Vi kommer sannsynligvis til å betale skatt i all overskuelig fremtid. Selv om det fantes håp for tilstrekkelig politisk gjennomføringsevne, vil et samfunn uten stat eller avgifter kreve en nesten uoverkommelig omorganisering. Enten man er mot all skatt eller ikke, kan det derfor være viktig for liberalister å vurdere hva den mest forsvarlige (eller minst uforsvarlige) avgiften vil være.
Bakgrunn
Georgismen, et økonomisk tankesett utviklet av amerikaneren Henry George på 1800-tallet, mener å ha svaret. De mener at land i utgangspunktet tilhører alle, og forsvarer dermed en omfordeling av all profitt som regnes for å stamme fra å eie selve landet. På den måten, kompenserer man alle andre for å beholde den eksklusive retten til et landområde. Dette virker som en meget uvanlig posisjon for en markedsliberalist å ta. Hvordan forsvarer så Georgistene den?
Moralske argumenter
Det begynner gjerne med å se for seg en klassisk «naturtilstand» før noen eier noe. Dette er ikke snakk om en historisk periode, men et filosofisk utgangspunkt for eiendomservervelse. I denne naturtilstanden, tenkes det, eier ingen noen ting. Når man tar et stykke land som sin eiendom, eksluderer man alle andre som ellers kunne deltatt i den. Derfor mener georgistene at det er riktig å kunne kreve at de som eier verdifull eiendom kompenserer alle som dermed mister retten til den.
Georgisten tenker dermed at siden land, som luft, ikke er skapt av noen, bør verdien landet har forut for all modifikasjon tilhøre alle. Om land får større verdi fordi du bygger et fint hus der, skal altså økningen i verdi tilhøre deg, mens verdien landet har i seg selv ikke vil gjøre det. Mens standard-synet hos liberalister ofte er at man erverver land-eie ved å modifisere det, tenker georgistene at det kun er modifikasjonene som tilhører en, mens landet i grunntilstanden må «leies» av alle andre.
Slike argumenter kan brukes av georgister, men også av liberalister som foretrekker en landverdiavgift over andre skatter. For å forsvare sistnevnte, kan man anta at vi, i alle fall for nå, må beholde minst en skatt (en ganske optimistisk antagelse). Derifra kan man sammenligne. Er det, for eksempel, mer urett med en inntektsskatt eller formueskatt som tar en del av det du har produset med ditt arbeid, eller er det bedre å måtte betale noe av verdien til de rene naturressursene du har rett på?
Økonomiske argumenter
Dette er kort sagt de prinsipielle argumentene for den georgistiske modellen, men praktiske utfall gjenstår som en viktig del av diskusjonen. Enkelte har her, blant annet, argumentert for at en landverdiavgift er mindre økonomisk skadelig enn de fleste andre skatter. Et av disse er at det ikke ser ut til å ha den samme negativ innvirkning på produktivitet. Faktisk, tenker noen, kan det gi insentiv til å bruke landet en eier på en produktiv måte, slik at man ikke taper penger på å betale avgiften.
En annen viktig kilde til praktiske argumenter er, selvfølgelig, virkelige eksempler. På dette området, viser Georgister gjerne til Singapore, som baserer seg på en georgistisk landverdiskatt og har sett en god del økonomisk suksess. Et annet populært eksempel er Taiwan, hvor Chiang Kai-Shek innførte skatter på jordbruksarealer inspirert av Henry George sine ideer. Dette skal ha bidratt til en betydelig økning i både produksjon og levestandard.
Noe av det mest interresante med georgismen er den har vist en bemerkelsesverdig foreningsevne mellom ideologier på både høyre- og venstresiden. I utgangspunktet har det vært en progressiv ideologi med popularitet blant markedssosialister, men dens ideer har også appell blant liberalister. Dette har ført til at georgismen har blitt beskrevet som en syntese mellom høyre- og venstre-libertarianisme, og bør i alle fall gjøre dens løsninger verdt å ta stilling til.
