Det positive med Dagbladets valgomat er at den dekker flere temaer, og at du kan markere om en sak er en hjertesak for deg. Det negative er hvor barnslig både spørsmål og svaralternativer er formulert.
En valgomat bør ha relevante spørsmål/påstander om aktuelle temaer. En vanlig påstand er at partiene i Norge er så like at det er vanskelig å bestemme seg for parti. Når det er ni partier på Stortinget og omtrent like mange som stiller liste ved valget burde det være nok å velge mellom. For å få frem ideologiske skillelinjer inneholder valgomater også typiske ideologiske spørsmål, eller spørsmål der partier skiller seg veldig fra hverandre.
Jeg har skrevet om valgomater for Liberaleren gjennom mange år. Noe av hensikten har vært å lage en slags liberalistisk velgerguide, ved ikke bare å opplyse om resultatet av mine svar – men også hvilke svar jeg har gitt og ikke minst begrunnelsen for disse. Få liberalister er enige om alt (eller det meste), så andre kan komme frem til andre svar. En annen effekt av å skrive om valgomater mange valg på rad er at det også dokumenter min egen politiske utvikling – og gode og dårlige valgomater.
Jeg er klassisk liberalist og verdiliberal – hva innebærer det?
Siden dette er første valgomat jeg omtaler foran 2021-valget ønsker jeg å fortelle deg følgende: Jeg definerer meg som klassisk liberalist. Dette innebærer at jeg er tilhenger av en begrenset stat med få, klart definerte oppgaver. Det betyr at jeg er tilhenger av lave skatter, avgifter og offentlige inngrep. Jeg er også tilhenger av åpne grenser og frihandel. Jeg er tilhenger av internasjonalt samarbeid, med visse grenser. Jeg er også verdiliberal, som betyr at staten gjennom lovverk skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter men ikke blande religion inn i lovverket. Selv om jeg er medlem av Venstre er det alltid mine egne standpunkter som avgjør hva jeg svarer.
Interessant og frustrerende fra Dagbladet
Årets valgomat fra Dagbladet er både interessant og frustrerende. Testen inneholder 28 spørsmål, innenfor seks temaer. Til å begynne med markeres hvilket tema spørsmålene gjelder. Det forsvinner efterhvert, og vises bare ved at temaet står over spørsmålet. Svaralternativene har emojis i form av diverse fjes. Du kan gi ditt svar på et spørsmål ekstra vekt ved å markere hva som er en hjertesak. Det er verdt å merke seg at noen spørsmål har fire svaralternativer, mens en fjerdedel (7) har bare to. Det er for lite nyansering. Da burde kanskje spørsmålet vært bedre formulert, selv om det er en kritikk som gjelder alle spørsmål og svar i denne testen.
Et interessant trekk er at den definerer din velgertype, og forteller hvem du er mest enig og uenig med innenfor de ulike temaene. Ideen bak valgomatenkan være god, men gjennomføringen synes jeg ikke noe om.
De seks temaene i valgomaten er: Økonomi, klima, verdi, distrikt, velferd/skole/familie, pandemi og styring.
Resultatet du får ut viser hvilke tre partier du er mest enig med, men ikke hvor enig. Den viser også hvilket parti du er mest enig med på de seks hovedområdene, og hvem du er mest uenig med.
Jeg skulle gjerne sett at det stod hvor stor grad av enighet det er med (alle) partiene, som en veiledning dersom velgeren vipper mellom flere partier. Det kan være sentrumsvelgere som vipper mellom Ap, Venstre og Høyre, eller miljøvelgere som vipper mellom Venstre, SV, og MDG.
Så la meg gå gjennom spørsmålene, svaralternativene – og mine svar:
Staten bør kreve inn mer skatter og avgifter, eller?
Mitt svar: Er du sprø? Skattene må ned! Hjertesak. Andre alternativer: 1) Ja, mye mer. 2) Dagens nivå er fint. 3) Skattene må opp, men bare litt.
Begrunnnelse: Jo høyere skatter, jo mindre frihet har den enkelte til å ta avgjørelser for eget liv.
Formuesskatten bør kuttes ytterligere?
Mitt svar: Ja, den dreper arbeidsplasser. Andre alternativer: 1) Dagens nivå er fint for meg. Tax the rich. 2) Formuesskatten bør jo økes.
Det bør gjeninnføres en skatt på arv?
Mitt svar: Nei, arveavgift er en skatt på død. Andre alternativer: 1) Enig, det er rettferdig. 2) Jeg bryr meg ikke.
Olje og klimakamp er motsetninger, eller?
Mitt svar: Niks. Vi må ha to tanker i hodet på en gang. Andre alternativer: 1) Ja. Kloden koker. Vi må ta grep nå. 2) klimakamp er noe hippie-greier.
Norge må slutte å lete etter mer olje nå?
Mitt svar: Ja, framtida er grønn. Andre alternativer: 1) Nei. 2) Vi kan lete i noen få år til.
Kommentar/begrunnelse: Jeg mener det er riktig å slutte å lete efter olje, for å oppmuntre til investering i ny og miljøvennlig teknologi. Men også fordi staten har nok penger. For å oppmuntre til omstilling i offentlig sektor, og til å redusere omfanget av offentlig sektor bør tilgangen på inntekter fra oljesektoren reduseres.
Bruk heller penger på kollektiv i byene fremfor nye veier på bygda?
Mitt svar: Ja. Kollektiv er framtida. Andre alternativer: 1) Glem det! 2) Samme for meg.
Begrunnelse: Det bor flest folk på det sentrale Østlandet og rundt de store byene Oslo, Bergen, Trondhjem og Stavanger/Sandnes. Det er mer rasjonelt å transportere folk i byer og omland med kollektivtrafikk. Det sparer både penger og areal. For de som er opptatt av det kan det også føre til mindre utslipp av klimagasser.
Vi betaler for mye i bompenger i dette landet`?
Mitt svar: Nei, jeg betaler gjerne for en god vei. Andre alternativer: 1) Helt enig. 2) Bryr meg ikke.
Begrunnelse: Det er et godt prinsipp at bruker betaler, og derfor kan veier godt finansieres med bompenger. Brukerbetaling er ikke bare et godt prinsipp, men prismekanismen kan også brukes til å regulere bruken av et gode (som veier).
Vi bør bygge toglinjer i Nord-Norge
Mitt svar: Nei, for dyrt. Andre alternativer: 1) ja – av klimahensyn, 2) Ja – av distriktshensyn, 3) jeg bor i Sør-Norge – bryr meg ikke.
Begrunnelse: Prisen på Nord-Norge-banen er veldig høy i forhold til folketallet i de berørte områdene. Hvis hensikten er å få varer raskere til markedet bør heller andre transportalternativer brukes. Det er også mulig å argumentere mot av miljøhensyn. Bygging vil også medføre store inngrep i naturen, og da må dette vurderes opp mot investeringer/oppgradering av veinettet eller transport i luften eller til sjøs. Både økonomisk og miljøvennlig er Nord-Norge-banen en dårlig idé. Andre togstrekninger kan likevel være aktuelle å vurdere. Spørsmålet er derfor lite presist.
Kristen kulturarv bør prege politikken i større grad
Mitt svar: Nei. Tro kan du gjøre i kirka.. Hjertesak. Andre alternativer: 1) Absolutt.
Norge må komme seg ut av EØS-avtalen?
Mitt svar: Nei. EØS-avtalen er bra for Norge. Andre alternativer: 1) Helt klart. 2) Jeg bryr meg ikke.
Kommentar: Her burde fullt EU-medlemskap være et svaralternativ.
Norge bør ta imot flere kvoteflyktninger
Mitt svar: Dagens kurs er bra for meg. Andre alternativer: 1) Ja – vi er verdens rikeste land. 2) Nei vi må ta imot færre – se på Sverige!
Kommentar: Her er alternativ 2 dårlig formulert. Tar Sverige imot flere, eller er det «svenske tilstander» dette alternativet skal gi assosiasjoner til?
Brukerdoser av narkotika bør være straffbart?
Mitt svar: Nei. Hjelp – ikke straff. Hjertesak. Andre alternativer: Ja. Narkotika bør være ulovlig.
Vi bør ha selvbestemt abort etter uke 12
Mitt svar: Ja – helt til uke 18. Hjertesak. Andre alternativer: 1) Nei. Uke 12, ikke lenger. 2) Abort helt til fosteret er levedyktig er ok.
Kommentar: Hva menes med alternativ 2? Uklar formulering.
Butikker bør kunne holde åpent på søndager?
Mitt svar. Ja, vi er tross alt i 2021. Andre alternativer: 1) Hold søndagen annerledes. 2) Arbeidsfolk fortjener en fridag.
Vi bør selge vin i butikk?
Mitt svar: Ja, vi er tross alt fortsatt i 2021. Andre alternativer: 1) Jeg liker polet, jeg!
Kommuner sammenslått med tvang bør oppheves?
Mitt svar: Ja. Så lenge kommunene vil det selv. Andre alternativer: 1) Nei. 2) Bryr meg ikke.
Det er for lite politi i distriktene?
Mitt svar: Jeg merker ingen forskjell fra tidligere. Andre alternativer: 1) Ja, farlig få. 2) Nei, det er blitt flere.
Fælt som folk i distriktene klager, da?
Mitt svar: Ja, enig. Andre alternativer: 1) Rolig nå, Dagbladet..
Kommentar: Veldig usaklige alternativer. Her burde det vært utdypet mer. Begrunnelse: Norge hadde trengt en gjennomgang av målene i distriktspolitikken. Målet er spredt bosetting, men flyttestrømmen har gått i retning de store byene i mange tiår. Det burde vært objektive kriterier for overføringer fra staten til kommuner og fylkeskommuner (et likt kronebeløp pr innbygger, med høyere sats for dem under 18 og over 67 år samt funksjonshemmede). Alle tiltak begrunnet i distriktspolitikk burde skilles ut i et eget kapittel i statsbudsjettet, slik at den totale summen for distriktspolitikken synliggjøres.
Vi bør skyte flere ulv?
Mitt svar: Nei. La ulven leve. Andre alternativer: 1) Tja. Vi kan skyte noen få flere. 2) Vi bør skyte MANGE flere ulver.
Det er for mange private aktører i velferden vår?
Mitt svar: Nei, jeg vil ha valgfriheten. Andre alternativer: 1) Ja. Over tid bør vi redusere antallet. 2) Vi må forby kommersiell velferd asap.
Begrunnelse: Selv om det offentlige finansierer en tjeneste kan konkurranse om leveransen eller produksjonen av velferdstjenesten være sunt, fordi det oppmuntrer til god økonomistyring og god kvalitet.
Foreldre bør kunne fordele mer av foreldrepermisjonen fritt mellom mor og far
Alternativer: 1) Ja, folk vet best selv. 2) Nei, det svekker likestillinga.
Kommentar/begrunnelse: Her kunne jeg gitt to svar. Jeg har valgt alternativ 1 fordi jeg anser det som mest ideologisk korrekt. Samtidig er det ikke tvil om at tredeling av permisjonen har vært en måte å oppmuntre fedre til å ta mer ansvar i barnets første leveår, noe jeg også mener de bør gjøre. I en mer likestilt tid, der kvinner tjener mer enn menn og er like interessert i å gjøre karriere og disponere egne penger er det lite som tilsier at kvinner skal ha monopol på foreldrepermisjonen. Men «Ammegeriljaen» prøver hardt å tviholde på gamle mødreprivilegier i en likestilt tid.
Vi bør ha mer testing i skolen?
Mitt svar: Ja. Vi leker ikke skole heller. Andre alternativer: 1) Nei. La barn være barn.
Kommentar/begrunnelse: Alternativene er dårlig formulert, og for få. Det er greit å teste for å kunne bruke ressursene riktig. Barn har krav på tilrettelagt undervisning. Samtidig vil testing være en måte å vite om ressursene/undervisningen til hvert barn gir resultater, eller om man må gjøre noe mer/annet. Men jeg mener at svaralternativene burde vært mer nyansert.
Vi bør ha obligatorisk heldagsskole for alle?
Mitt svar: Jeg vet ærlig talt ikke. Andre alternativer: 1) Ja. 2) Nei.
Kommentar: Et «vet ikke»- svar. Jeg er for heldagsskole, forutsatt at SFO avvikles. Men også her er alternativene for lite nyanserte.
Kontantstøtten bør opprettholdes som et alternativ til barnehage?
Mitt svar: Kontantstøtta må bort. Andre alternativer: 1) Ja, vi behøver mer familietid i dette landet.
Kommentar/begrunnelse: Svaralternativene er for få, og for lite nyanserte. Kontantstøtten bør bort fordi den er til hindre for integrering både av mødre og barn, og fordi staten ikke bør betale for at folk ikke bruker et velferdstilbud som barnehaver.
Lokalsykehus bør overta oppgaver fra de store sykehusene?
Mitt svar: Nei. Andre alternativer: 1) Ja. 2) Jeg aner ikke.
Private aktører på jernbanen er bra?
Mitt svar: Ja. Andre alternativer: 1) Nei – jeg savner NSB, jeg.
Begrunnelse: Konkurranse er sunt, det oppmuntrer til rasjonell bruk av ressurser, kundevennlig innstilling og innovative løsninger.
Regjeringen har håndtert pandemien på en god måte
Mitt svar: Ja. Andre alternativer: 1) Nei. 2) Jonas Gahr Støre kunne gjort det like godt. 3) Det er vanskelig å svare på, altså.
Kommentar/begrunnelse: Mange kan være oppgitte og irriterte over mange og uklare beskjeder, og innstramninger/liberaliseringer av tiltak. Det kan sikkert være lurt å evaluere håndteringen i eftertid. Målt i antall smittede og døde kan det være liten tvil om at Norge har klart pandemien bra. Derimot kan nok de økonomiske kompensasjonsordningene kritiseres. Store firmaer med overskudd og egenkapital burde brukt egne midler før de mottok statlig støtte.
Hvem bør egentlig være statsminister?
Mitt svar: Erna. Andre alternativer: 1) Gi Vedum en sjanse, da. 2) Nå er det Støre sin tur. 3) Ingen av dem.
Begrunnelse: Jeg mener at av de tre navngitte kandidatene er Erna å foretrekke. Andre gang valgte jeg å svare «ingen av dem», fordi sakene er viktigere for meg enn hvem som er statsminister. Norge får en regjering, og det som er viktig er tross alt å gi stemme og vekt til partiet man er mest enig med.
Når man er ferdig med de 28 spørsmålene fyller man ut noen data om seg selv.
Første gang jeg tok testen, hadde jeg kun 3 hjertesaker (spm 1, 9 og 13), og valgte å svare på siste spørsmål om hvem som bør være statsminister.
Andre gang jeg tok testen valgte jeg «ingen av dem» som var på siste spørsmål om statsminister. Jeg valgte også flere hjertesaker (på spørsmål om skatt, konkurranse, verdier). Partirekkefølgen ble den samme. Det ble én hvem jeg er mest enig med på temaer; jeg ble mest enig med Venstre også når det gjelder pandemi og styring (istedenfor Høyre). Jeg skiftet fra SV til Rødt når det gjaldt å være mest uenig på temaet velferd, skole og familie.
Resultat – som forventet
Resultatet var som forventet, og i tråd med tester jeg har tatt de siste valgene. Jeg fikk Venstre som nr 1, Høyre som nr 2 og FrP som nr 3.
Din velgertype: Du er en åpen og nysgjerrig velger
Du er nysgjerrig. Du liker forandring, og kan du ikke oppsøke den, skaper du den selv. Du vil se nye steder, prøve nye ting, kjenne på nye følelser, treffe nye mennesker. Alle tradisjoner ble en gang gjort for første gang.
Mest enig: Jeg er mest ening med Høyre når det gjelder pandemi og styring, velferd/skole/familie, og økonomi. Jeg er mest enig med Venstre når det gjelder klima og verdier, og med MDG i distriktspolitikken. Dette bekrefter min profil som blågrønn og verdiliberal.
Minst enig: Jeg er minst enig med SV når det gjelder velferd, skole/familie, og pandemi og styring. Jeg er minst enig med SP på klima, verdier og distriktspolitikk, og med Rødt i økonomisk politikk. Det er naturlig at jeg er uenig med partiene lengst til venstre, og partier som er verdikonservative. Dette utslaget kan tilsi at SP er minst like verdikonservative som KrF.
