Etter å ha lest og hørt Einar Gelius’ forsøk på å stemple Miljøpartiet de Grønne som en sekt, sitter jeg igjen med en blanding av oppgitthet og skuffelse. AP-presten neppe har tenkt særlig godt over at begrunnelsen i stor grad overlapper med de fleste partiers retorikk. Disse partiene finnes over hele spekteret, fra Rødt, via Arbeiderpartiet og ut til FrP og selv mitt eget Liberalistene, og er ikke noe annet enn spissformuleringer for å gjøre eget parti relevant. Dette må tas med et par klyper salt, og ikke leses bokstavelig. Hvilket parti er det som er særdeles tolerant overfor “annerledes troende”, i andre partier? Ikke mange. Vi sanker stemmer på å demonisere opposisjonen og skremme med dommedagsprofetier hvis andre partier får gjennomslag. Sånn er det bare. Dessverre.
Det triste er at denne diskusjonen nå omhandler påstanden om MdG som sekt, heller enn å ta opp de gode, klima- og miljøpolitiske vinklingene Gelius faktisk kommer med i Dagsnytt 18. Det er helt riktig at MdG i alt for stor grad bruker pisk, og at gulroten glimrer med sitt fravær. MdG har plassert seg selv til venstre, og i den grad Venstre er et lyseblått parti, syns det i liten grad i klimapolitikken. Den er like rød som klimapolitikken til MdG. FrP frir til klimaskeptikere, og Høyre prøver litt halvhjertet på et eller annet ubestemmelig.
I Liberalistenes program kan vi lese følgende:
“Liberalistene ønsker ikke å støtte innføring av nye klima- eller miljøavgifter, eller økning av eksisterende avgifter. Derimot vil vi støtte reduksjoner og fjerning av avgifter som gir insentiver til å tenke og handle miljø- og klimavennlig. Dette gir i praksis samme konsekvens som økte skatter og avgifter, men baserer seg på godhet og raushet, heller enn straff. Vi mener at det er bedre på spesielt lang sikt å belønne folk for miljøvennlig atferd, heller enn å fokusere på negative konsekvenser for de som ikke er like miljøvennlige.”
Dette skiller oss fra de andre partiene. Liberalistene er det eneste partiet som konsekvent spiller på lag med folket og fokuserer på gulrøttene her. Fokus på straff, for eksempel gjennom økte avgifter, skaper bare motbevegelser og klimaskepsis. Hvis målet er å stoppe klimaendringene, gjør vi oss en bjørnetjeneste ved å kaste bensin på bålet og be om 50 kroner dyrere kjøttdeig, eller bensinpriser på ørten kroner mer per liter. Det er lett å forstå om folk i Bøverdalen blir forbannet når de blir møtt med denne politikken. Kan vi ikke heller innføre mva-fritak på kjøtterstatninger og vegetarburgere, og tilby avgiftsfri lading av elbiler? Det er glimrende liberalisme, som ikke burde gjøre så noen får lyst til å hente megafonen og demonstrere foran Stortinget.
Liberalistene har også programfestet at vi skal belønne produkter med spesielt lang levetid og gjøre det mer økonomisk gunstig å drive gjenbruk eller prøve å reparere gjenstander heller enn å kaste dem. Og hvorfor betaler vi fortsatt merverdiavgift på tråsykler? Det henger ikke på greip.
Gelius etterlyser trivelig miljøpolitikk og det kan Liberalistene levere. Er det noe parti som spiller på lag med folket i dette spørsmålet, er det oss – ikke avgiftspartiet Arbeiderpartiet. Hvis Einar Gelius skulle lese dette og virkelig vil ha slik politikk, så tilbyr vi støttemedlemskap til den nette sum av 150 kroner. Han er hjertelig velkommen!
