En av de vanligste kraftsalvene fra venstresiden er at høyresiden består av elitistiske politkere med manglende bakkekontakt. Langt fra all politikk som høyresiden legger frem er hierarkisk eller forbeholdt eliten, men noen ganger er kanskje kritikken fra folkelige sosialister og sosialdemokrater berettiget.
Stortingspolitikerne skal etter planen få tilbud om første vaksine neste uke ettersom de er nøkkelpersoner i håndtering av koronasituasjonen, men flere folkevalgte på venstresiden vil takke nei til fremskyndet vaksinasjon av hensyn til mer utsatte grupper.
Uavhengig av politisk tilhørighet så er det vanskelig å mislike den jordnære selvinnsikten som Moxnes og noen andre politikere viser ved å takke nei til den økte prioriteten. Med mindre man tror at politikere er hyperintelligene overmennesker som ikke kan erstattes, så er det vanskelig å forstå beslutningen som er fattet av regjeringen.
Samfunnskritisk nøkkelpersonell
Etter planen skal det delegeres 500 vaksinedoser til Stortinget, Høyesterett, en rekke departamenter og Det kongelige slott. Sett i sammeheng med daglig vaksinasjonsrate i Norge som har ligget mellom 3.000 og 20.000 førstegangsdoser, så kan man se på kritikken mot regjeringens vedtak som populistisk symbolpolitkk. Det er det kanskje, men hva får stortingspolitikerne til å tro at de er viktigere enn andre folk? At de har en samfunnskritisk rolle er sant, men det handler mer om at de fyller stillingen som én av 169 innvalgte på stortinget, enn at de har spesielle egenskaper som gjør dem kvalifiserte til stillingen blant ytterst få. Stortingspolitikere er nødvendige som saksbehandlere og som del av en prosess i et større demokratisk system, men ikke først og fremst fordi de personlig har fantastiske egenskaper som ingen andre kan tilby.
Hvis man forutsetter at en uvaksinert stortingspolitiker smitter de resterende 168 innvalgte og at det samtidig er høy sannsynlighet for at flere av de smittede havner i respirator på sykehuset, så vil det selvfølgelig være riktig å prioritere politikerne. Det er fordi en slik krisesituasjon vil utfordre den demokratiske stabiliteten, og ikke fordi vi risikerer å miste vår tids store genier som politikere. Her gjelder det å vise litt måtehold ovenfor hvilken prislapp vi setter på en pakke kvalifikasjoner og egenskaper, uavhengig av hvor profilert vedkommende er.
Skal man først sette opp en prioriteringsliste for vaksinasjon basert på samfunnsnytte, så bør for eksempel Kjell Inge Røkke komme høyt på lista, forøvrig også alle andre som jobber med verdiskapning i det private næringslivet. De som tilrettelegger for et ambisiøst og bærekraftig samfunn, slik som helsepersonell og lærere, bør også havne langt frem i vaksinekøen. Det kongelige slott har ingen samfunnskritisk funksjon, så hvorfor er de med i denne prioriteringen? Svaret er vel så enkelt som at det er tradisjon for å akseptere hierarkier som ikke følger naturlovene overhodet.
Høyreliberale kan også takke nei
Heldigvis er det flere politikere på venstresiden som reagerer på regjeringens forslag, og som har bestemt seg for å takke nei til en fremskyndet førstegangsvaksine. Flere politikere, og kanskje spesielt på den liberale høyresiden, bør ta en runde med seg selv og sjekke om et ja til økt prioritet i vaksinekøen har sammenheng med øvrige politiske visjoner. For politiske visjoner og en ærlig kommunikasjon av disse er tross alt en viktig dersom man ønsker å bygge integritet og oppslutning i folket.
Et typisk skille mellom liberal og konservativ høyreside er synet på autoritet og hierarkiske samfunnsmodeller som avgjørende for et velfungerende samfunn, men også hvorvidt planleggingen av et stabilt og optimalt hierarki er mulig. Stabiliteten i hierarkiet bygger naturligvis på at de som står nederst i hierarkiet anerkjenner at de som står over dem fortjener plassen sin. All kritikk av hierarkiet er absolutt ikke mangel på selvinnsikt, men av og til gode poenger om at det samme hierarkiet neppe ville blitt gjenskapt hvis enkeltmenneskenes samfunnsmessige ytelse hadde blitt brukt som målestokk for plassen de ble tildelt i hierarkiet.
Jeg forutsetter at høyreliberale politikere er såpass godt skolert i liberalisme at de sier nei til fremskyndet plass i vaksinekøen. Det er tross alt snart valg, og høyresiden er avhengig av å bli trodd på at de representer enkeltmennesket, og ikke konstruerte systemer som flytter makten vekk fra individet. For planlegging av hierarkier hvor planleggeren samtidig setter seg selv på toppen av hierarkiet, er nettopp dette.
