Ap går mest tilbake, men er størst. Venstre får sitt sterkeste resultat noensinne. FrP går overraskende mye frem og blir nest størst. Rødt og MDG sliter markant. SP bare går litt frem.
Resultatene sammenlignes med 2017, men trenden blant unge endrer seg så raskt at det kan være like relevant å sammenligne med resultatet i 2019. Uansett er det mange overraskelser i årets skolevalg.
De fleste vet nå at ble Ap størst, selv om partiet gikk mest tilbake. Dessuten er det en rekord å være størst i fire skolevalg på rad. Det må sies å være blind lojalt og vilt på spin overfor media når AUF fremhever sin 2021-seier og rekord, til tross for den markante tilbakegangen fra 2017. For å plage AUF og Ap litt: I 2017 trodde alle at Ap skulle vinne stortingsvalget og Støre bli statsminister. Årets skolevalgresultat er altså en tilbakegang på 4,4 prosentpoeng sammenlignet med 2017, da Ap altså tapte det ekte stortingsvalget.
Årets vinnere er utvilsomt FrP med en fremgang på 3,7, mens Venstre fikk en fremgang på 3,2 og SV med en fremgang på 2,7 – alt sammenlignet med skolevalget i 2017. Det er selvfølgelig et ekstra pluss for FrP å bli større enn Høyre. Kan det være at slagordet «drill, baby, drill» har markert FpU som kontrære i forhold til partiene som har ridd høyt på målingene efter at FNs klimarapport ble lagt frem i starten av valgkampen?
Unge Venstre gjorde det veldig bra i 2019, men årets resultat er tidenes beste for den liberale ungdommen og en markant fremgang fra 2017-valget. På meningsmålingene og i medlemstilgang er det MDG som har hatt størst gevinst av FN-rapporten, men blant ungdommen er Venstre langt større enn MDG. I 2019 var det Unge Venstre som brøt den nasjonale lydmuren med den omstridte legalize it-kampanjen, som ble sensurert mange steder i skolevalgkampen. Nå står hele Venstre samlet bak rusreformen, som Ap, SP og FrP sørget for å stemme ned tidligere i år. Når vi vet at Venstre har større andel unge velgere, og større andel som bestemmer seg sent i valgkampen, kan årets skolevalgresultat være velkomment drivstoff i valgkampinnspurten. Som de sier i Unge Venstre: Fremtiden er grønn, liberal og radikal.
Det meste går på skinner for SV i årets valgkamp. Med sitt slagord om miljø og rettferdighet konkurrerer SV med Rødt og MDG om unge velgere på venstresiden. SV er det tredje største partiet og det eneste partiet på venstresiden som går frem, mens både Rødt og MDG går tilbake. Dette må være en sterk oppmuntring for Audun Lysbakken og hans kadre.
Årets tapere er Høyre med en tilbakegang på 1,6 prosentpoeng, KrF med 1,2 og Rødt med 1,1. For KrF utgjør tilbakegangen en tredjedel av oppslutningen i skolevalget i 2017. Ingen kan være i tvil om at KrF sliter i årets valgkamp, selv om unge langt fra er partiets målgruppe. For de som husker tidligere tiders resultater er 13,5 prosent ingen imponerende oppslutning for Høyre. Trøsten ligger nok ikke i at partiet tross alt er tredje størst ved skolevalgene, men at den rødgrønne bølgen ikke er så kraftig blant ungdom som tidligere spådd. Distriktsopprørets fanebærer Senterpartiet har en nokså beskjeden fremgang, og ender på 8 prosent. For både SP, MDG og Rødt må skolevalgresultatet gi grunn til eftertanke.
I rubrikken «Andre» er det mange partier samlet. De minste partiene oppnår samlet 4,1 prosent, en tilbakegang på 0,7 prosentpoeng. Størst blant partiene som ikke får egen søyle i diagrammene er det antisemittiske partiet Alliansen med 1,4. Piratpartiet får 1,2. Det nye partiet Sentrum, som skulle ta velgere som mener KrF og Venstre har sviktet, må anses som en flopp med sin oppslutning på 0,3 prosent. Partiet Nei til Bompenger oppnår 0,4 prosent, Partiet De Kristne oppnår 0,2 prosent og Demokratene får 0,3 prosent.
Liberalistene kan umulig være fornøyd med sitt resultat i skolevalget, med kun 0,3 prosent. Partiet har størst oppslutning i Innlandet (Oppland og Hedmark) og Rogaland, begge med 0,8 prosent.
En mandatfordeling basert på skolevalgresultatet ville gitt rødgrønt flertall, men kun med 88 mandater for Ap, SV og SP. Altså uten MDG og Rødt inkludert. Men dette resultatet kan gi indikasjoner på at Støre kan få problemer med å skaffe flertall for sitt regjeringsalternativ.
Det er verdt å merke seg at valgdeltagelsen er på lave 68,7 prosent, en nedgang fra 83,5 prosent i 2017 og 81,2 prosent i 2019. Det er rett og slett den laveste valgdeltagelsen i et skolevalg siden 1997. Et alarmerende tegn. Kanskje et signal om at årets valgkamp ikke har klart å vekke engasjementet blant ungdom?
Det vil naturligvis være store variasjoner fra fylke til fylke, og det kommer jeg ikke inn på i denne artikkelen. Det kan være verdt å gå inn på resultatoversikten for de ulike fylkene, rett og slett for å se hvordan f.eks distriktsopprøret som SP har surfet på har materialisert seg i oppslutning.
