20.august lanserte den kristelige dagsavisen Vårt Land en valgomat med egen vri; ved å kartlegge dine verdier finner de din velgertype, og gir anbefaling om partier som passer med dette.
Vårt Land har definert hele 16 ulike velgertyper. Du kan lese om disse her, og finne ut både hva som karakteriserer den enkelte velgertypen – og hvilke partier denne velgertypen passer for. Byradikaleren illustreres av SV-leder Audun Lysbakken, og de som havner i denne kategorien anbefales å stemme SV, Rødt eller MDG. Urbansosialisten illustreres med Rødt-leder Bjørnar Moxnes, og de som havner i denne kategorien anbefales å velge Rødt eller Ap. Urbanisten illustreres med Høyres Heidi Nordby Lunde, og anbefales å stemme Venstre, Høyre eller MDG. Bygdeoptimisten anbefales å stemme Venstre eller KrF, og illustreres av Venstres ordfører Alfred Bjørlo.
«Verdian» – handler det bare om religion?
Vårt Lands innfallsvinkel er kanskje naturlig for en kristelig dagsavis, men jeg merker at jeg provoseres. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik fra KrF snakket alltid på sin dialekt om «verdian». Med et dobbelt budskap: Det handler om kristelige verdier. De som ikke lander på disse verdiene er materialistisk innstilt, og ikke så opptatt av verdier. Men det er fortsatt mulig å være både ateist, sosialist og liberal med et verdibasert samfunnssyn. Den store forskjellen er at man ikke går til religionen for å finne svarene på alle spørsmål. Og alle saker i politikken kan ikke finne svar gjennom religion.
Testen inneholder 25 spørsmål, og svaralternativene er Helt/litt ueinig, verken/eller, litt/heilt einig
Spørsmålene i Vårt Lands valgomat
«I dag gjer vi altfor lite for å gjere det mogleg for folk å bu i heile landet.»
Mitt svar: Heilt ueinig
Helt siden 1945 har Norge brukt store summer på å sikre spredt bosetting og subsidiere folk som bor i distriktene gjennom overføringer over statsbudsjettet. Politikken er feilslått. Folk flytter til de store byene og bynære områder, uten at det følger penger med til f.eks å utvikle kollektivtrafikk etc.
«Om du måtte velje, kva plass ville du helst bu?» (illustrert med bilder av 1) by og 2) land
Mitt svar: By
Som person trives jeg best i by. Det har noe med både det praktiske i at det er kort avstand og gode transportmuligheter til jobb, kulturtilbud og annet man trenger eller ønsker i livet. Det betyr ikke at jeg ikke kunne bodd utenfor en by, eller ikke ser de kvaliteter som finnes i å bo nær naturen. Ulf Lundell synger godt om de mulighetene det gir. Såfremt man klarer å fri seg fra Bygdedyret.
«Å skattlegge formuene til de som startar og eig bedrifter i Noreg, er i praksis det same som å skattelegge nye arbeidsplassar.»
Mitt svar: Heilt einig
Jeg har ingen tro på at politikere og byråkrater kan peke ut lønnsomme næringer eller bedrifter. Myndighetenes oppgave bør være å lage generelle rammebetingelser som sikrer likebehandling. Å skattlegge næringslivet for hardt hindrer etablering og vekst for nye bedrifter, og kveler initiativ som er nødvendig for å skape arbeidsplasser.
«Å bu same stad heile livet er for kjedeleg for meg. Helst vi eg bu i fleire ulike plasser i løpet av livet, og gjerne også nokre år i utlandet.»
Mitt svar: Heilt einig
Det er naturlig å flytte på seg, både for å finne jobb og det gode liv for seg og sine nærmeste. Hva det innebærer kan hverken familie, venner eller myndigheter definere for deg. Å flytte på seg gir også nye impulser i livet.
«Prinsipp og verdier er vel og bra, men til sjuande og sist er det viktigaste å velje dei mest praktiske løysingane for samfunnet.»
Mitt svar: Heilt ueinig
Dette er en verdibasert valgomat, og nettopp verdier og prinsipper bør ligge til grunn både for eget liv og når de folkevalgte skal lage lover. Slik unngår man forskjellsbehandling, uforutsigbarhet og nepotisme.
«Å redusere økonomisk ulikskap i Noreg er ei av dei viktigaste utfordringane som må løysast dei neste åra.»
Mitt svar: Heilt ueinig
Norge er et av de samfunn i verden der (økonomiske) verdier, rettigheter og muligheter for å skape seg et godt liv er likest fordelt i hele verden. Det er dessverre altfor få politikere som snakker om konsekvensene av individuelle valg. Det viktigste i et velferdssamfunn er å ta vare på folk når de trenger hjelp. Det beste utjevning av forskjeller er å sikre muligheter gjennom rett til utdannelse, og et sosialt sikkerhetsnett. Det er viktig at de aller fleste evner å stå på egne ben og ta vare på seg selv. Slik sikrer man at velferdsordningen er tilstrekkelig for de som trenger det når de trenger det. Ikke som en generell omfordeling fra alle til alle.
«Skal vi sikre velferdsnivået for dei neste generasjonene, må det å sikre fortsatt høg økonomisk vekst i Noreg vere ei viktig politisk prioritering.»
Mitt svar: Litt ueinig
Økonomisk vekst må ta hensyn til klima og miljø. Uten dette hensynet undergraver vi som lever nå mulighetene til de som kommer efter oss. Samtidig er det forskjell på folks behov. Om du blir lykkelig av materielle goder eller gode opplevelser som ikke trenger å koste så mye eller sette fotavtrykk i miljøet er opp til deg å finne ut av. Søken efter lykke er individuell, og lykke trenger ikke innebære å bruke mer.
Klimakrisa er så alvorlig no, at vi ikkje lenger kan løyse ho utan at det betyr at vi må gjere nokre reelle offer – både som nasjon, og i våre eigne liv.»
Mitt svar: Litt einig
Begrepet «offer» høres litt drastisk ut. Det er viktig å prissette goder, slik at man ikke overforbruker noe fordi det ikke koster noe. Om vi legger om til bruk av mer miljøvennlige energikilder, mer miljøvennlige transportformer, eller gjør det dyrere å forurense betyr ikke det nødvendigvis at man ofrer noe. Det betyr at man betaler prisen for sine valg, og kan velge mer miljøvennlige alternativer.
«Fordi Norge har tent seg rikt på olje og gass, har vi eit større ansvar enn andre land for å stoppe klimakrisa. Vi må også vere villig til å ta imot fleire menneske på flukt frå klimaendringar.»
Mitt svar: Litt einig
Problemet med dette utsagnet er at man blander to ulike temaer, som likevel kan henge sammen. Siden Norge produserer olje og gass, bør vi ta et ansvar overfor klimaet ved å utvikle miljøvennlige alternativer til fossile brensler. Men det betyr ikke at land som f.eks Kina har noe mindre ansvar for å finne alternativer til sine kullkraftverk. Hvem som er flyktninger er et definisjonsspørsmål, og denne definisjonen har endret seg noe over tid. At mennesker kan bli nødt til å flykte pga utslag av endret klima er åpenbart. Spørsmålet er hvordan man skal løse en slik situasjon. Det kan ikke Norge gjøre alene.
«Det er viktig å ha reglar og system i samfunnet, men det er heilt greit å strekke dei reglane litt i møte med enkeltskjebnar.»
Mitt svar: Litt einig
Dersom man kommer til at de reglene som eksisterer på et område er utilstrekkelige i møtet med menneskers virkelighet, er ikke svaret nødvendigvis å tøye reglene – men å endre dem. Regler kan ikke vare evig bare fordi de er laget.
«Som forvaltarar av skaparverket har menneskeslekta eit ansvar for å ta vare på livet på jorda, i langt større rad enn vi gjer i dag.»
Mitt svar: Litt einig
Begrepet «skaperverket» er et religiøst begrep som kan forkludre hvordan folk svarer på denne påstanden. Det er åpenbart at det er mennesket som må ivareta livet på jorden. Fugler, dyr, fisk eller planter kan ikke gjøre det.
«Folk i dei store byane i Noreg forstår lite av korleis verdiane i landet eigentleg blir skapt.»
Mitt svar: Heilt ueinig
Denne påstanden er en grov nedvurdering av folk som bor i by. Det handler ikke om hvor du bor, men hva du vet og forstår om samfunnet rundt deg. Ta EØS-avtalen som et eksempel. Folk i Rødt, SV, SP og Demokratene vil fjerne avtalen, men veldig mye av norsk næringsliv er avhengig av å eksportere sine produkter. Det er ikke slik at velgerne i de nevnte partiene bor i store byer..
«Kall meg elitist om du vil, men fleirtalet har slett ikke alltid rett. Særleg når det gjeld god smak.»
Mitt svar: Verken eller
Dette er en håpløs påstand å ta stilling til. Hva er det flertallet ikke alltid har rett i? Begrepet «god smak» kan handle om kultur, frisyrer eller arkitektur.
«Det er viktigare at velferdsordningane hjelper så mange som mogleg, enn at dei er heilt skreddersydd kvar enkelt sine behov.»
Mitt svar: Litt ueinig
Såkalt universelle velferdsordninger kan bli for omfattende. Hvis velferdsordninger målrettes mer mot de som trenger bistand fra det offentlige kan folk komme ut av en vanskelig situasjon, eller få hjelp til å mestre livet. Men universelle velferdsordninger skjuler at de aller fleste vil kunne klare å mestre egne liv, hvis de får anledning til det.
«Skal vi halde fram med å styrke velferdsstaten vår, må dei som har mest, betale meir skatt.»
Mitt svar: Heilt ueinig
Venstresiden har klart å skape seg et hegemoni på begrepet rettferdighet. Men hva er rettferdighet? Koster det mer å ha skoleplass til Kjell Inge Røkkes barn enn mine? Sykehustjenester, bibliotek, veier, t-baner? Neppe. Skulle man bruke samme logikk i matbutikken skulle Røkke betale X ganger mer for kneipbrødet enn meg, fordi han tjener så mye mer enn meg. Det ville neppe mange godtatt (hvis det gjaldt dem selv). Så hvorfor skal det gjelde betaling av skatt og dermed finansiering av de velferdsgoder vi alle skal nyte godt av?
«Kristendommen er..» Mitt svar:.. heilt uvesentleg for meg (alternativene: sjølve fundamentet i det norske samfunnet, ein viktig del av den norske kulturarven, opium for folket).
Dette er det eneste spørsmålet der svaralternativene er å fullføre setningen i påstanden. Her kunne jeg valgt å svare at kristendommen er en viktig del av den norske kulturarven (åpenbart), men jeg tror at valgomaten er laget slik at det ville gitt et galt utslag. Med mitt svar mener jeg at det ikke er kristendommen som avgjør hvilke verdier og prinsipper jeg legger til grunn for mitt liv.
«Til sjuande og sist må norske politikarar ta vare på norske interesser, akkurat som politikarar i andre land tek vare på sine interesser.»
Mitt svar: Litt ueinig.
Igjen en problematisk påstand. Hva er «norske interesser»? Noen vil sikkert si at Norge ikke skal importere noe annet enn det som er strengt nødvendig. Hvis andre land sa det samme, ville neppe Norges eksportnæringer få solgt mye. Her er det bare å filosofere, og «greie ut» som det het i oppgavene på skolen.
«Norg må gjere vår del for klimaet, men uten at det blir dyrare straum, at det blir dyrare å køyre bil, eller at vi skal få dårleg samvit for å reise på flyferie eller for å ete kjøt.»
Mitt svar: Heilt ueinig
Hvis strømmen kommer av fossile brensler, eller fossekraft fra nedbygget natur, er det skadelig både for klima, natur og miljø. Hvis bilen er bensin- eller dieseldrevet likeså. Hvis du bor i by er det kanskje upraktisk å la masse areal brukes til veier og parkeringsplasser. Noe av det viktigste Norge kan gjøre for klimaet er å sette en pris på forurensende adferd, og oppmuntre til grønne valg.
«Vi burde bruke meir tid på å diskutere viktige verdispørsmål, slik som til dømes abort eller bioteknologi.»
Mitt svar: Litt einig
Ja, man kan gjerne diskutere etiske dilemmaer ved abort, men det fjerner ikke prinsippet om at det må være kvinnens avgjørelse. Det er mange muligheter i bioteknologien, og det er fornuftig med debatt om hvordan disse mulighetene skal benyttes. Debatt er bra, så lenge konklusjonen ikke er klar på forhånd. Det er ikke sikkert de religiøse vil oppleve mer oppslutning til sitt syn, selv med mer debatt. Det viser reaksjonene på KrFs gjennomslag for innstramninger i Abortloven.
«Det er uansvarleg å gå inn for klimatiltak som kan føre til at norske arbeidsplassar blir lagt ned.»
Mitt svar: Heilt ueinig
Det er vel bedre å ta ansvar for å utvikle arbeidsplasser som ikke ødelegger klimaet, enn å holde fast ved løsninger som ødelegger klimaet.
«Det er feil at private selskap kan ta ut overskot på tenester som mine skattepengar betalar for.»
Mitt svar: Heilt ueinig
Dette er et veldig ideologisk spørsmål. Enten skal alle tjenester staten bruker skattepenger på være produsert av folk ansatt i det offentlige, eller så å det en tydelig grensedragning til for hva staten egentlig skal ha ansvaret for å betale for.
«Eg kan gjerne besøke ein storby i ny og ne, men eg kunne aldri ha budd der over lengre tid.»
Mitt svar: Heilt ueinig
Dette er et individuelt valg, men også en påstand som indikerer at det kun er utenfor byene at man kan leve gode, meningsfulle og verdifulle liv.
«Det er betre å la fornybar energi produsert i Noreg komme norsk industri til gode, enn å eksportere straumen for å hjelpe andre land med deira fornybarmål.»
Mitt svar: Litt einig
Her burde jeg kanskje svare at jeg i en eller annen form er uenig. Energi bør ikke subsidieres. Dette har ikke bare med miljø å gjøre, men også med f.eks sikkerhetspolitikk. Hva vil det si om europeiske land blir avhengig av russisk kullkraft?
«Det er kvaliteten på tenestene som er det viktigaste, ikkje om det er det offentlige, eller privat aktørar som driv dei.»
Mitt svar: Litt ueinig
Som i et tidligere spørsmål handler dette om ideologi. Hva skal staten drive med? Hvordan oppnår man best mulig kvalitet på tjenestene som produseres? Jeg mener at god kvalitet kommer av å stille krav, og at ulike produsenter konkurrerer om å levere gode tjenester. Offentlige monopoler, som er konsekvensen av å fjerne såkalte «velferdsprofitører» eller fritt brukervalg, vil ikke ha de incentiver som oppmuntrer til best mulig kvalitet på tjenestene.
«Når ein bur i ein stor by, blir ein meir tolerante overfor folk som har andre haldningar, religion eller utsjånad enn ein sjølv.»
Mitt svar: Heilt ueinig
Igjen et spørsmål med fordommer – denne gang mot folk som ikke bor i by. Jeg vil hevde at det er kunnskap, verdier og holdninger som avgjør hvor tolerant du er som menneske – ikke hvor du bor.
Mitt resultat – ingen overraskelse
Min velgertype ble urbanisten, godt foran alle andre. Anbefalt partivalg er Venstre, Høyre og MDG. Altså i tråd med alle andre valgomater jeg har testet foran årets stortingsvalg. Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen, bortsett fra påstanden om at jeg ikke er så veldig opptatt av ideologi.
Det er heller ikke noen overraskelse at jeg er lengst unna velgertyper som «byggaren» (Ap, SP), «hestehandlaren» (Sp, FrP, KrF) og «ordføraren» (Ap, SP).
1. Urbanisten 76% V/H/MDG
2. Gladliberalisten 63% Høyre/Venstre
14. Ordføraren 33% AP/SP
15. Hestehandlaren 33% SP, FrP og KRF
16. Byggaren 21% Ap/SP
Velgertypene:
Byradikaler: Audun Lysbakken (SV). Anbefalt partivalg; SV, Rødt og MDG
Klassisk urbansosialist: Bjørnar Moxnes (Rødt). Anbefalt partivalg: Rødt og Ap
Miljøadvokaten: Hulda Holtvedt (MDG). Anbefalt partivalg: MDG og SV
Gerhardsenungdommen: Eigil Knutsen (Ap). Anbefalt partivalg: Ap og Rødt
Urbanisten: Heidi Nordby Lunde (H). Anbefalt partivalg: Venstre, Høyre og MDG
Tradisjonalisten: Michael Tetzschner (H). Anbefalt partivalg: Høyre og KrF
Gladliberalisten: Mathilde Tybring-Gjedde (H). Anbefalt partivalg: Høyre og Venstre
Markedsentusiasten: Sivert Bjørnstad (FrP). Anbefalt partivalg: Høyre og FrP
Bygdesosialisten: Hege Lothe (SV). Anbefalt partivalg: SV og Ap
Industriromantikeren: Bjørnar Skjæran (Ap). Anbefalt partivalg: Ap og Rødt
Ordføreren: Hadia Tajik (Ap). Anbefalt partivalg: Ap og SP
Byggeren: Ola Borten Moe (SP). Anbefalt partivalg: SP og Ap
Bygdeoptimisten: Alfred Bjørlo (V). Anbefalt partivalg: Venstre og KrF
Bunadshøyre: Silje Hjemdal (FrP). Anbefalt partivalg: Høyre, FrP og SP
Klimakapitalisten: Ida Lindtvei Røse (KrF). Anbefalt partivalg: Høyre, Venstre og KrF
Hestehandleren: Marit Arnstad (SP). Anbefalt partivalg: SP, FrP og KrF
Tidligere artikler i serien om medias valgomater 2021:
