Det er interessant hvor mange selvutnevnte ledere, for de av oss som enten befinner oss eller har befunnet oss i den lavere del av inntektsskalen, som tror de snakker for oss alle der ute. Felles for dem synes å være at de krever makt til å bestemme over absolutt alle. For vårt beste, selvsagt.
Av og til lurer jeg på om vi alle ikke befinner oss i en slags tåkerus av stockholmsyndrom der vi hyller staten, bukker og graver for almissene vi ærbødigst blir tildelt, og akker oss over tanken på hvor fælt vi ville hatt det om ikke mor Erna og far Støre hadde passet på oss. Vi glemmer ofte at hver eneste krone våre politikere deler ut har de først tatt fra oss. I prosessen har de betalt både seg selv og en skokk med godt betalte byråkrater for privilegiet.
For noen år siden kalkulerte man i Finansdepartementet at effektivitetstapet lå på minst 20 %. Men pytt, bedre enn at vi beholder pengene selv, ikke sant? I Norge betaler vi ca dobbelt så mye i skatter og avgifter per innbygger som de gjør i Finland og Sverige. Summen har vokst dramatisk på få år. Noen har klart å lure velgere til å tro at vi betaler mindre under den såkalte «blå» regjeringen til Erna Solberg. Tallene viser likevel at ingen regjering har økt offentlig sektor mer siden 1980.
Dobbelt så dyrt er dobbelt så godt?
Men da har vi vel dobbelt så gode skoler, sykehus og sykehjem som våre naboland? Og helsekøene burde jo være langt kortere med langt lavere andel feilbehandling og døde som følge av manglende behandling? Nei, skulle du sett: enten er våre lavskattnaboer på samme nivå, eller til og med bedre!
Vi betaler altså dobbelt så mye for tilsvarende eller dårligere tjenester!
Det er nesten så man skulle tro at det ikke var noen direkte sammenheng mellom kvaliteten på offentlige tjenester og nivået på skatter og avgifter som betales inn. I så fall skulle en jo nesten tro at det er våre politikere og byråkrater som ikke er spesielt gode til å forvalte vår verdiskapning.
Men den slags kan jo umulig stemme! Vi har jo blitt godt opplært til å vite at den norske modellen er uovertruffen og den direkte årsaken til både levealder, høy inntekt og gode offentlige tilbud. Men den slags detaljer er vel ikke så viktig. Bare se på norskamerikanerne som må holde ut med forferdelige forhold i det grusomme USA. Hvor folk, i følge norske politikere og journalister, dør i gatene og hvor knapt noen får helsehjelp ved behov.
Interessant nok er det gjort en del forskning på nettopp slikt vi typisk ser på for å vurdere suksess i et lands befolkning som gjennomsnittlig levealder, kriminalitet, utdannelse, kjøpekraft, arbeidsledighet osv. Her burde vel det norske sosialdemokrati virkelig vise seg frem eller hva? Dessverre ser man at etterkommere av norske utvandrere faktisk gjør det like bra eller bedre på alle disse områdene som de av oss som bor her til lands i dag. Og jo lengre tilbake i tid vi går, jo større blir forskjellene.
Ingen magisk oppskrift
Det er nesten så man skulle tro at vi ikke sitter på noen unik hemmelighet her oppe i Nord, og at det er helt andre faktorer som har skapt velstandsvekst og fremgang her. Mange snakker til stadighet om grådighet og stygge karakteristikker i retning av velbemidlede, uavhengig av om verdiene er skapt eller kommet via statlige overføringer, på en måte som aldri ville blitt akseptert om det ble sagt i retning av andre minoriteter. Prøv selv å erstatte «de rike» med hvilken som helst gruppe mennesker, for eksempel i talene fra Youngstorget på 1. mai, så ville det skapt oppstandelse uten like blant både folk og media.
Har du litt ekstra på konto er det visst fritt frem. Det de andre av oss ikke skal tåle, i følge de samme, klarer vi visst mirakuløst å utholde med en gang man har litt ekstra kronasjer. Materialismen lenge leve? Mon tro hvem som er de mest grådige? De som ønsker å bestemme mer over de verdier de selv har skapt, på fredelig og frivillig vis ved å tilby kundene noe som for dem er langt mer verdt enn pengene de betalte inn, eller de som ønsker å bestemme hvordan andre skal leve og attpåtil frata dem store deler av deres verdiskapning.
Selv er jeg av den oppfatning at individer skal få leve sine liv i fred, uavhengig av tykkelse på lommebok, tro, etnisitet, kjønn, legning og alt annet så lenge de lever sine liv i fred og fordragelighet.
Jeg skulle ønske at flere gjorde det samme og innså at verdiskapning ikke er et nullsumspill.
