Det er åpenbart at Nettavisen har forsøkt å ta Rema 1000-slagordet «Det enkle er det beste», men det er kanskje ikke det beste for å veilede velgere som er i tvil om partivalget sitt.
Nettavisens partitest har tatt med alle 19 partiene som stiller liste ved stortingsvalget. Det er bra. Testen inneholder 24 spørsmål, men svaralternativene er ja og nei. Her er det ikke rom for nyanser eller tvil. Personlig mener jeg at det blir galt. Valg av parti er ikke nødvendigvis enkelt. Det kommer an på om man er mest enig med et parti, men f.eks liker dårlig regjeringsalternativet partiet er en del av.
Det er også negativt at man bare får vite at man er enig med kun ett parti. Man får ikke vite hvem som er nærmest det partiet man er mest enig med, og heller ikke graden av enighet man har med partiet man ender opp med. Står det mellom f.eks Venstre og MDG – eller SV og MDG – får man ikke hjelp av denne testen.
Siden dette er den fjerde valgomaten/partitesten foran stortingsvalget 2021 jeg skriver om, kan det hende du kjenner igjen begrunnelsen for noen av svarene. At Dagbladet, Aftenposten, NRK og Nettavisen har såpass mange av de samme temaer/spørsmålene viser at det er stor grad av enighet om hvilke temaer som kommer til å være aktuelle i årets valgkamp.
Netteavisen har skrevet om sin partitest her.
Her er Nettavisens spørsmål, med mine svar og begrunnelser:
Bør Norge ta imot flere flyktninger enn i dag? Mitt svar: Ja
Dette er et tvilsområde for meg. På den ene side har Norge nok penger til å ta imot flyktninger. Norge trenger arbeidskraft. Utfordringen er Norges evne til å integrere personer på flukt, og likeledes flyktningenes vilje og evne til å bli integrert.
Bør vi innføre flere tiltak for å redusere bruken av bil? Mitt svar: Ja
Bilbruk bør reduseres der det er mer miljøvennlige, plasseffektive transportmetoder. For eksempel i byene. Det er slett ikke sikkert det er mulig
Bør Norge samarbeide mindre med EU? Mitt svar: Nei
EØS-avtalen er veldig viktig for norsk økonomi, og mye lovgivning og konkurranseregulering kommer via EU. I tillegg har Norge samarbeid med EU også utenfor EØS-avtalen.
Bør Norge fortsatt være medlem av NATO? Mitt svar: Ja
I en tid der Russland er en aggressiv nabo er det fornuftig å ha en tilknytning i en sikkerhetsallianse. Det er som å ha forsikringen i orden. Det er ikke hver dag det brenner eller er innbrudd i boligen din, men er du uforsikret av den grunn? Derimot er jeg motstander av NATOs out of area-prinsipp. Det beste langsiktige arbeidet mot krig er å bygge ned betydningen av grenser, styrke respekten for menneskerettigheter og utbredelse av demokrati og frihandel.
Bør vi fortsette med vaksinepass? Mitt svar: Ja
Det er ikke noe opplagt ideologisk svar på dette spørsmålet. For å kunne gjenåpne samfunnet og gi folk muligheten til å reise både i forbindelse med jobb og fritid, mener jeg vaksinepass er en praktisk ordning. Når mange nok er vaksinert kan ordningen kanskje avvikles innenlands.
Bør skattene på inntekt økes? Mitt svar: Nei
Jo høyere skatter, jo mindre frihet får den enkelte til å foreta egne prioriteringer for eget liv. Fremfor å diskutere kun skattenivå bør man diskutere innretningen på og hensikten med skattene.
Bør flere private få drive barnehager og skoler? Mitt svar: Ja
Det viktigste er ikke hvem som produserer men at kvalitet og omfang av tjenesten er som forutsatt. Konkurranse mellom ulike produsenter er sunt, også når tjenesten er skattefinansiert. Det er også en del av den enkeltes valgfrihet å velge bort tjenester produsert av det offentlige.
Bør vi slutte å lete etter olje? Mitt svar:Ja
Norge bør slutte å lete efter olje, fordi Staten har nok penger. En fortsatt oljesmurt økonomi er til hinder for nødvendig omstilling av norsk næringsliv, og slanking av velferdsstaten tilpasset flere mål; at folk i størst mulig grad skal stå på egne ben og ikke være avhengig av statlige velferdsordninger, at velferdsordningene skal være dimensjonert efter hva folk er villige til å betale i skatt. Omstillinger i offentlig sektor er avhengig av at pengestrømmen til det offentlige begrenses.
Bør vi beskytte den kristne kulturen i Norge sterkere? Mitt svar: Nei
Religion og politikk bør holdes adskilt. Det må være opp til den enkelte å ivareta de verdier man anser som viktige. Norge er et flerkulturelt samfunn, noe som også bør gjenspeiles ved et livssynsnøytralt lovverk.
Bør det være fritt behandlingsvalg på sykehus i Norge? Mitt svar:Ja
Monopoler er et onde, spesielt offentlige fordi lovgiverne også er aktører gjennom det offentlige eierskapet – og dermed kan gi seg selv fordeler. Konkurranse er sunt fordi det skaper målbare incentiver for å levere bedre produkter/tjenester.
Bør det bli vanskeligere å ansette folk midlertidig? Mitt svar: Nei
Bedrifter bør ha mulighet til å teste ut kandidater før fast ansettelse, og til å ta «topper» i produksjon av varer/tjenester. Å ha mange fast ansatte er dyrt, og det blir komplisert og opp-/nedbemanne efter sesongvariasjoner. Samtidig gir det både unge, personer med delvis arbeidsevne og studenter mulighet til å jobbe for en periode, selv om man ikke er på utkikk efter en fast jobb. Og man kan prøve seg i ulike bransjer og yrker.
Bør vi bruke mer offentlige penger på distriktene? Mitt svar: Nei
Til tross for enorme summer over offentlige budsjetter helt siden 1945 for å sikre spredt bosetting, fortsetter flyttestrømmen til store byer generelt og til Oslo/det sentrale Østlandet spesielt. Sannheten er at folk i og rundt de store byene finansierer spredt bosetting, men disse pengene trengs for å sikre nødvendig infrastruktur (som f.eks infrastruktur for transport og offentlige tjenester) i og rundt de store byene. Overføringssystemet bør baseres på objektive kriterier, og distriktspolitiske tiltak bør synliggjøres på en helt annen måte i statsbudsjettet.
Bør det være straff for å ha narkotika til eget bruk? Mitt svar: Nei
Dette går rett til kjernen av rusreformen. Der narkotikabruk skaper en avhengighet som gjør at man ikke kan føre et forholdsvis normalt liv, bør man få hjelp. Ikke straff. Brukerdoser handler om eget bruk, ikke å selge videre for å få fortjeneste. Å avkriminalisere bruk vil også frigi politiressurser til efterforskning av drap, ran, voldtekt, overgrep, innbrudd etc
Bør det strammes inn hvor mye kommuner kan ta i eiendomsskatt? Mitt svar: Ja
Kommunene får mesteparten av sine inntekter over statsbudsjettet, men Norge har kommunalt selvstyre og kommunene burde derfor selv få avgjøre sitt aktivitetsnivå og dermed også skattenivået. På den annen side bør lokale folkevalgte være flinkere til å prioritere lovpålagte oppgaver, og dermed begrense skattebyrden for innbyggerne.
Bør bompenger fjernes? Mitt svar:Nei
Brukerfinansiering av tjenester er et fornuftig prinsipp. Hvis hensikten med bompenger er å betale en vei, kan bompengene avvikles når veien er nedbetalt. Men bompenger bidrar også til å regulere unødvendig bruk av bil. Når en tjeneste prissettes vil det bidra til å redusere overforbruk.
Bør fordelene for elbil forlenges? Mitt svar: Ja
Selv om Norge ligger i verdenstoppen i andel elbiler er andelen av totalantallet biler liten. Ikke alle kan bruke kollektivtrafikk, men å bruke elbiler vil redusere støy og utslipp.
Bør retten til abort utvides? Mitt svar:Ja
Abortloven bør liberaliseres, og nemdsystemet avvikles. Derfor bør grensen for selvbestemt abort settes til uke 18. Det er adgang til abort inntil uke 18, men fra uke 12 må kvinnen møte for en egen nemd. Dette er en sak som er blitt aktuell pga innstramningen i Abortloven som Erna Solberg lokket KrF med for å få dem inn i regjeringen. Borgfreden om abort ble brutt, og efter vårens programbehandlinger og landsmøter vil det være flertall på Stortinget for å fjerne nemdene og utvide grensen for selvbestemt abort.
Bør kommuner og fylker få lov til å oppheve sammenslåing? Mitt svar: Ja
Det er mange problemer med måten både kommunereformen og regionreformen ble gjennomført på. Det er en avveining mellom å 1) gi reformene tid til å virke, 2) ressursene som er brukt på reformen opp mot f.eks geografiske avstander (Troms/Finnmark) eller unaturlige sammenslåinger (Viken). Efter min mening er både kommune- og regionreformen dårlig planlagt og gjennomført, men sannsynligvis er det ikke flertall i Stortinget for en reform av lokal- og regionalnivået på en måte som er hensiktsmessig å gjennomføre.
Bør kommunene ha lov til å innføre utslippfrie soner? Mitt svar: Ja
Den enkelte kommune bør selv ha friheten til å vurdere virkemidler for å oppnå bedret luftkvalitet og reduksjon av utslipp. Det er ikke sikkert at det som er god politikk i Oslo og Bergen er det i Alta og Måløy.
Bør arveavgiften innføres igjen? Mitt svar: Nei
Arveavgift er en skatt på død. Den som dør har betalt skatt av det vedkommende har tjent og spart opp gjennom livet, og også på det som er kjøpt (moms). At dette skal beskattes på nytt fordi det skifter eier, er urimelig.
Bør vi fortsatt satse på vindkraft på land? Mitt svar: Ja
Skal Norge komme ut av oljealderen bør det stimuleres til produksjon av miljøvennlige alternativer.
Bør det være mulig å få asyl i Norge? Mitt svar: Ja
Det som er viktig i asyl- og flyktningepolitikken er at det er en menneskerett å søke asyl. Men så lenge det ikke er mulig å søke lykken gjennom arbeidsinnvandring vil det komme mange som søker asyl på feil grunnlag. Derfor er det viktig at man ser hele utlendingspolitikken i sammenheng. En mer liberal holdning til arbeidsinnvandring vil redusere presset på asylinstituttet.
Bør det innføres flere folkeavstemninger i Norge? Mitt svar: Ja
Selv om Norge i hovedsak har et representativt politisk system, kan flere saker avgjøres ved folkeavstemning. For eksempel skattenivået lokalt. Dersom en kommune trenger å bygge skoler, barnehaver eller vurderer å bygge kulturhus kan innbyggerne få ta stilling til dette. Grunnleggende rettigheter eller forpliktelser gjennom internasjonale avtaler bør ikke være gjenstand for folkeavstemning.
Bør Norge si nei til ACER – EUs energimarkedspakke? Mitt svar: Nei
Energimarkedet bør være friest mulig. Monopoler er et onde. Energimarkedet stanser ikke ved landegrensene.
Resultatet ble:
Om valgomaten til NRK (02.juli)
