1814-grunnloven i historieskrivning ble sett som et resultat av sen opplysningstid og de borgerlige revolusjoner i Nord-Amerika og Frankrike. Vår Grunnlov var i sin samtid svært frihetlig, med stemmerett for flere grupper enn i andre land, og sentrale menneskerettigheter løftet opp som grunnleggende verdier ethvert menneske har, bare i kraft av å være menneske, som frihet og verdighet. Den har blitt hyllet som en av verdens mest liberale grunnlover.
Det revolusjonerende for vår konstitusjon var også forbud mot nye adelsprivilegier og innføring av maktfordelingsprinsippet. Det var ment til å sørge for å fordele makten mellom den dømmende makt (domstolene), den utøvende makt (regjeringen) og lovgivende makt (Stortinget). Ingen enkeltperson skulle sitte med en for stor makt til å bestemme alt, slik det var før.
I realiteten hadde vi en form for diktatur før Grunnloven. Én konge og hans embetsmenn hadde makt til undertrykke grunnleggende menneskerettigheter, makt til å herje med folket og skatte dem i hjel, og til så å bruke skattene akkurat som de ville… Akkurat slik vi ser i filmer som Robin Hood. Vi ser på figuren som en helt – for han stjeler pengene kongen og adelsmenn tar og gir dem tilbake til de fattige. For pengene er rettmessig deres!
Dessverre ser jeg mange likheter i dagens system med hvordan det var under adelen før den 17. mai 1814. Politikere som sitter på Stortinget har mer eller mindre all makt. Og når de trenger mer, endrer de bare lover for å gi seg selv ytterligere makt. Grunnloven skulle danne rammer for styring, men har siden 1814 blitt endret over 250 ganger for å tilpasses stadig nye lover man ville innføre. For eksempel gjennom valgloven når de setter en sperregrense på 4% for å slippe å lytte til små partier, og dermed ignorere 10% av befolkningens stemmer. Gjennom skattelovgivningen for å rettferdiggjøre stjeling av folks inntekt, formue og enhver annen kapital, og diverse avgifter for å stjele fra næringsvirksomhet. Og Staten bryr seg ikke om du har råd til å betale skatten eller ikke. Den skal fortsatt ha sitt for å dekke det sløseriet og de enorme offentlige utgifter. I generasjoner har vi blitt lært opp til at våre egne penger ikke er våre, men Statens. Det kunne ikke vært mer feil!
Og nå kan vi ikke en gang feire 17. mai…
Det er mye urett, men dessverre lovlig urett. Og denne uretten kan kun bekjempes med politisk makt. Derfor håper jeg å bli valgt inn på Stortinget i år. Kommer jeg inn, skal jeg kjempe for at alle stemmer skal bli hørt, uavhengig hvem de går til. Om det er til oss i Liberalistene, eller Rødt eller hvilket som helst annet parti. Jeg skal ikke leke Robin Hood, slik som Venstre gjør, ved å beskatte “de rike” enda mer. Som i realiteten vil ramme de som har minst enda mer. Jeg skal rett og slett kjempe for å la deg beholde mer av det som er allerede ditt. Og jeg skal kjempe for at vi har en Grunnlov vi kan fortsette å være stolte av.
God 17. mai!
