Tidligere (og fremtidige) minipartibarometre finner du her.
I minipartibarometeret forsøker vi primært å finne trender hos de aller minste partiene. De lider under mager dekning i mediebildet, og det er til og med sjelden meningsmålere engang opplyser om svarene de faktisk mottar til fordel for partiene utenfor Stortinget. Dét er hva minipartibarometeret forsøker å rette opp i.
Vi benytter de få kildene som regelmessig publiserer komplette tall også for de minste partiene. For disse partiene er null-måneder en viktig del av et korrekt datagrunnlag, og det er spesielt viktig at vi har riktig antall av disse null-månedene. Det er derfor vi ikke bruker meningsmålere som vi ikke vet om oppgir alle mottatte svar. Vi ville i tilfelle ikke kunne skille mellom faktiske null-måneder, og måneder der tallene bare ikke er nevnt – men heller ikke null. Det er dermed to partibarometre vi kan bruke foreløpig. De publiseres av Respons Analyse og Sentio/Nettavisen.
Med disse målingene kan vi skape et grunnlag med mer statistisk signifikans over tid enn enkeltmålinger kan ha på egen hånd. Enkelt forklart bruker vi et tynt statistisk grunnlag for småpartiene fra enkeltmåneder til å skape mer robuste nivåer over lengre tid. Vi handler bort presisjon i kort tidsskala (som i alle tilfelle er minimal) for større presisjon i underliggende oppslutning i et lengre bilde.
Tallene for mai
Vi bruker et glidende snitt over tolv måneder som vår primærindikator for de minste. Med to underliggende målinger betyr det at hvert målepunkt i grafen nominelt har 24 underliggende datapunkter (i det minste fra de siste månedene av, da Nettavisen begynte å publisere tall for de minste konsekvent). Et slikt snitt bidrar til å dempe utslag fra måned til måned betydelig. Dersom det er om lag tusen respondenter i hver undersøkelse, betyr det at målepunktet for siste måned ideelt sett har 24.000 respondenter underliggende (det er dog ikke slik nå, siden en av kildene våre kun har vært med noen få måneder).
Respondentsvarene er åpenbart ikke presist plassert i tid, men vi håper at tolvmånederssnittet kan gi et noenlunde robust og rettvisende nivå ledsaget av en en antydet trend. Selve trenden skal det også sies er mindre robust enn selv fulle 24.000 respondenter skulle tilsi, ettersom snittberegningen gjenbruker samme respondentsvar i tolv måneder. Det er ikke mulig å få i pose og sekk for de minste. Det er likevel gøy å krydre med noen grafiske fremstillinger, så får man heller ta trendene med en klype salt eller to.
Til tross for snittets dempende effekt er Demokratenes fremgang dramatisk også i vår svært konservative graf. Det betyr at de underliggende utslagene de siste månedene er voldsomme for partiet – deres underliggende oppslutning på de to målingene vi bruker er hhv 1,8 pst og 0,7 pst. Partiet har til sammenligning hatt 20 null-måneder av de siste 32, som er så langt vårt grunnlag strekker seg. Snittoppslutning i 2021 isolert er likevel på hele 0,98 pst. Om trenden holder seg (og oppslutningen er så geografisk skjev som den har vært ved tidligere valg), må partiets tillitsvalgte i disse dager øyne et håp om stortingsmandat fra et av kjerneområdene.
Tillitsvalgte i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger har neppe begynt å måle opp kontorer i Oslo. Den store sensasjonen fra kommune- og fylkestingsvalget i 2019 glimrer med null respondentsvar på begge underliggende målinger i mai. Forrige gang partiet hadde registrert oppslutning var i januar og februar (begge måneder 0,25 pst i snitt). Før det løp igjen fire måneder med null oppslutning. FNB har kort sagt ikke lykkes i å etablere seg som et parti med nasjonal bærekraft. Snittoppslutning i 2021 er på fattige 0,10 pst.
I det vanlige tetsjiktet blant de minste holder Partiet De Kristne stand selv om de synes å være i en langsiktig nedadgående trend, Liberalistene styrker seg litt, og Pensjonistpartiet står omtrent på stedet hvil. Snittoppslutning for disse tre i 2021 er hhv 0,34 pst, 0,33 pst og 0,34 pst. Sentrum synes å være på tydelig vei inn i denne gruppen, fulgt av et noe mer ustabilt Industri- og næringsparti. Deres respektive snittoppslutning i 2021 er 0,22 pst og 0,17 pst.
Stortingspartiene dekkes godt i andre medier, så vi skal ikke bruke mye tid på å kommentere dem. Det er likevel greit å ha med, så vi ser at tallmaterialet vi bruker rimer med det andre målinger også finner. For de store partiene viser vi for øvrig de rene månedlige nivåene, siden tallgrunnlaget er mye mer statistisk signifikant på disse nivåene enn for de minste.
Tall på lengre sikt
Til tross for Demokratenes veldige fremgang de siste månedene, henger de fortsatt igjen som tredje størst i vårt (svært) langsiktige partiaggregat for de minste. Demokratene har hatt relativt svak oppslutning de siste årene, og vil derfor bruke noen måneder til på å bli størst også i denne tabellen.
Aggregatet er for den del ikke av særlig betydning for partiene i øvre halvdel av tabellen. Det er imidlertid en nyttig indikator for de aller minste, som har en oppslutning som relativt varierer mer enn de større (flere null-måneder). Aggregatet kan antyde noe om langsiktig gjennomslagskraft som blir vanskelig å lese ut av enkeltmålinger, selv om også det må utstyres med en rekke forbehold. Det er svært få respondenter som har svart i disse partienes favør over ganske mange målinger.
Vi forsøker oss også med en ny tabell denne måneden. Ved å vise gjennomsnittlig oppslutning over ulike tidshorisonter bør det være mulig å si noe noenlunde objektivt også om tendenser fra litt ulike vinkler. Det vanskeliggjøres imidlertid av at noen av de minste partiene er svært ustabile. Derfor har vi også forsøkt å kvantifisere stabiliteten, slik at det kan inngå som en faktor i vurderingen av en gitt tendens.
Snittoppslutning bør være selvforklarende. Det er snittverdier av alle målinger som inngår i grunnlaget over hhv 1, 3, 6, 12 og 24 måneder. Vi inkluderer eventuelt 36 mnd når datasettene dekker det om noen måneder. Disse snittverdiene benyttes så som grunnlag for tendenser på ulike horisonter. Den korte ser snitt 1 mnd opp mot snitt 6 mnd, middels ser snitt 3 mnd opp mot snitt 12 mnd, og lang ser tilsvarende snitt 6 mnd opp mot snitt 24 mnd. Stabilitet er et uttrykk for avstanden mellom største og minste verdi innenfor snitt 3, 6, 12 og 24 mnd uttrykt som relativ andel av partiets langsiktige nivå (24 mnd). Vi holder med vilje snittoppslutningen siste måned utenfor av hensyn til realitetene rundt de minste partiene. Nullutslag blir litt for sannsynlige på så kort horisont, og de bidrar kun i misvisende retning i sammenhengen.
Alliansen, som tilfeldigvis hadde siste registrerte oppslutning i våre underliggende data i april 2019 (altså for 25 mnd siden), ligger på stabilitetstoppen med underliggende 0,0 pst oppslutning på alle datapunkter i de siste 24 mnd. Dersom beregningen hadde strukket seg litt lengre bakover i tid ville partiet i tilfelle blitt klassifisert med en sterkt negativ tendens i stedet for dønn stabil. Det får vi anse som et spesialtilfelle. Partiet hadde for øvrig hele 0,5 pst oppslutning på en enkeltmåling i april 2019.
Verdt å merke seg er imidlertid at to av småpartiene utmerker seg med en stabilitet på nivå med stortingspartiene; Liberalistene (på ca 0,3 pst) og Helsepartiet (på ca 0,1 pst). Blant stortingspartiene er det Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet som er minst stabile – de to småpartiene ligger på nivå med disse.
De fire siste partiene i tabellen har så sjeldent utslag på målinger at indikatorene blir helt meningsløse. I tillegg har Sentrum og Industri- og næringspartiet litt for kort historikk til at den langsiktige trenden er meningsfull. Med disse unntakene er tendensene noenlunde rettvisende fra Piratpartiet og oppover. Piratpartiet har for øvrig vært nokså stabile på nivået rundt 0,1 pst, men dukker stadig sjeldnere opp på målingene vi bruker. Den negative tendensen i tabellen (og for den del i hovedgrafen) fremstår dermed helt reell.
