Høyre er redd for at SV, MDG og Rødt går til valg på veldig liberal innvandringspolitikk og påstår at Norge har hatt en liberal innvandringspolitikk de siste 30 årene. Det er merkelig med denne myten om at Norge har en liberal innvandringspolitikk, det er til og med vanlig å gå lenger enn Høyre og snakke om om «masseinnvandring». Norge har ikke en liberal innvandringspolitikk.
La meg ta et eksempel for å illustrere poenget. En liberal alkoholpolitikk er at alle kan gå inn i en butikk for å kjøpe det de ønsker av alkohol. La oss derimot anta at staten har kvoter for utdeling av alkohol med lange køer for å få en flaske. Det er i tillegg slik at de som vil ha alkohol må ta inn på en campingplass med dårlige toaletter til en ublu døgnpris, på skattebetalernes regning. Og det er kun folk fra enkelte deler av Oslo som får lov til å komme inn i alkoholkøen, hele Groruddalen er selvsagt tørrlagt. Det blir ikke en liberal alkoholpolitikk av det selv om noen fra Stovner får kjøpe alkohol og alkoholkvoten økes fra 3 flasker til 4 flasker i måneden. Det er heller ikke slik at det er riktig å si at eventuelle problemer med et slikt system skyldes at det er for liberalt.
Det er statlig kontrollert og styrt. Slik som innvandringspolitikken er. Det er ikke liberalt. Det liberale er at staten holder seg unna slik at mennesker kan leie eller kjøpe en bolig der de vil. Slik at mennesker kan kjøpe en flybillett, togbillett eller båtbillett til Norge og Europa selv om de er født på et annet kontinent. Det er at enhver kan søke jobb der de vil og enhver arbeidsgiver kan ansette hvem som helst, uansett hvor i verden de er født. Det Norge har er innvandringssosialisme der staten styrer, regulerer og bestemmer, godt støttet av hele det politiske landskapet. Forskjellen er nyanser i politisk styring og litt større forskjeller i språkbruk.
Det er på tide at liberalere er tydelige på at en liberal innvandringspolitikk er noe man ønsker, men som er langt unna det vi har i Norge, ennå.