fortsette og sterkere håndheve forbudet mot polygami. Det samme ønsker de å gjøre med søskenbarnekteskap. De legger ikke skjul på at dette er politikk rettet mot innvandrere. De skriver at søskenbarnekteskap og polygami (flerkoneri) “er utbredt blant fremmedkulturelle immigranter i Europa, og også deres etterkommere.”
(s. 57 og s. 58) De går inn for mer importavgifter på utenlandske varer.
Konsekvensen av dette, er dyrere mat.
(s. 59) DiN vil styrke Odelsloven og Odelsretten. Begrunnelsen deres for å ønske dette, er at Odelen har med norsk tradisjon å gjøre.
(s. 62) DiN har her viet et helt avsnitt til klimaskepsis og nøre opp under konspirasjonsteorier mot anerkjent og velbegrunnet klimaforskning i regi av IPCC gjennom å fremstille klimadebatten som politisk styrt, fremfor vitenskapelig styrt. De prøver å å fremstille det hele som en slags sammensvergelse, hvor alt fra politikere til media og forskere er en del av dette. DiN selv synes å være den lille minoritet som har sett lyset.
(s. 67) Som nevnt overfor, mener DiN at veinettet mellom de største byene skal ha samme standard som hovedveiene på Østlandet og mellom Øst- og Sørlandet. Dessuten vil de rassikre all offentlig vei.
Den tenkelige prislappen på noe slikt, er vanvittig. Slike kostnader er nødt til å dekkes opp av mer skatter og avgifter. Med dette, er spikeren i kista for at DiN ikke er et kutt-utgifter-parti, men et øk-utgiftene-parti.
