Første gang jeg tok NRKs valgomat fikk jeg overraskende nok MDG som nr 2. Efter å ha tatt den flere ganger viser det seg at spørsmålene varierer. Så det kan være farlig å stole på det første resultatet du får. Det er positivt at NRK også anbefaler deg å sjekke ut andre partier enn de som er på Stortinget.
NRKs valgomat er den tredje jeg tester for Liberaleren foran årets stortingsvalg. Du finner lenke til artiklene om de to foregående nederst i artikkelen.
I NRKs valgomat har du færre svaralternativer enn i Aftenposten. Du kan bare være veldig eller litt enig – eller uenig. Du kan ikke svare at du er i tvil, men du kan hoppe over inntil fem påstander. Efter hvert svar får du opp en grafikk som viser hvilke partier som mener det samme som deg, før du går videre til neste påstand i valgomaten. I tillegg får du opp en kort oversikt med argumenter for og mot påstanden.
I motsetning til Dagbladet og Aftenposten gir NRK deg en oversikt over graden av enighet med alle partiene på Stortinget, og det anser jeg som positivt. Når du får opp resultatet får du også en oversikt over hvor du plasserer deg i forhold til samtlige partier på seks ulike temaer. Det kan minne litt om «The political compass», bortsett fra at du og alle partiene er plassert på en linje. Av mine 24 svar er det kun 11 spørsmål som er fordelt på de seks kategoriene.
Vanskelig å stole på denne testen
Hvis svarene dine gjør det vanskelig å skille mellom noen partier, får du noen flere spørsmål på slutten. Da er de partiene du er mest uenig med, tatt vekk. Her kunne jo NRK laget en grafikk som sa «nå står det mellom disse partiene», eller noe sånt. Jeg stusset først over at det dukket opp ulike spørsmål. Når jeg leser forklaringen/veiledningen trodde jeg at jeg hadde forstått dette. Men når jeg tar testen en gang til, og sjekker opp mot spørsmålene jeg fikk forrige gang viser det seg at nye spørsmål ikke dukker opp tilslutt i testen, men tvert imot underveis. Denne gang svarte jeg på 24 påstander, hvorav to var helt nye. Fem påstander jeg hadde svart på tidligere dukket ikke opp denne gang. Derfor finner jeg det vanskelig å stole på denne testen, uten å ta den flere ganger.
Vanskelig valgomat for de som står mellom flere partier
Jeg har veldig klare meninger om de fleste temaer, men i denne testen har jeg vært litt enig eller litt uenig i hver tredje påstand. Det betyr at litt andre svar på disse spørsmålene kunne gitt en annen rekkefølge på hvilke partier jeg er mest enig med. Men jeg er jo ikke garantert å få de samme spørsmålene neste gang jeg tar testen – så jeg måtte bare bestemme meg for å ta testen og så legge ut akkurat de påstandene jeg tok stilling til denne gangen.
Her finner du de 24 påstandene jeg svarte på denne gangen, og begrunnelser med konklusjon:
- Erna Solberg bør fortette som statsminister
For meg er politiske prinsipper og saker viktigst. Jeg valgte derfor å hoppe over dette spørsmålet.
- Jeg er bekymret for at dagens skattenivå øker forskjellene.
Det viktigste med en velferdsstat er et sterkt gulv, for de som faller utenfor, ikke som omfordeler for alle. Den franske liberalisten Bastiat skrev at «staten er den fiksjon hvor alle lever på alles bekostning». En stat der alle skattlegges for alt mulig av omfordelingshensyn betyr at folk ikke har frihet til å gjøre egne valg med egne penger. Jeg er mot f.eks. formuesskatt og arveavgift, men for å skattlegge forbruk. Konklusjonen blir derfor at jeg er helt uenig i denne påstanden.
- Flere private bedrifter bør få drive barnehager, skoler og sykehjem.
Det viktigste er ikke hvem som produserer men at kvalitet og omfang av tjenesten er som forutsatt. Konkurranse mellom ulike produsenter er sunt, også når tjenesten er skattefinansiert. Jeg er derfor helt enig i påstanden.
- De rikeste fikk for mye hjelp under koronakrisa.
Dette er et tvilsspørsmål. På den ene siden burde de største private bedriftene kunnet tære på formue og aksjekapital istedenfor å løpe til staten. Dersom de hadde sagt opp eller permittert ansatte ville disse fått støtte av det offentlige uansett. Jeg synes det er en vanskelig vurdering, men ender med at jeg er litt enig i påstanden.
- Norge trenger en streng innvandringspolitikk.
Søken efter lykke er individuelt, og Norge trenger arbeidsinnvandring for å opprettholde velferdsstaten, spesielt når politikerne smører økonomien med oljepenger fremfor nødvendig omstilling og slanking av skattefinansierte velferdsordninger. Jeg er derfor helt uenig i påstanden.
- Jeg mener vi bør slutte å lete etter mer olje nå.
Norge bør slutte å lete efter olje, fordi Staten har nok penger. En fortsatt oljesmurt økonomi er til hinder for nødvendig omstilling av norsk næringsliv, og slanking av velferdsstaten tilpasset flere mål; at folk i størst mulig grad skal stå på egne ben og ikke være avhengig av statlige velferdsordninger, at velferdsordningene skal være dimensjonert efter hva folk er villige til å betale i skatt. Omstillinger i offentlig sektor er avhengig av at pengestrømmen til det offentlige begrenses. Min konklusjon er at jeg er helt enig i påstanden.
- Jeg er bekymret for at internasjonale avtaler fører til at Norge får mindre makt.
Norge er et lite land med en sårbar økonomi, som også er nabo med en aggressiv stormakt. Vi er helt avhengig av internasjonalt samarbeid, av flere grunner. Konklusjonen blir at jeg er litt uenig.
- Den kristne kulturarven bør påvirke de politiske vedtakene vi gjør.
Religion og politikk bør holdes adskilt. Det må være opp til den enkelte å ivareta de verdier man anser som viktige. Norge er et flerkulturelt samfunn, noe som også bør gjenspeiles ved et livssynsnøytralt lovverk. Her er jeg helt uenig.
- Vi må bruke langt flere av ressursene i Norge på å tilrettelegge for at folk kan bo på bygda.
Til tross for enorme summer over offentlige budsjetter helt siden 1945 for å sikre spredt bosetting, fortsetter flyttestrømmen til store byer generelt og til Oslo/det sentrale Østlandet spesielt. Sannheten er at folk i og rundt de store byene finansierer spredt bosetting, men disse pengene trengs for å sikre nødvendig infrastruktur (som f.eks infrastruktur for transport og offentlige tjenester) i og rundt de store byene. Overføringssystemet bør baseres på objektive kriterier, og distriktspolitiske tiltak bør synliggjøres på en helt annen måte i statsbudsjettet. Derfor er jeg helt uenig i påstanden.
- Sammenslåtte kommuner og fylker bør få oppheve sammenslåingen.
Det er mange problemer med måten både kommunereformen og regionreformen ble gjennomført på. Det er en avveining mellom å 1) gi reformene tid til å virke, 2) ressursene som er brukt på reformen opp mot f.eks geografiske avstander (Troms/Finnmark) eller unaturlige sammenslåinger (Viken). Efter min mening er både kommune- og regionreformen dårlig planlagt og gjennomført, men sannsynligvis er det ikke flertall i Stortinget for en reform av lokal- og regionalnivået på en måte som er hensiktsmessig å gjennomføre. Konklusjonen blir at jeg er litt uenig.
- EØS-avtalen er for dårlig for Norge, vi bør si den opp og prøve å forhandle fram noe bedre.
EØS-avtalen er helt nødvendig, og viktig. For økonomien, og for arbeidsinnvandring. Selv om vi får mye og firkantet regelverk tredd over hodet uten særlig medinnflydelse, er dette den tilknytningen til EU som det er flertall for. Jeg tror ikke at det er mulig å forhandle frem en bedre avtale som er så bred som EØS-avtalen. Formuleringen i spørsmålet er egnet til å forvirre. Alternativet til EØS er medlemskap, eller å stå helt eller delvis utenfor Norges viktigste markedsområde. Påstanden kunne inneholdt en formulering om EU-medlemskap. Det er mulig at Aftenposten mener det ikke er en aktuell problemstilling. De partiene som vil si opp EØS-avtalen er i medvind, mens det eneste partiet som aktivt har tatt et ja-standpunkt foran neste fireårsperiode er Venstre. Konklusjonen blir at jeg er helt uenig i påstanden.
- Norge bør ta imot flere flyktninger enn i dag.
Dette er et tvilsområde for meg. På den ene side har Norge nok penger til å ta imot flyktninger. Norge trenger arbeidskraft. Utfordringen er Norges evne til å integrere personer på flukt, og likeledes flyktningenes vilje og evne til å bli integrert. Konklusjonen blir at jeg er litt enig i påstanden.
- Kommunene skal ikke få lov til å kreve inn mer i eiendomsskatt (dette spørsmålet har jeg ikke svart på tidligere, og kom på dette stedet i testen).
Kommunene får mesteparten av sine inntekter over statsbudsjettet, men Norge har kommunalt selvstyre og kommunene burde derfor selv få avgjøre sitt aktivitetsnivå og dermed også skattenivået. På den annen side bør lokale folkevalgte være flinkere til å prioritere lovpålagte oppgaver, og dermed begrense skattebyrden for innbyggerne. Mitt svar blir derfor at jeg er litt enig i påstanden.
- Det er bra at det er blitt lettere å ansette folk midlertidig.
Bedrifter bør ha mulighet til å teste ut kandidater før fast ansettelse, og til å ta «topper» i produksjon av varer/tjenester. Å ha mange fast ansatte er dyrt, og det blir komplisert og opp-/nedbemanne efter sesongvariasjoner. Samtidig gir det både unge, personer med delvis arbeidsevne og studenter mulighet til å jobbe for en periode, selv om man ikke er på utkikk efter en fast jobb. Og man kan prøve seg i ulike bransjer og yrker. Jeg er derfor helt enig i påstanden.
- Jeg må fritt kunne velge privateide tilbud når jeg trenger behandling på sykehus.
Monopoler er et onde, spesielt offentlige fordi lovgiverne også er aktører gjennom det offentlige eierskapet – og dermed kan gi seg selv fordeler. Konkurranse er sunt fordi det skaper målbare incentiver for å levere bedre produkter/tjenester. Derfor er jeg helt enig i påstanden.
- Ingen skal få straff for å ha narkotika til eget bruk.
Dette går rett til kjernen av rusreformen. Der narkotikabruk skaper en avhengighet som gjør at man ikke kan føre et forholdsvis normalt liv, bør man få hjelp. Ikke straff. Brukerdoser handler om eget bruk, ikke å selge videre for å få fortjeneste. Å avkriminalisere bruk vil også frigi politiressurser til efterforskning av drap, ran, voldtekt, overgrep, innbrudd etc. Mitt svar blir derfor at jeg er helt enig i påstanden.
- Kvinner bør ha rett til å ta selvbestemt abort også etter uke 12 i svangerskapet.
Abortloven bør liberaliseres, og nemdsystemet avvikles. Derfor bør grensen for selvbestemt abort settes til uke 18. Det er adgang til abort inntil uke 18, men fra uke 12 må kvinnen møte for en egen nemd. Dette er en sak som er blitt aktuell pga innstramningen i Abortloven som Erna Solberg lokket KrF med for å få dem inn i regjeringen. Borgfreden om abort ble brutt, og efter vårens programbehandlinger og landsmøter vil det være flertall på Stortinget for å fjerne nemdene og utvide grensen for selvbestemt abort. Jeg er helt enig i at nemdsystemet bør avskaffes, fordi det sikrer kvinnen rett til selvbestemt abort til uke 18.
- Dropp ferjefri E39 langs Vestlandet!
Hvis man kutter ut alle ferjene, hvor skal man da kunne nyte sin svele? Jeg er litt enig i påstanden.
- Jeg synes det er for mye testing i norsk skole (dette spørsmålet har jeg ikke fått tidligere, men det dukket opp på dette stedet i testen).
Skal man måle effekten av pengebruk kommer man ikke utenom tester. Spørsmålet er om man tester det som er viktig å måle. Elever har rett på tilrettelagt opplæring, og da må man også teste for å finne ut av både hvordan undervisningen bør tilrettelegges, og om undervisningen gir effekt. Jeg er derfor litt uenig i påstanden.
- Det bør innføres en ny lov som sier at sex uten samtykke er straffbart.
Et nei betyr nei, men de lave tallene for hvor mange som der anmeldt for og dømt for voldtekt sier noe om hvor vanskelig dette temaet er. De færreste voldtekter er rene overfallsvoldtekter. Voldtekt skjer ofte i forbindelse med fest, med bruk av rusmidler, og der det er relasjon mellom de involverte. I rettssaker er det ofte fokus på hvordan, hvor høyt og hvor mye offeret protesterte, og hva den tiltalte oppfattet. Om omfanget av voldtekter eller uønsket sex vil bli redusert med en samtykkelov er jeg i tvil om. Hvordan samtykke skal kunne dokumenteres ved uenighet i eftertid er annen sak. For meg handler dette om mannsrollen, kvinnerollen, og kvinnesynet i samfunnet. Det løses med holdningsarbeid og åpenhet, mer enn ved lovregulering. Jeg er litt enig i påstanden.
- Norge bør signere FNs atomvåpenforbud selv om vi er med i Nato som har atomvåpen.
Skulle atomvåpen bli brukt vil det ramme helt tilfeldig. Det vil være et overgrep mot uskyldige. Atomvåpen er et masseødeleggelsesvåpen som kun avtaler mellom atommaktene har hindret at blir brukt. Men det er lenge siden ustabile og diktatoriske regimer fikk tilgang på våpnene. Land hvis myndigheter hverken respekterer internasjonale avtaler eller individuelle rettigheter. Masseødeleggelsesvåpen bør forbys og ødelegges. Jeg er helt enig i påstanden.
- Butikker bør få lov å holde åpent på søndager.
Jeg har tidligere begrunnet hvorfor jeg mener butikker skal ha søndagsåpent. Det bør være opp til den enkelte butikkeier å finne kundegrunnlag for å ha åpent på søndager, og ansatte som kan betjene disse kundene. Prisen på arbeidskraften vil naturligvis måtte gjenspeiles i prisen på varene kundene kan kjøpe. Derfor er jeg helt enig i påstanden.
- Bevar den nasjonale fraværsgrensa på 10 prosent i videregående skole.
Å gå på videregående skole er et frivillig valg man har gjort. For å kunne ha utbytte av undervisningen bør man være tilstede. Er man ikke tilstede, eller uinteressert så tar man opp plassen for noen andre. Samtidig er det slik at hvis man sliter med skolegangen eller av andre årsaker har skolen et støtteapparat som kan bistå. For at skolen skal kunne fange opp de som sliter, må man være tilstede på skolen. Jeg er helt enig i påstanden.
- Minst halvparten av KRLE-faget i grunnskolen skal fortsatt brukes på kristendom.
Selv om Norge har vært preget av kristendommen i 1000 år er Norge et flerkulturelt samfunn, og staten bør efter min mening ikke gi noen religion forrang. Heller ikke i skoleverket. Det virker merkelig å skulle kvotere undervisningstiden om ett tema i ett fag. Jeg er derfor helt uenig i påstanden.
Resultat: Fortsatt blågrønn
Første gangen jeg testet fikk jeg V på 80%, MDG på 60% og H på 59%. At H og MDG endret rekkefølge spiller ikke så stor rolle, når avstanden til dem og mellom dem er omtrent den samme.
I mine svar er det åtte påstander der jeg har vært litt uenig eller litt enig. Med andre ord kunne andre svar gitt annen rekkefølge. På den annen side er jeg ikke garantert å få de samme spørsmålene på nytt. Slik ser resten av listen ut:
Blir anbefalt å teste ut Liberalistene
Valgomaten lister også opp hvilke andre partier som stiller til valg, og skriver: Basert på en enkel måling av dine svar, mener vi du kan ha interesse av å lese mer om Liberalistene.
Andre spørsmål du kan få i NRKs valgomat
I tidligere tester av NRKs valgomat har jeg også svart på disse spørsmålene:
Alle de økonomiske fordelene for elbil-eiere må minst vare til 2025.
Det må bli full stans i hyttebygging utenfor eksisterende hyttefelt.
Det er bra at det har blitt konkurranse på jernbanen.
Staten bør kreve inn avgift av det folk arver.
Bygg jernbane nordover til Tromsø!
Aftenpostens valgomat (28.juni)
