Arbeiderpartiet på sitt beste gjennomfører viktige reformer. Partiet er opptatt av at de svakeste skal ha en plass ved bordet i velferdsstaten. Vil Aps landsmøte være seg sitt sosiale ansvar bevisst?
Det er rusreformen det handler om. Aps landsmøte har fått reformens fremtid, form og innhold i fanget. SP er et strukturkonservativt parti i de aller fleste saker, også når det gjelder rusreformen. FrPs påtroppende leder Sylvi Listhaug valgte å fri til partiets trygghetsorienterte konservative velgere ved å få landsstyret i partiet med seg på at FrP skal gå mot reformen. Partiet har dermed satt seg på sidelinjen. Dermed er det opp til Ap. Landsmøtet denne helgen må ta stilling til hva partiet skal gjøre.
Utsette reformen? Det er nå toget går
Ap er delt. Noen har lagt seg på Senterpartiets linje med å si tvert nei, andre er på linje med regjeringen, SV, Rødt og MDG. Noen tar til orde for å utsette hele reformen til efter valget. Da vil det ikke være bare Ap som sitter med nøkkelen og ansvaret, men en rødgrønn regjering der SP har 15 – 20% av velgerne bak seg. Da kan det spøke for hele regjeringsprosjektet, med mindre man velger å skyve denne saken ut i tid med nye utredninger. Aps motstandere av rusreform kan håpe på utsettelse. Da får de SP med på laget i forhandlinger om politikken til en ny regjering. Tilhengerne av rusreform i Ap bør kjenne sin besøkelsestid. Det er nå toget går for rusreformen. Regjeringen har lagt frem et forslag, men regjeringen har ikke flertall i Stortinget. Dermed er det Stortinget gjennom helt vanlig komitebehandling som bereder grunnen for hvilken form og hvilket innhold rusreformen til syvende og sist får.
Taktikk foran politikk?
I politikken får dessverre altfor ofte taktikk forrang foran politikkens innhold. Det må være av taktiske grunner vi hører argumenter om at det ikke er Aps ansvar å sikre flertall for «Venstres rusreform». Statsminister Erna Solberg har gjort det klart at forslaget til rusreform kommer fra regjeringen som helhet. KrF må stemme for et forslag de egentlig er imot, mens Høyre har gjennomført en historisk snuoperasjon, som helseminister Bent Høie i mange sammenhenger har redegjort for. Opprinnelig hadde FrP i to regjeringsforhandlinger, høsten 2017 (med Venstre) og høsten 2018 (med KrF) sagt ja til å gå inn for rusreform. Men partiet valgte å gå ut av regjeringen i januar 2020. I den forbindelse erklærte FrP at partiet ikke lenger følte seg bundet av regjeringens plattform som de hadde vært med på å utarbeide, mens regjeringen valgte å styre videre på grunnlag av de fire partienes felles plattform. Uten at det ser ut til å bekymre FrP det minste. Det bekymrer heller ikke FrP at partiet skusler bort arven efter partikjempen John Alvheim.
Ap: Reformorientert, med bankende hjerte for de svakeste
Når FrP velger taktikk kan Arbeiderpartiet vise forskjellen på et parti som er vant til å styre og ta ansvar og et parti som ikke klarte å håndtere makt og ansvar. Ap kan velge politikk. Politikk handler om innhold. Om å gjennomføre reformer som betyr en forskjell både for de som er berørt og for samfunnet som helhet.
Arbeiderpartiet er vant til å ta ansvar. Partiet har gjennomført store reformer. Omsorgen for de svakeste i samfunnet gjennomsyrer engasjementet for velferdsstaten. Rusreformen burde derfor appellere både til Aps tradisjon som partiet som tar ansvar for store og viktige reformer, og som partiet som tar omsorg for de svakeste og mest sårbare i samfunnet på alvor.
Rusreformen er kunnskapsbasert. Rusreformen tar konsekvensen av at straff ikke virker. Dagens ruspolitikk med fokus på straff og avskrekking ikke virker. Overdosedødsfallene taler for seg. Rusavhengige får ikke den bistand og helsehjelp de trenger med dagens ruspolitikk. Ruspolitikken bør flyttes fra justisområdet til helse- og omsorgssektoren. De som trenger hjelp bør få hjelp, fremfor å bli straffet.
Noen tror det går an å skille mellom de rusavhengige som trenger hjelp, og de som prøver et nytt rusmiddel. Det vil være både vanskelig og veldig uvanlig å lage et slikt skille mellom «verdig trengende rusmisbrukere» og «nysgjerrige spenningssøkende» personer. Det er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat at loven skal være lik for alle.
Mange er bekymret for ungdom. Det er forståelig. Men det er en illusjon å tro at ungdom ikke blir tilbudt eller selv forsøker å få tak i rusmidler, og prøver dem. Spørsmålet er om disse skal møtes med pekefinger, avskrekking og trussel om straff – eller forebygging gjennom kunnskap og opplysning, omsorg fremfor straff. Mennesker for ødelagt sin fremtid når de havner i politiets register. Debatten om rusreformen har fått frem historier mange ikke har kjent til eller vært godt nok oppmerksomme på: Folk tør ikke ringe efter helsehjelp i akutte situasjoner fordi man er redde for at politiet kommer sammen med helsepersonell. Politiet stanser mennesker på åpen gate og berøver dem både rettigheter og verdighet i sin jakt på narkotika. I slike situasjoner har politiet gått ut over sine fullmakter. Selv Aftenposten erkjente dette på lederplass senest i går.
Det bør være et alvorlig tankekors for et parti som Ap at dagens ruspolitikk også rammer sosialt skjevt. Kritikerne av rusreformen har kritisert at fokuset har vært på avkriminalisering fremfor å styrke hjelpeapparatet. Endring av lovverket vekk fra straff gjennom bestemmelser om avkriminalisering er en viktig del av reformen. Gjennomføres dette må naturligvis regjeringen (uansett hvem det er) sørge for at hjelpeapparatet styrkes og hele rusomsorgsfeltet innrettes efter intensjonene i rusreformen.
Statsminister Erna Solberg oppfordret gjennom VG Ap på bli med på å gjennomføre en stor sosialpolitisk reform. Ap var en del av et flertall i Stortingets helsekomite efter valget i 2017 (altså i denne stortingsperioden) bestående av Ap, Høyre, Venstre og SV som uttrykte at de ønsket å overføre ansvaret av samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten».
Håp foran Aps landsmøte
Arbeiderpartiet sitter med nøkkelen til rusreformen. Partiet bør ta denne nøkkelrollen som FrP valgte å gi dem og se muligheten – og ikke minst tidsvinduet som er der akkurat nå – til å bli med og prege reformens form og innhold. Arbeiderpartiet bør ta imot invitasjonen fra statsministeren.
Det er lov å håpe på at også Arbeiderpartiet tar konsekvensene av en feilslått ruspolitikk, og følger opp sin egen oppfordring fra 2017. Det er lov å håpe at Ap følger opp sine tradisjoner som et ansvarlig og reformorientert styringsparti. Det er lov å håpe at Ap følger opp sin sosiale profil og tar ansvar for å inkludere de rusavhengige og gir dem en plass ved bordet i velferdsstaten.
