Av og til går det i overkant hett for seg i politikken. Sjelden går ting så langt over streken som de siste dagers avsløringer rundt hetsen MDGs Lan Marie Berg opplever. Det er rystende lesning. Man kan jammen lure på om folk er rett navla når de greier lire av seg grove kommentarer, på rekke og rad, uten forbehold og tilsynelatende uten anger. Jeg syns genuint synd på de politikerne som tilfeldigvis rammes av nettrollenes vrede på denne måten.
Hva kan vi egentlig gjøre med dette? For det første burde vi – spesielt vi som politisk er uenig med MDG i mye – ta ettertrykkelig avstand til dette. I tillegg bør vi ta Berg og andre samfunnsdebattanter som er utsatt for netthets i forsvar. Når mobben slenger om seg med usaklighetene sine, har vi ingen plikt til å være enige i kritikk mot meningsmotstandere når kritikken slutter å være kritikk og heller går over alle støvleskaft.
Vi må få disse meningene og avsenderene fram i lyset, slik at de står til rette for det de skriver. En Facebook-gruppe er i praksis like offentlig som kantina på jobben. Vi har ingen grunn til å sladde navn og ansikt for å beskytte noen fra at omverdenen får vite hva de står for. Dette er mennesker vi burde anta har tenkt seg godt om før de skrev sine tanker og trykket på “send”. Heldigvis kan vi se alt dette i skjermdumpene til Harald Klungtveit. Dette er ytringsfrihet i praksis. Si hva du vil, men du får tåle at folk er uenige med deg – og potensielt ikke vil ha noe med deg å gjøre.
Jeg har mang en gang lurt på hva jeg skulle gjort om jeg var en kjent politiker som fikk sånne meldinger i innboksen min. Etter denne saken er jeg enda sikrere på at jeg ville tatt skjermbilder og gjort det jeg kunne for at omverdenen skulle vite akkurat hvem som har sagt hva. At noen er folkevalgt og står for en politikk noen ikke liker, er ingen god grunn for å drive med hets og sjikane. Det finnes uendelig mange måter å kommunisere uenighet på som er hverken ufin eller truende.
Et par av disse nettpøblene har tydeligvis blitt kontaktet av riksdekkende medier, og med halen mellom beina unnskyldt sine ord. Strengt tatt er ikke det nok. De som serverer slik møkk burde dra hjem til offeret for deres ukvemsord, se vedkommende inn i øynene og levere unnskyldningen der. Det er å slippe vel billig unna å komme med en obligatorisk og halvhjertet frase når man blir konfrontert av en journalist. Det er vanskelig å bli trodd når initiativet ikke tas av ytreren selv.
Hvis disse folkene som ytrer seg slik kaller seg liberalister, blir jeg genuint flau. Dette representerer et menneskesyn av samme kaliber som nazister og rasister. Liberalisme står for rasjonalitet og saklighet, ikke ubehøvlede utsagn på så slett norsk at en norsklærer kan kaste opp av mindre. Nok er nok!
