Bitcoin fremstilles som om det er svært skadelig for miljøet. Grunnen til dette er at Bitcoin krever enorme mengder strøm, og fordi politikerne hindrer de helt nødvendige tiltakene som ville løst hele problemet for godt.
Det finnes imidlertid en meget god liberal løsning når det kommer til transaksjonene.
Den løsningen finnes allerede innenfor selve kryptoindustrien, og den kalles: Second layer!
Løsningen
Med second layer trenger man ikke å benytte Proof of Work som valideringsmetode.
Noen vil her komme med en innvending om at Proof of Work er den tryggeste måten å validere transaksjonene på nettverket, men grunnleggeren av blokkjeden Cardano, Charles Hoskinson hevder motsatt; han mener at Proof of Stake er bedre enn Proof of Work.
Hva er second layer?
I stedet for å overføre eierskapet til bitcoin ved å bruke bitcoins eget nettverk, kan man forflytte eierskapet til bitcoin på andre blokkjeder som har ekte bitcoins i sin varetekt gjennom bruk av digitale polletter. Selve forflytningen av eierskapet skjer altså ved å sende pollettene som representerer de underliggende bitcoinsene til den personen du ønsker skal motta dem. Denne teknologien lar deg også sende bitcoin lynraskt over til andre. Bitcoin kan faktisk få alle de egenskapene man ønsker gjennom second layers! Den kan «låne» de beste egenskapene fra andre kryptografiske mynter.
Pollettene er direkte tilknyttet lommeboken som holder bitcoinsene, og man kan for eksempel løse ut de underliggende bitcoinsene mot pollettene om man ønsker det. Da brennes pollettene og går billedlig talt opp i røyk. Bitcoin frigis deretter til eierens bitcoinlommebok. Det er flere navn på det samme. Du har begreper som: side chains, off chain, layer 2 og hybrid solutions. Alle disse begrepene beskriver at transaksjonene med bitcoin og andre kryptografiske valutaer ikke trenger å foregå på den hovedboken de digitale kryptografimyntene reelt eksisterer på.
Et eksempel på dette er Wrapped BTC (wBTC) som da er en ERC20 pollett som er bygget på Ethereum blokkjeden og representerer den underliggende ekte bitcoin. Etherium er forøvrig på vei til å gå over til proof of stake som valideringsmetode etter at de har oppgradert til det som kalles ETH 2.0.
Det er tusenvis av bitcoin som er «tatt til fange» av andre blokkjeder nå. Man sender altså eierskapet til originalmyntene over til andre, uten å bruke proof of work og dermed er problemet med bitcoins strømforbruk ved transaksjoner løst.
Så er det jo bare for oss å se hvor lang tid det vil ta før nyhetsmedier omtaler denne løsningen. Det ligger litt i kortene at for at folk skal kjøpe miljøvennlige bitcoins, må de vite om dem.
Jeg tenker det vil ta litt tid, og har nevnt dette i tidligere innlegg. Hele bank- og finanssektoren er nå i ferd med gjennomgå en automatisering som mange andre industrier allerede har måttet gjennomgå. Det er naturligvis økonomiske krefter som vil forsøke å holde denne trenden tilbake, spesielt når de selv ikke tjener på den, men i tillegg taper på den. Dette reflekteres spesielt i nyhetsmediene, som trekker frem eksperter som da er alt annet enn nøytrale i denne sammenhengen.
Idioter og tomsinger
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea sier til Nettavisen at han ikke kan anbefale kryptovaluta og sier at det er for tomsinger.
Han ønsker selvfølgelig at vi skal investere i noe Nordea kan tjene penger på. Nordea er for øvrig en bank som leverer finansielle tjenester på den tradisjonelle måten, og dette er noe som kryptovaluta er i ferd med å automatisere, og forenkle, samt gjøre langt billigere. Altså vil det ikke lønne seg for Robert Næss å fremsnakke kryptovaluta. Ikke på noen som helst måte.
Han har derfor et sterkt insentiv for å motarbeide en utvikling der folk går over til kryptovaluta som alternativ. Den eneste måten disse aktørene kan bremse utviklingen er å benytte media for å få innflytelse, for å på den måten skremme folk vekk fra kryptovaluta og gjøre dem usikre, slik at i stedet investerer pengene sine i blant annet fondene til Nordea.
Næss beklaget imidlertid at han kalte oss tomsinger litt senere på den lukkede Facebook-gruppen Kryptovaluta Norge. Han kan jo ikke vite hva folk er villige til å kjøpe i fremtiden, og hvor mye de er villige til å gi.
Finansredaktøren i Dagens Næringsliv, Terje Erikstad, er kanskje den personen som har holdt på lengst i sine forsøk på å spre frykt, usikkerhet og tvil om kryptovaluta i Norge. Han har ved gjentatte anledninger offentlig uttalt at folk som kjøper bitcoin er idioter.
Han tillater seg å kalle folk som investerer i bitcoin for idioter med utgangspunkt i the greater fool-teorien til John Maynard Keynes. Denne teorien gjelder absolutt alle investeringer, uavhengig av om det er eiendom, aksjer eller hva annet det måtte være. Teorien går ut på at en idiot vil alltid by høyere enn en annen person for å få kjøpt en bestemt ting. Er man nødvendigvis idiot fordi man ser større verdi i noe på et gitt tidspunkt enn det andre gjør?
Svaret er selvsagt nei. En professor i økonomi kan heller ikke vite hva folk er villige til å kjøpe i fremtiden, eller hva de er villige til å gi for å få det. Problemet med the greater fool-teorien er hovedsakelig rett og slett at ingen nødvendigvis blir «idioter» som kjøper på toppen og taper penger, siden bitcoin faktisk ikke nødvendigvis har en absolutt topp hvor alt stagnerer og går rett til null, men den kan faktisk kunne gå oppover så lenge mennesker eksisterer og fremdeles investerer mer og mer. Dette er tilfellet med gull, og så lenge folk behandler BTC som digitalt gull og aldri slutter å investere penger i den, så vil den alltid kunne vokse i forhold til fiat som har er utsatt for en stadig inflasjon.
Redaktøren har også forsøkt å forklare hvorfor bitcoin ikke har noen verdi, men verdi bestemmes her av tilbud og etterspørsel av et knapphetsgode. Jo flere som vil ha det, og jo mer begrenset noe er, jo dyrere vil det bli. Det er dette som legger grunnlaget for hva noe er verd. Det gjelder alt vi kan kjøpe. Så når han sier at Bitcoin ikke egentlig er noe verd, så hopper han bukk over hva som reelt sett alltid gir noe verdi. Hvis ingen vil ha det, og ingen vil kjøpe det, så har det ingen verdi. Bitcoin er det mange som vil ha, av mange ulike grunner som jeg har nevnt i tidligere innlegg. Den viktigste grunnen til at folk ønsker å investere i bitcoins er nok at bitcoins har 100 prosent knapphet. De benytter det som «store of value» Folk investerer i gull av samme årsak, nemlig at det finnes en begrenset mengde gull i verden.
Jeg tenker at det er sannsynlig at disse ekspertene som stadig sprer frykt, usikkerhet og tvil om Bitcoin i media er fullstendig klar over alt dette, men at det ikke ligger i deres egen økonomiske egeninteresse å reklamere for kryptovaluta. Av den grunnen så tenker jeg at man kan forvente seg at det kommer svært mye frykt, usikkerhet og tvil i media i månedene og årene som kommer.
Miljøfiendtlig strømproduksjon
Nyhetsmediene er flinke til å ta opp bitcoinutvinningens enorme strømforbruk. Miljøbevegelsen kritiserer bitcoin av denne grunnen, men det er ikke det å bruke energi i seg selv noe som skader miljøet. Selvsagt ikke. Det er med andre ord ikke Bitcoin som er miljøfiendtlig: Det er måten man produserer strøm på som er er miljøskadelig. Det at politikerne velger de mest knotete og ineffektive måtene å produsere energi på er selve hovedårsaken til at strøm er dyrt, sterkt begrenset og skadelig for miljøet.
Det finnes tross alt en trygg, enkel og lønnsom måte å skaffe til veie enorme mengder billig og stabil energi på som er miljøvennlig. Det er kjernekraftverk, men denne løsningen er politisk vanskelig i dag av symbolpolitiske grunner.
Det er altså måten strøm blir produsert som er problemet, ikke bitcoin. Hvis strømproduksjonen er problemet, må man gjøre noe med det heller enn å forsøke bestemme hva vi kan bruke strøm på og ikke.
Hadde politikerne lagt til rette for produksjon av miljøvennlig strøm ville ingen kunne sagt at bitcoinutvinning er er miljøskadelig! Man må ta tak i kjernen av problemet med at utbygging av kjernekraft blir hindret og ikke legge skylden på bitcoin og bitcoinminere!
I denne dokumentaren hos Reason forklarer miljøverneren Michael Shellenberger at kjernekraft er det faktisk det eneste som kan redde planeten slik tingenes tilstand er nå. Han argumenterer svært godt for dette i dokumentaren under. Hadde vi produsert strømmen på denne måten, ville ikke mining eller overføring av bitcoins i bitcoins egen hovedbok basert på proof for work spilt noen rolle. Vi ville heller ikke ødelagt den flotte norske naturen med vindmøller, og ikke trengt å betale i dyre dommer for grønne sertifikater for å bruke strøm.
Bitcoin – bra for miljøet?
Helt til slutt legger jeg til en video hvor en svært kunnskapsrik youtuber innenfor kryptomiljøet tar for seg det meste som har med temaet å gjøre. Det virker som han greier å tilbakevise de fleste påstandene fra media i denne videoen.
Han argumenterer svært godt for at bitcoinutvinning er en av de grønneste industriene på kloden. Han nevner dessuten forfatteren Jeff Booth og hans bok The Price of Tomorrow, der hvor Booth hevder at inflasjon i fiatvalutaen gir sterke incentiver til forbruk.
Det er jo ikke lønnsomt å spare penger, når pengene hele tiden vannes ut og taper seg i verdi på grunn av sentralbankens pengetrykking. Grunnen til at vi har inflasjon i de norske kronene, dollaren og andre sentralbankutstedte penger, er i det hele tatt for å for å stimulere til forbruk. Ironisk nok har enkelte tradisjonelle banker inkludert en såkalt klimakalkulator i mobilbanken og nettbanken sin, for å hjelpe deg å «redde verden litt»[sic] ved å holde oversikt over forbruket ditt, som for eksempel sparebank1 sin app: «Mitt fotavtrykk«.
Bitcoin er derimot rake motsetningen. Den kryptografiske digitale mynten er deflatorisk og stimulerer til sparing i valutaen. Den gir dermed sterke insentiver til å forbruke mindre, og heller spare penger, og nettopp det er bra for miljøet! Hør argumentene selv, og reflekter om det kan være noe i det!
Bitcoin Uses Half the Energy of the Banking System: New Paper
