Denne artikkelen er en gjennomgang av en kommentar på BIs nettside fra 2017, «Bitcoin-mani: Når sprekker boblen?«. Kommentaren på BIs nettside er skrevet av Professor Dagfinn Rime, og undertegnede mener at professoren kommer med påstander og argumenter som er feilaktige, misvisende og irrelevante.
Bitcoin for dyrt?
«For ett år siden var en Bitcoin verdt ca. 8.000 kroner. Mot slutten av 2017 passerte prisen 20.000 dollar, mer enn 165.000 kroner. Er det mye? Det er ALTFOR mye!»
Nei det var veldig lite. I skrivende stund er prisen på bitcoin 51,471 dollar, altså 442,075.67 kr. Så om man kjøpte 1 BTC til 165,000 kr i slutten av 2017, og bevart dem frem til i dag, så ville ha et overskudd på 277,075.67 kroner med det man betalte kun 165,000 kroner for!
Det er en prosentøkning på 167.92%! Hadde du kjøpt BTC for 10,000 kr julen 2017 da BTC hadde sin all time high, ville du i dag hatt 26792 kr!
Verdi er subjektivt i seg selv, men prisen er objektivt sett mye høyere nå, enn på sin ATH 2017, derfor var det, og er det, helt feil av professoren å påstå at det var for mye den gangen.
Man kunne ikke på noe tidspunkt før julen 2020 ha kjøpt bitcoin og tapt penger om man hadde bevart dem frem til i dag.
Grunnen til at han ikke kan uttale seg om dette så bastant som han gjør, er at han ikke kjenner til hva folk vil ønske å kjøpe i fremtiden. Han vet like lite om fremtiden som meg og deg. Og bitcoin har han sterkt begrensede kunnskaper om. Det han har greie på er tradisjonelle finansielle instrumenter.
Er prisen på bitcoin en klassisk finansboble?
En klassisk finansboble inntreffer når prisen er så høy at det ikke lenger reflekterer den underliggende bedriftens/resursens verdi, verken nå, eller det man antar at bedriften vil være verd i fremtiden. Men høy pris er subjektivt oppfattet. Det går ikke an å sammenlikne aksjer og bitcoin på denne måten.
Om 1 Bitcoin koster 1 000 000 dollar, vil folk fremdeles kjøpe mer av den, selv om den da vil bevege seg svært sakte opp og ned i verdi. Den vil være stabil fordi den har blitt så enorm. At noe går fra å være verd 1 kr, til å være verd 2 kroner, kan ta litt tid, men det går mye raskere enn om man skal doble fra en million til to millioner. Det var da Bitcoin kostet under en krone at folk tjente raskest. De kunne kjøpe for 200 kr, og ende opp med hundre tusenvis av kroner. Dette er ikke lenger mulig.
Uansett kan Bitcoin alltids øke i verdi og kommer bare til å øke i verdi. Bitcoins knapphet er det man investerer i, og ikke et underliggende selskap. Mens dersom f.eks. en aksje i GameStop koster 1 000 000, så forstår vi at det er den ikke verd. GameStop er et selskap som tidligere solgte PC spill, og tilbehør i fysiske butikker, men som måtte legge ned driften fordi folk kjøper spill og sånt online fra tjenester som Steam i stedet. Altså har ikke GME noen spesielt gode fremtidsutsikter.
Det er direkte usannsynlig at GameStop kommer til å vokse seg enorm igjen, og derfor blir den ansett som så og si verdiløs. Det er derfor de store hedgefondene shortet aksjen. Igjen du kan ikke sammenlikne en knapp resurs som blir brukt av millionærer og investorer over hele verden som nettopp en knapp resurs de kan beskytte seg mot inflasjon med, med aksjer som da representerer et underliggende aksjeselskap, og som varierer i pris basert på hvordan dette selskapet gjør det. Hva slags fremtidsutsikter det har, andre konkurenters produkter og tjenester, og så videre.
Når det er konsensus at bitcoin er penger i befolkningen, noe det allerede er, og den har en 100% knapphet så kan man bruke den som en måte å unngå det konstante verditapet (inflasjonen) i den norske krona og alle andre fiatvalutaer på. Det er det som hovedsakelig gir den verdi, samt at man bruker den som hovedvaluta i et helt økosystem av annen kryptovaluta. Verdi er som sagt subjektivt oppfattet, og det gjelder absolutt alt annet også. Iboende verdi er det egentlig ikke noe som har. Det har noen egenskaper som vi liker, og derfor ønsker. Når mange ønsker noe, så blir det attraktivt, og vi byr over hverandre for å få kjøpt det, og det er det som øker prisen. Ingen kan hevde at Bitcoin egentlig ikke er verd noe med andre ord. Den har en enorm bruksverdi, som vi så vidt har sett overflaten av.
Det som gjør BTC så utrolig mye verd, knappheten, beskrives på en elegant måte av milliardæren Michael J. Saylor i videoen under her. Michael Saylor er en av grunnleggerne til MicroStrategy.
MicroStrategy er blant de selskapene i verden som har kjøpt mest Bitcoin. Vi snakker om en sum på over fire tusen millioner dollar. I dag skal hans selskap ha 90 000 Bitcoins. Du kan bruke denne kalkulatoren for å finne ut hvor mye det er i norske kroner… Trettiseks milliarder femhundre og tjue millioner norske kroner! Da skal du ha en utrolig god grunn for å kjøpe det!
Det som gir Bitcoin reel verdi
Det som reelt sett gir Bitcoin verdi, er en knapphet på 100%, og at man derfor kan bruke den til å konservere monetær energi. BTC kommer til å suge til seg den monetære energien fra alle fiatvalutaer som blir utsatt for inflasjon, og vil derfor alltid kunne bli mer verd enn fiatvaluta. Fiatvaluta er jo ikke begrenset, men tilføres stadig nye penger. Det er sentralbanken som da styres av staten som vanner ut verdien av pengene våre.
Dersom man veksler noe som har et garantert tap i verdi hvert år, slik som den norske kronen, i BTC som da er en begrenset resurs, så kan man på den måten konservere selve verdien kronene har i øyeblikket. Siden mange bruker BTC på denne måten, vil Bitcoin nettopp på grunn av at den er begrenset, stadig kun øke i verdi.
Det som kreves for at professoren skal ha rett i sine påstander, er at disse ideene om hvordan man kan benytte BTC som «store of value» forsvinner fra hodene til alle de som har dem, og at de slutter å kjøpe BTC. Det er i mitt hode helt utenkelig. Han må gjerne skrive en artikkel til hvor han beskriver hvordan han ser for seg at dette skal skje, og hvorfor han mener det er sannsynlig.
Andre ting som gir Bitcoin verdi er jo at det er en desentralisert pengeenhet som ingen kan manipulere. Ingen styrer den. Den har ikke et sentralt punkt som kan feile. Man kan ikke kan bruke mer enn det man har (f.eks. kan man ikke kopiere det man har og f.eks. sende den bitcoinen man har til to forskjellige addresser. Det som kalles Double-spend på engelsk), man kan ikke forfalske BTC.
At den ikke er styrt av noen sentralbank er jo svært viktig for politisk motiverte liberalister. For å forstå dette, bør du lese artikkelen jeg oversatte som er skrevet av økonomiprofessoren Richard Ebeling, og som jeg publiserte for en tid tilbake her på liberaleren.
Gull og fritt bankvesen versus sentralbank
Professoren ignorerer også det samfunnet som er bygget rundt BTC. Han ignorerer stort sett alle de reelle/faktiske argumentene for å kjøpe BTC, utover anonymitet hvor BTC da ikke er særlig sterk i forhold til for eksempel Monero (XMR), Tornado Cash (TORN), Phala Network (PHA) og andre anonymitetsvalutaer i krypto.
Professoren er ingen ekspert på blokkjedeteknologi og bitcoin, og da bør man være forsiktig med å gjøre en verdivurdering på det, spesielt på BI sine nettsider.
Vi bør jo forvente at når professorer uttaler seg, så er det basert på reel kunnskap om det de uttaler seg om.
Å spare i norske kroner, gir deg et garantert tap
En annen ting professoren unngår å nevne er jo at våre norske kroner har et garantert tap hvert år. Staten har laget en kalkulator som viser hvor mye du taper hvert år på å oppbevare pengene dine i norske kroner:
Prisvekst beskriver at man stadig må ha flere kroner for å få kjøpt noe.
Det som kun kostet 1000 kr i 1983 da jeg ble født, koster 2854,66 kr i dag. Dersom du hadde spart disse 1000 kr i banken din og hatt dem der hele tiden frem til nå, ville verdien på dem tapt seg -64.97% i verdi. Altså hadde du ved å ved å spare i Norske kroner mistet over halvparten av verdien!
En krones is, kostet bare en krone. Norske kronen har tapt seg like mange ganger som det kronesisen koster i dag. Bitcoin er en helt ny oppfinnelse, som lar oss beskytte inntekten vår mot den statlige inflasjonen. HVis ingen benytter seg av denne muligheten, stadig flere og flere begynner å ignorere denne muligheten i stedet for å hoppe på toget, så vil den tape seg i verdi. Men dette er sterkt usannsynlig. For meg er det like usannsynlig som at jorda er flat og har fire hjørner. Ja da det er de som tror det også!
Bitcoin som knapp resurs
Professor Dagfinn Rime fortsetter: «Det er mulig å betale med bitcoin, men bitcoin er likevel mer å betrakte som et verdipapir. Og må dermed også vurderes etter de samme prinsipper som andre verdipapirer.»
Bitcoin bør betraktes som en knapp resurs som som har svært nyttige funksjoner. I dag har BTC noen tekniske egenskaper som har en svært stor etterspørsel. Det er teknologi med et enormt potensiale. En av disse funksjonene er naturligvis betalingsfunksjonen. Muligheten til å overføre pengeverdier fra en person til en annen, men det er så mye mer!
Det er kanskje bedre å sammenlikne Bitcoin med edle metaller, som gull og sølv. Bitcoin har i midlertid en langt større bruksverdi enn gull og sølv som en metode å beskytte pengene mot inflasjon. Folk investerer i gull hovedsakelig for å beskytte pengene sine mot inflasjonen i Norske krona og dollaren, gull og sølv inflateres også noe.
Både gull og sølv kan man i teorien utvinne i det uendelige. La oss nå si man kommer over en astroide med enorme mengder med gull og begynner å utvinne dette, da vil prisen på gull og sølv falle meget sterkt. Til glede for Keynesianske økonomer. Det kan ikke komme noen asteroide med mer bitcoin. Den er 100% begrenset.
Professoren bruker en del tid med å sammenlikne bitcoin med andre ting man kan investere i slik som bedrifter, og eiendom. Han siterer så sin økonomiske helt John Maynard Keynes i forbindelse med det han kaller spekulasjon:
«Den kjente britiske økonomen John M. Keynes kalte dette en spekulasjon for å treffe «the even greater fool». Forskjellen mellom pris og rettferdig verdi kalles en boble.»
Rettferdig verdi er et oxymoron.
Det finnes ikke noe «rettferdig verdi». Sånt finnes bare i fantasien. Verdi er subjektivt, og handler om hvor mye noen er villige til å gi for noe. Så handler det om hvor mange som har lyst på det samme. Hvis mange mennesker ønsker samme eiendommen, eller ha eierskap i samme bedriften, så øker den i verdi. Det er ikke noen «rettferdig verdi» utover hva folk er villige til å gi.
Bitcoin gir deg ikke særlig mye anonymitet
Professoren påstår at bitcoin gir deg anonymitet, men slik er det nødvendigvis ikke. Det er ikke anonymiteten som gir BTC verdi.
Professoren skriver:
«Tilbake til bitcoin. Hvilke «tjenester» får en ved å ha bitcoin?»
Mitt svar: Beskyttelse mot inflasjon i dollaren, og i norske kroner.
Man kan ikke bli sensurert av en sentral aktør. Dvs. man vil uansett kunne sende penger til Wikileaks uavhengig av om PayPal, Visa eller sentrale aktører blokkerer alle betalingene til dem. Man har fult ut eierskap til dem. Det er utrolig vanskelig, om ikke umulig for noen å konfiskere dem eller stjele dem. Det var en tid da myndighetene under Franklin D. Roosevelt konfiskerte gullet til folk.
Bitcoin uegnet som betalingsmiddel?
Videre skriver professoren på BI følgende:
«Bitcoin har så langt vist seg uegnet som betalingsmiddel.»
Det er også feil. Som betalingsmiddel fungerer det utmerket, men professoren skriver følgende:
«Du kjøper ikke en pizza med noe som har doblet seg i verdi over de siste ukene.»
Det er ikke slik at pizzaen dobler seg i verdi om BTC dobler seg i verdi. Hvis man tar for mye for pizzaen er det ingen som kjøper den, eller svært få. Selve prissettingen kan skje i en stabil valuta slik som norske kroner. Det er mange butikker i dag som aksepterer bitcoin. Vi har kryptovaluta som tjener rollen som stablecoin. USDT, BUSD, USDC, DAI etc, er alle kryptovalutaer som følger prisen på dollaren, og som backes opp 1:1 med dollaren.
Min Ledger Nano X, kostet £109.00, når jeg skulle betale fikk jeg prisen oppgitt i BTC som da tilsvarer disse £109.00 pundene. Bitcoinprisen for Nano Ledger har endret seg siden den gang, men Ledgeren koster fremdeles £109.00. Så det er altså prisingen som er relevant i hans eksempel. En pizza dobler seg ikke i verdi om BTC dobler seg i verdi.
I dag er det flere muligheter for å betale med bitcoin også. I dag kan man f.eks. bruke Metamask til å kjøpe ledgeren med (en chrome extension lommebok man kan installere i alle chrome-baserte nettlesere, som for eksempel Brave som er omtalt i flere artikler her på liberaleren).
Professoren: «Penger er verdipapirer som har visse egenskaper, som å bli brukt som regnskapsenhet, betalingsmiddel, og for å måle verdier. Bitcoin har ikke disse egenskapene (annet enn i underutviklede økonomier uten et velfungerende pengevesen).»
Så han påstår at bitcoin ikke er penger? Er det konklusjonen av resonnementet? Bitcoin blir i dag brukt som regnskapsenhet, som betalingsmiddel og for å måle verdier.
Regnskapsenhet: De store kryptobankene må holde regnskap med all kryptovalutaen sin, kjøp og salg av valutaen. Det blir brukt som betalingsmiddel i og med at man kan kjøpe produkter på internett med bitcoin. Snart kan man kjøpe en Tesla med bitcoin hos en av Teslas forhandlere.
Alle andre kryptovalutaer måles i verdi opp mot bitcoin, man trader gjerne i mot bitcoin med andre kryptovalutaer for å få mer bitcoin.
Professoren skrev:
«Det bitcoin har er anonymitet. Du kan holde verdier i bitcoin uten at myndigheter vet om det, likevel er det trygt i den forstand at andre ikke kan bestride at verdiene er dine. Dette muliggjøres ved den såkalte blokkjedeteknologien, som er den virkelige innovasjonen ved bitcoin.»
Som beskrevet lenger opp er ikke BTC særlig anonym, så det er ikke det som gir den så stor verdi. Jeg har referert til langt bedre coins ovenfor.
Så lenge det finnes folk i verden som hele tiden investerer mer og mer av sine penger i BTC for å beskytte seg mot inflasjon i fiat-pengene, så vil den hele tiden øke i verdi. Flere og flere begynner å se den virkelige verdien og det revolusjonerende med BTC. BTC og teknologien bak, vil revolusjonere hele samfunnet. Hvordan alt er bygget opp.
Det er mye mer revolusjonerende teknologi enn internett slik vi kjenner internett i dag, og vil forvandle samfunnet vårt. Vi kommer i fremtiden ikke til å ha tradisjonelle banker slik vi kjenner dem. Og sentralbankene og politikerne vil miste veldig mye av den makten de tidligere har hatt. Ved å ta en titt på hva som foregår i kryptoverdenen, vil man forstå det.
