Guri Melby (V) hadde sin første partilederdebatt under Arendalsuka, og forsvarte Venstres politikk med et økende behov for klimavennlige løsninger og en bærekraftig avgiftspolitikk med liberale elementer. For en uke siden deltok hun på Politisk kvarter, hvor hun ble spurt om hvorfor velgerne har så lite tro på Venstre. Hør episoden på NRK her.
Astrid Randen. Foto: NRK. Guri Melby. Foto: Venstre
Venstre er et parti som har ligget nær sperregrensen i lang tid, og nyere målinger som viser en oppslutning mellom 3 og 5 prosent er derfor ikke helt uventet. Likevel er ikke Venstre partiet med de mest lojale velgerne eller de mest populære valgløftene, og dermed vil oppslutningen svinge i takt med etterspørselen på sosialliberal politikk. Melby tror Venstre nok en gang skal klare sperregrensa på 4 prosent oppslutning, og satser på en ny regjering under Erna Solberg.
Ser for seg en sentrum-høyre-regjering
Ideologisk sett så skulle man kanskje tro at en liberal politiker med mål om mer markedsøkonomi og en friere kultur skulle ønsket et regjeringssamarbeid med Høyre og FrP. Dette ettersom Venstre, Høyre og FrP utgjør partiene med en tydelig referanse til klassisk liberal idétradisjon og standpunkter deretter. I år ønsker derimot Venstre en mindretallsregjering bestående av Venstre, Høyre og KrF, som søker støtte fra enkelte opposisjonspartier i utvalgte saker som legges frem for Stortinget.
Dagens regjering har ved flere anledninger fått gjennomslag på Stortinget med hjelp fra FrP, men søkte også støtte fra venstresiden da rusreformen ble lagt frem.
Vil ikke stille ultimatum
Selvom Venstre er det partiet på norsk høyreside som snakker mest om klimapolitikk, så vil ikke partiet stille ultimatum og potensielt felle en borgerlig regjering som vil drive med videre oljeleting. MDG har på sin side sagt at de vil stille ulitimatum, men Melby mener et slikt standpunkt er skadelig for den grønne politikken ettersom det vil sette miljøpartiene på gangen istedenfor å sitte rundt regjeringsbordet og styre landet mot 1,5?-målet i Parisavtalen. Selvom antall oljelisenser har økt under Erna Solbergs regjering så påpeker Melby at Venstres deltakelse i regjeringen har vernet Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeleting.
I Venstres valgprogram for 2021 står det at de vil øke CO2-avgiften fra 590 kroner til 2000 kroner per kilo, noe som vil kunne gi utslag på prising av drivstoff, flybilletter og produkter fra lite miljøvennlige produsenter. Likevel byr regjeringens budsjett for 2020 og 2021 på avgiftslettelser, blant annet veibruksavgiften, som kan kompensere for økt CO2-avgift.
På spørsmål om Venstre vil stille ultimatum om dumping av avfall i Repparfjord, svarer Melby at Venstre ikke vil stille ultimatum men at de er sterkt imot dumping av avfall i fjorden.
De liberale sakene
Venstre ønsker også avgiftslettelser på typiske Tax Free-varer, slik at man ikke trenger å dra på utenlandsreise for å gjøre gode kjøp. De har ikke diskutert hva en slik endring vil bety for tax-free-kvotene på alkoholholdige drikkevarer, og Norge kan derfor i praksis ende opp med en langt mer romslig kvote enn det som gjelder i dag. De vil åpne for konkurranseutsatt eldreomsorg der det bidrar til mangfold, og tillate flere privatskoler selvom den offentlige skolen skal være hovedregelen. Venstre er mot fraværsgrensen og fjerne abortnemda som slår inn i svangerskapsuke 12.
Venstre vil endre boligpolitikken radikalt ved å endre rentefradraget på boliglån, slik at færre tar opp store lån hovedsakelig for å investere og tjene penger på bolig. Ved å endre på kravet om egenkapital håper Venstre at unge kan komme seg inn på et boligmarked som hverken preges av kunstig høye boligpriser eller som styres av noen få hender.
Med direkte spørsmål om Venstre er for legalisering av cannabis så er Melby tydelig på at Venstre er for avkriminalisering på bruk. Dermed er de ikke det mest radikale partiet på ruspolitikk, med MDG som er for legalisering av cannabis og Liberalistene som går inn for legalisering av alle rusmidler.
Likevel oppleves Venstres valgprogram for 2021 som en helhetlig og ny sosialliberal kurs for Norge. Det gjenstår å se om det er nok borgerlige velgere som både er grønne og liberale til å få Venstre over sperregrensen. Et gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger viser at partiet er i en stigende trend, noe som gir partiet gode muligheter til å bikke 4-prosent oppslutning.
