Nylig har det blitt avslørt at fotballegenden Zlatan Ibrahimovi skal være med i en ny filmatisering av Asterix. For oss serieelskere er det naturligvis gledelig.
Enda morsommere er det at et nytt seriealbum med de to heltene Asterix og Obelix, ”Asterix et le Griffon” er på vei, og har planlagt utgivelse 21. oktober 2021. Albumet er laget av det nye teamet: Jean-Yves Ferri og Didier Conrad, som har tatt over stafettpinnen. Det har ennå ikke fått et norsk navn.
Serien om Asterix’ eventyr ble skapt av R. Goscinny (1926-1977), kjent for bl.a. Lucky Luke, og tegneren A. Uderzo (1927-2020), og ble publisert i avisen Pilote for første gang i 1959.
Den lille helten Asterix med sin trofaste kompanjong Obelix og hunden Idefix har underholdt og oppdratt generasjoner av barn, og voksne, verden rundt. Det er ofte takket være sin magiske styrkedrikk og listighet at de takler problemene som oppstår.
Serien tilhører klassikerne innen fransk-belgisk seriekunst, der Tintin, Blake og Mortimer og Blueberry er noen av de mer kjente klassikerne i de forskjellige sjangrene. Den tapre Asterix og hans matglade og sterke venn Obelix er noe av det beste som har blitt utgitt innenfor Belgias rike serietradisjon.
Asterix og vennene hans er og blir en bautastein sammenlignet med de andre seriene, og var for meg og mange andre det første møtet med antikkens og Europas historie. Serien, som alltid var både morsom og underholdende, var samtidig noe man lærte noe av, om ikke annet de mange latinske sitatene som fantes i den.
Det er i stor grad en klassisk humanisme som skildres i verden under det romerske styret, hvor det kan tenkes at en liten ubetydelig gallisk landsby ikke helt har akseptert sine nye romerske herrer. Det er heller ingen tilfeldighet at den frie galliske landsbyen ligger i nåværende Bretagne, da tegneren A. Uderzo tilbrakte mye tid der i sin ungdom.
Det er ikke bare antikken som skildres i serien. Først og fremst lyktes manusforfatteren R. Goscinny på mange subtile måter i å kritisere og satirisk skildre dagens Frankrike, et av Europas mest sentralstyrte land. Julius Cæsar er et ganske tydelig humoristisk blunk til mentaliteten hos Paris’ styrende elite, med mange og storstilte planer for det lille mennesket.
At Cæsars planer som regel alltid mislykkes når det gjelder å styre over gallerne med Asterix i spissen er ganske talende. I albumet ”Obelix & Co A/S” får markedsføring og spekulasjonsøkonomien seg en real gjennomgang, da Obelix blir bautasteinsmagnat for det romerske markedet. Selv Helan og Halvan er med i en kort sekvens. Det hender ofte at kjente navn fra historien og vår samtid er med – I albumet ”Obelix på galeien” er Kirk Douglas med som sin mest kjente antikke skikkelse.
Moderne fenomener som verneplikten, byråkrater og tjenestemenn får alle sin porsjon med satire, som seg hør og bør.
Europa og europeere blir på et temmelig spøkefullt, men kjærlig vis, gjenstand for en del av den svært franske humoren i serien. Det pleier å være en liten minoritet som ser det som sin oppgave å finne rasisme, for å ikke glemme at gallerne er kjønnsdiskriminerende også, som nær sagt alltid finner noe å klage på. Vi andre lar oss lett more av humoren og konstaterer med Obelix sine ord: ”Romerne er sprø”.
Satiren er også rettet mot innbyggerne i den gjenstridige galliske landsbyen der en rekke karakterer, som jeg antar er hentet fra virkeligheten, gis en komisk men kjærlig hyllest til det vanlige menneskets feil og mangler.
Landsbyens innbyggere er glade i å krangle, og har trubaduren Trubadurix som sin egen utvalgte hakkekylling. I albumet ”Asterix og det flygende teppet” spiller likevel den ikke alltid verdsatte kunsten hans en avgjørende rolle.
Til tross for disse mindre problemene pleier man som regel å samles til en storstilt landsbyfest når det gjelder, den festen som alltid avslutter albumet.
