Norske medier fylles stadig opp med sludder om amerikansk politikk. Ikke så rent lite av sludderproduksjonen er det USA-ekspertene som står for.
Etter å ha forsynt seg av enhver gravejournalists digitale gullgruve, Twitter, har Nettavisen endt opp med en sak om at Trump kanskje kan ha en flaske Coca-Cola på skrivebordet sitt. Og dét samtidig som ekspresidenten vil ha boikott av store selskaper som nettopp Coca-Cola, samt Delta Air Lines og Citigroup. Ja, det er saftig.
Dessuten kan Nettavisen vise til en artikkel i The New York Times (selvsagt, hvilke amerikanske medier ut over NYT, CNN og Washington Post og britiske The Guardian eksisterer i norske journalisters verden?) som avslører at Trump tidligere har vært veldig glad i Diet Coke!
Bakteppet for Trumps boikottutspill er de store selskapenes fordømmelse av Georgias nye valglover (Georgia Senate Bill 202). Selskapene har latt seg påvirke av blant andre Joe Bidens anklager mot valglovene for å være «un-American». Eller «Jim Crow on Steroids», som The Great Unifier oftere kaller dem.
Her trengs ekspertsitater, skjønte Nettavisen. Gjerne av det forutsigbare slaget: «Trump er en løgner!», «Republikanerne likner en kult!» En sak som setter Trump i grelt lys kan ikke bare forbigå, og det er maaange taletrengte USA-eksperter som flyter rundt i Oslo-gryta. Heldigvis mener og sier alle det samme, slik at det ikke er så farlig om en av dem ikke skulle rekke å ta telefonen. Og noen dyptgående analyse fra ekspertene blir journalisten uansett ikke plaget med, så det tar kort tid å få krykkene saken er avhengig av for å stables på beina.
Denne gangen, som så mange ganger før, endte ringerunden hos Civitas Eirik Løkke, som ifølge Nettavisen «følger amerikansk politikk med argusøyne». Leseren blir informert om at utspillenes virkelige årsak er at Trump er sinna på hvordan valget gikk i Georgia. «Trump er en lystløgner og har problemer med å åpne munnen uten å lyve!», kan Løkke fortelle. Sånn i tilfelle leseren har gått glipp av budskapet USA-ekspertene daglig har formidlet på inn- og utpust de siste fem årene.
Og selvsagt, Løkke glemmer ikke å tilføye at Trumps tilhengere «minner om en kult-bevegelse»! Den må med.
Lovene republikanerne innfører i Georgia er «drakoniske», fastslår Løkke. Husk, Løkke har fulgt med. Løkke har argusøyne. Så hva er dette drakoniske det er snakk om? Jo, det skal bli vanskeligere å stemme via post. Det kan komme som en overraskelse på noen at Norge har drakoniske valglover. For det å stemme via post er en praksis vi ikke har i Norge. Ei heller er det noen vesentlig etterspørsel etter det.
De umenneskelige valglovene stanser ikke der. Det er også et krav om å vise legitimasjon med foto! Et krav så selvsagt i Norge at vi ikke engang tenker over det. Det sier litt om hvor drakoniske vi er. For øvrig viser det seg at 1) det ikke påvirker valgdeltakelsen at det kreves leg med foto, og 2) et overveiende flertall av amerikanere (også blant demokratiske velgere) støtter loven om å vise leg med foto.
Videre påstår Løkke, han med argusøynene, at det nå blir forbudt «å tilby vann og mat til dem som står i lange valgkøer». Problemet er bare at dette er sludder. Slik lyder lovtekstens formulering:
«No person shall solicit votes [or] distribute or display any campaign material, nor shall any person give, offer to give, or participate in the giving of any money or gifts, including, but not limited to, food and drink, to [a voter] … This Code section shall not be construed to prohibit a poll officer … from making available self-service water from an unattended receptacle to [a voter] waiting in line to vote.»
Mat-og-drikke-regelen gjelder inne i valglokalet og innenfor noen få meter fra valglokalet. Som Dan McLaughlin ved National Review påpeker, forbys ikke velgere å ta med seg vannflasker eller mat og andre leskedrikker når de står i kø. De kan òg bestille mat. Det er også fritt frem for andre å gi bort mat og drikke til dem som står i kø. «Problemet» er at maten og drikken først må gis til de som er ansatt ved stemmelokalet slik at det blir disse som deler det ut. McLaughlin skriver:
«In other words, this entire controversy is not about people dropping dead of hunger and thirst on long voting lines at all. It’s about electioneering around the polling place by people looking to advertise that they represent a cause, and who try to influence voters by giving them free stuff. Across the country today, we already have lots of laws against this sort of thing. There is nothing wrong with Georgia trying to limit it.»
Selv Washington Post, en ikke-akkurat-republikanskvennlig-avis, har i sin faktasjekk av presidenten sett seg nødt til å skjenke ham hele fire Pinocchioer. De skyldes påstandene om at Georgias valglover begrenser tidsrommet for når man kan stemme. «It’s sick», har Biden gjentatte ganger uttalt, at valglokalene stenger nesten før folk er ferdig på jobb.
Faktum er at tidene på valgdagen er uendret. Det åpner kl. 07.00, stenger 19.00, og har du stilt deg i kø i dette tidsrommet, har du rett til å stemme. Men hva med «begrensede muligheter for forhåndsstemming», som Løkke nevner? WaPo forklarer at endringen i den nye loven gjør det mulig for fylkene, om de ønsker, å utvide den fastsatte perioden fra kl. 09.00 til 17.00 til kl. 07.00-19.00 (likt som på valgdagen). I tillegg har det blitt skrevet inn i loven ekstra dager med tidlig stemmegiving som de forskjellige fylkene kan benytte seg av, om ønskelig.
Endringen som er gjort i valgloven på dette punkt har, stikk i strid med det Løkke og Biden sier, med andre ord forlenget perioden man kan stemme. Konklusjonen til WaPo er som følger:
«Somehow Biden managed to turn that expansion into a restriction aimed at working people, calling it “among the outrageous parts” of the law. There’s no evidence that is the case.»
Nettavisen kan i fremtiden like gjerne ringe en båndavspiller hvor «Trump er en løgner! Republikanere er en kult!» går i lydsløyfe. Av snåle grunner er det mindre interessant for USA-eksperter å bedrive opplysningsarbeid enn det er å gjøre seg til ukritiske talerør for et parti i et land hvor man har null påvirkning på hvilken retning politikken tar.
