Det snakkes mye om Nord-Norgebanen om dagen. Mange liker å sammenligne kostnadene med Bergensbanen, som i sin tid kostet et helt statsbudsjett, sies det. Her trengs det noen justeringer. Bergensbanen kostet et halvt statsbudsjett. Det utgjorde ca 52 millioner kroner og tilsvarer 2,5 milliarder omregnet til 2020-kroner. Det utgjør ca. 5 km.
Det er to enkle forklaringer på hvorfor det er et slik misforhold i sammenligningen mellom disse strekningene. I 1850-årene hadde vi ikke helse- og sosialsektor, skolesektor, kultursektor, NAV, luftforsvar, marine, bistand osv. Ta en tur til en av landets museumsbaner og kikk på infrastrukturen. Det er skinner som er skjøtet og spikret fast på tresviller. Det er det hele. Der kunne det gå små damptog i 50 km/t. Ta så en kikk på dagens infrastruktur for jernbane. Det er en høyteknologisk barriere på 200 meters bredde med en skinnegang som tåler mer enn 200 km/t.
Men den viktigste forskjellen er behovet. Bodde man i Bergen og ville til Oslo, så var det dagevis med hest og kjerre over fjellet. En tvilsom ferd om sommeren og enda verre om vinteren. Stort bedre var det ikke i båt langs kysten. Toget ga tilgjengelighet der dette ikke fantes. Hva er situasjonen nordpå nå? Der er det bil, buss, båt og fly. De fleste tar kortere tid enn hva en tur med tog vil gjøre, for det går direkte. En jernbane løser ikke et problem, men den vil skape problemer – langt utover at det rent økonomisk er et bunnløst sluk som aldri vil kunne betales av andre enn staten. Byggingen vil slippe ut 5 millioner tonn CO2. Millioner av tonn utsprengt masse må deponeres et sted. Transporten av massen vil være et stort miljøproblem der transporten foregår. Det er nemlig slik at når lange tunneler bygges, må det bygges tverrslag underveis for å ta ut massen, slik at ikke lastebiler må kjøre milevis fram og tilbake i tunnelen ettersom den bygges, for å kjøre ut utsprengt masse. Tverrslagene trenger lokale deponier.
Jeg synes vi i Venstre bør se alvorlig også på at de delene av sporet som skal gå i en avsperret 200 meter bred trasé i vakker natur, skaper en barriere for reindriften, for dyr på vandring, for jakt, fiske og friluftsliv, for kulturminner og den uberørte natur. Alt dette er grundig belyst i Jernbanedirektoratets utredning. Den bør leses av alle som er opptatt av saken – og også av andre. Prosjektet er ikke bare en sløsing med penger, men et inngrep i urbefolkningens rettigheter, en rasering av natur og et gigantisk klimautslipp.
Utredningene viser at Nord-Norgebanen heller ikke er til nytte, siden den vil gå der det stort sett ikke bor folk. Folk må ta bil for å komme til toget.
