Visste du at størrelsen på norsk økonomi er ca 3.000 milliarder kr (BNP fastlandet, 2019). Og at statsbudsjettets utgiftsside er på rundt 1.500 milliarder kr – altså rundt halvparten av BNP.
I valgkampen nå blir vi fortalt mange uriktige påstander om at det er mindre penger til fordeling til «gode formål», fordi de rike angivelig har stukket av med alt. La meg derfor minne om at statsbudsjettets utgiftsside i 2015 var på ca 1.155 milliarder kr, og BNP fastlandet samme år var 2.620 mrd kr.
Les disse tallene igjen – statens utgifter økte med ca 350 milliarder kroner på få år og økt sin andel av norsk økonomi. Det er derfor helt meningsløst når de røde og «grønne» partiene later som staten har blitt fattig, og at skatter og avgifter derfor må økes kraftig. De bør heller bruke energien på å diskutere hvordan vi bedre kan prioritere de enorme beløp staten har.
Merk også et annet, og enda viktigere moment. I valgkampen lover mange av disse røde og «grønne» partiene mer velferd og materielle goder til så og si alle grupper. Samtidig lover de å innføre en «miljøpolitikk» som reduserer økonomisk vekst. Ja, mange av de sier verdens økonomiske velstand samlet sett må reduseres.
La oss ta de på alvor. I et globalt perspektiv er Norge en av verdens mest velstående land. Vår økonomiske verdiskaping per innbygger (BNP per capita) er ca 4 ganger høyere enn det globale gjennomsnittet. Det er tall fra Verdensbanken og er justert for ulik kjøpekraft i landene.
Ergo – dersom den globale økonomiske velstanden samlet sett har nådd et toppunkt, og videre utvikling nå handler om å fordele den jevnere mellom verdens innbyggere – da må norsk økonomisk velstand reduseres med ca 75 %. Vi snakker ikke om at lønnsoppgjørene må være «nøkterne» de neste årene – vi snakker om dramatiske kutt.
I den norske politiske debatten skapes det et inntrykk av at man kan få «likevekt» mellom fattig og rik, dersom man skattlegger de veldig rike litt mer. Vel, tenk over det. Norsk fastlandsøkonomi er på rundt 3.000 mrd kr. Dersom vi kutter den med 75 %, betyr det at norsk økonomi over tid må reduseres til ca 750 mrd kr. Gode venner – da holder det ikke å skattlegge de rike litt mer og fordele de pengene til verdens fattige. Vi er faktisk der at vi både må fjerne alt i BNP som ikke ligger under statsbudsjettet, og i tillegg kutte ca halvparten av statsbudsjettet (fra 1500 mrd kr til 750 mrd kr). Og i et slikt scenario vil statsbudsjettet representere 100% av norsk økonomi.
Vet du hva – dette er både galskap og helt urealistisk. Kan jeg minne om «de gule vestene» i Paris, eller protesterende ungdom under den arabiske våren. Om hvordan vanlige folk reagerer når deres fremtidstro og økonomiske sikkerhet rammes. Dersom man ønsker spille hazard med vårt demokrati, så er det bare å prøve seg. Men jeg kommer til å kjempe imot. Ikke fordi jeg mener vi kan ignorere miljøspørsmål eller ressursutfordringer – men fordi jeg ikke tror at sosial uro og autoritære styreformer løser noe som helst. Selv «miljøpolitikere» og aviskommentatorene må ta innover seg alle faktorene som spiller inn i vårt samfunn, ikke bare brolegge fremtiden med gode intensjoner.
Jeg tror den teknologiske utviklingen vil være hovedtilnærmingen for å løse de utfordringer verden har med ressurstilgang, energiproduksjon og uønsket forurensing. Jeg støtter at vi som samfunn må stimulere en slik teknologiutvikling, men jeg tror ikke på dommedagsscenarioene som så brukes til å «rettferdiggjøre» dramatiske inngrep i våre samfunn, vårt styresett eller den globale maktfordelingen. Og jeg er overbevist om at vi ikke løser noen ting ved å legge ned norsk oljenæring, mens verdens øvrige kullbaroner og oljesjeiker kan øke sin produksjon (minner om at Europas kullforbruk har økt så langt i år).
Jeg håper derfor at det er noen journalister der ute som stiller noen kontrollspørsmål til de politikerne som skal «redde verden», kutte materielt forbruk globalt, men samtidig lover mer til alle. Det henger ikke sammen. Hovedproblemet er at de kan gjøre enormt mye skade med sine «gode intensjoner». Derfor må vi ta debatten på alvor.
