Parlamentsvalget til den tradisjonelle liberale høyborgen i Europa, Nederland, ble avholdt 17 mars. Alle 150 medlemmer i parlamentet var på valg samtidig for en ny fireårsperiode. Hele 34 partier sto på stemmeseddelen.
Noe forenklet er systemet i Nederland proporsjonal representasjon, med kun en valgkrets. Hvis et parti får si 10% av stemmene, får de 15 seter i salen. Det er også et øvre kammer, som er som House of Lords i UK (bortsett fra at medlemmene ikke er Lords), men de har ingen reell makt.
Så kan man lure på hvorfor er det 34 partier? Hovedgrunnen er at nederlendere bryr seg om mange forskjellige ting, valgordningen tillater det og systemet lar dem stemme over deres prioriteringer. Fra puritanske kristne til superliberale. Dette vil dere legge merke til nedenfor når alle partier/lister som vant representasjon blir presentert.
Den sittende regjeringen
Den nåværende statsministeren, Mark Rutte, er leder for det største partiet, konservative VVD. Samfunnsfagslærer Rutte har sittet med makten det siste tiåret.
VVD sitter i koalisjon med flere partier, deriblant partiet som økte mest i oppslutning: D66, Nederlands svar på norske Venstre. Videre bestod regjeringen av to kristelige partier, CDA og CU.
De hadde 76 av 150 seter, altså så marginalt flertall som man kan få. I tillegg tok det 225 dager før de ble enige om en plattform ved sist valg. Nå følger en presentasjon av alle de 17 (!) partiene som i skrivende stund ser ut til å få representasjon i parlamentet for de neste fire årene, og jeg starter med regjeringspartiene fra 2017-2221: VVD, D66, CDA og CU .
Regjeringspartiene i rekkefølge etter oppslutning:
VVD er det klart største partiet, og det ser ut til at de øker sin representasjon med + 2 eller 3 seter (33 til 35). De står for styrt markedsøkonomi, og i tillegg har appellert med hell til miljøvelgere og folk som er opptatt av lokale saker.
Foto: Nancy Beijersbergen Shutterstock.com
D66: Valgets store vinner. Øker med 4 nye representanter og ender fra 19 til 23 når det nye parlamentet blir satt. De var ventet å vinne flere seter enn det i innspurten. Deres valgsaker er ganske så likt Venstre i Norge. Miljø, lokaldemokrati, småbedrifter og fokus på utdanning.
CDA: Kristendemokratene går fra 19 ned til 15 seter. Deres viktigste saker i valget var å bygge flere hus, hjelpe ensomme gamle mennesker, støtte politiet, oppheve studentgjeld og beskytte nederlandske kulturelle normer.
CU – Kristelige Unionspartiet holder sine 5 representanter. Partiprogrammet er spesielt mot abort og pro-Israel. De er også mot hjemløshet, fossilt brensel, det frie markedet innen helsevesen, dødshjelp, og statlige penger (i noen form) som går til rike mennesker. Partiet er for religionsfrihet, spesielt inkludert muslimer.
Så til de 13 andre partiene som ikke danner grunnlag for sittende regjering, men som ser ut til å få representasjon i parlamentet etter at alle stemmer er talt opp:
Partiene som ikke sitter i regjering
PPV. Markante Geert Wilders og hans parti for frihet (PVV). Han har faktisk «trademarket» navnet og partiets er hans personlige eie. Teknisk sett er også Wilders eneste medlem. Etter opptelling ser de ut til å gå ned fra 20 til 17 representanter. Partiets hovedsaker er kraftig redusert innvandring, nei til EU og fokus på tradisjonelle nederlandske verdier slik de ser det.
FvD – Nasjonalkonservative. Startet som et parti etter brudd med PPV , og naturlig nok stjeler de mange velgere fra Wilders PPV. De blir mest sannsynlig det partiet som øker sin oppslutning mest når de går opp til 8 representanter fra nåværende 2. De har funnet plass til høyre for PPV og plattformen er konservativt i verdispørsmål, mens de økonomisk er liberalister.
GL – de grønne ble valgets store taper med halvert oppslutning. Når det er fra 14 og ned til 8 representanter, så er det ekstra ille. De er et litt annerledes miljøparti som bl.a. er veldig pro-EU.
SP – Sosialistpartiet. Sammen med GL ovenfor så er de valgets store taper med – 5. Går fra 14 og ned til 9 representanter. De er ikke store fans av EU og har en tendens til å tiltrekke eldre velgere med noe gammeldags arbeidstakermål, som billigere helsevesen og tidligere pensjon.
PvdA – Arbeiderpartiet. Historisk sett Nederlands store parti. For hvert valg siden tidlig 2000-tallet så har de falt og falt. Denne gang beholdt de sine 9 representanter. De pleide å være nr. 1, men har falt i mange år på grunn av så mye konkurranse til venstre. Nå er de bare en skygge av seg selv.
PvdD – Dyrerettighetspartiet. Antagelig det beste eksempelet på nederlendernes aksept for ett-saks-partier. De er som det fremgår av navnet veldig pro-dyrerettigheter. Såpass at de vil det skal skrives inn i grunnloven. Mot alt av bruk av dyr for mat og moro.
SGP – Kristelig Folkeparti på sterioder. Ekstremt konservativt parti som baserer seg på en bibeltolkning med særs konservativ vri. Holder sine 3 representanter, noe de stort sett har gjort siden de ble stiftet for over 100 år siden. Velgerne er trofaste og finnes i «Bibelbeltet» sørvest i landet. Mest kjent for å nekte kvinner posisjoner i partiet frem til en distriktsdomstol nektet de offentlig pengestøtte for noen år siden. Innføring av dødsstraff, støtte til Bibelskoler og mer penger til familier med stor ungeflokk.
50Plus Party – Pensjonistpartiet. Ser ut til å gå ned fra 4 til 1 sete. Det bryr seg om pensjonssystemet, trygdeytelser og andre (for det meste) økonomiske spørsmål som er bekymringsfulle for pensjonister (og de som straks blir pensjonister).
Denk – Muslimsk Folkeparti: Tyder på at de beholder sine 3 representanter. I all hovedsak så har de muslimske velgere, selv om partiet har budskap som forsøker å nå bredere. Fokus på inkludering, økt innvandring og aksept for religioner.
JA21 – Nasjonalkonservative. Nok et utbryterparti fra PPV og FvD. Det nyeste parti som har oppnådd representasjon i «Tweede Kamer». Får 3 representanter. Hva som skiller de i sak fra PPV og FvD må Fanden vite. Har som i de to nevnte partier vært mye personkonflikt.
Volt – Pro EU. Deres grunnlag er pro-føderalisme og de ser ut til å gå fra ingen til 3 representanter. Fokus på teknologi og ansvarliggjøring av borgere via økt bruk av folkeavstemninger.
BBB – Bondepartiet Nyoppstartet parti som ser ut til å inn en representant i «Tweede Kamer». Står opp for bondenæringen i landet.
BIJ1 – Sosialistparti. Får inn sin leder som representant ser det ut til. Uttaler selv de er imot alle former for hva de opplever som diskriminering. Er mot kapitalisme, tydeligere lover mot hat-kriminalitet og støtte til LBGT-samfunnet.
Her er valgresultatet:
| Parti | Representanter sist | Representanter nå |
| VVD | 33 | 35 |
| D66 | 19 | 23 |
| CDA | 19 | 15 |
| CU – Kristelige Unions Partiet | 5 | 5 |
| PPV | 20 | 17 |
| FvD – Nasjonalkonservative | 2 | 8 |
| GL – de grønne | 14 | 8 |
| SP – Sosialistpartiet | 14 | 9 |
| PvdA – Arbeiderpartiet | 9 | 9 |
| PvdD – Dyrerettighetspartiet | 5 | 6 |
| SGP – Kristelig Folkeparti på sterioder | 3 | 3 |
| 50Plus Party – pensjonistpartiet | 4 | 1 |
| Denk – Muslimsk Folkeparti | 3 | 3 |
| JA21 – Nasjonalkonservative | 0 | 3 |
| Volt – Pro EU | 0 | 3 |
| BBB – Bondepartiet | 0 | 1 |
| BIJ1 – Sosialistparti | 0 | 1 |
Jeg stopper der, selv om det er 17 partier til som også stilte til valg. De spenner fra Code Orange til Jesus Lives. I og med jeg ikke vil dø av skrivekrampe, så stopper jeg å skrive om og spekulere i hvorvidt Jesus Lives!
Hvordan dannes regjering?
Nå begynner den vanskelige delen. Det er ikke noe begrep om «maktdeling.»Tweede Kamer» er dominerende og kabinettet, som styrer landet, trenger støtte fra 50% + 1 parlamentsmedlemmer for å kunne styre effektivt (selv om en minoritetsregjering er mulig hvis nok medlemmer av opposisjonen er enige om å tolerere det). Å få enighet er lettere sagt enn gjort. Til å begynne med kan det største partiet få omtrent en fjerdedel av setene. Det finnes ingen snøballs sjans i helvete at de kommer til å berøre det anti-muslimske partiet (PVV). Det kan fungere med CDA (og gjør det i det nåværende kabinettet), selv om VVD er sterkt sekulært og CDA er religiøst, noe som fører til tidvise gnisninger.
Etter valget prøver noen, vanligvis lederen for det største partiet, å knytte sammen en flertallskoalisjon. Problemet er at hvert parti har laget en veldig lang liste med spesifikke forslag til sine velgere, og de vil bli veldig skuffet hvis de ikke får dem gjennom. Tross alt, hvis du stemte for å gi dyr konstitusjonelle rettigheter, hvordan kommer du til å føle deg som å være litt aktør i en koalisjon som ikke gir rom for det? Forhandlingene om hvem som vil samarbeide med hvem kan ta uker. Hvis det mislykkes, får noen andre prøve. De holder bare på til noen finner en kombinasjon som fungerer. Nye valg er ikke mulig.
Og dette er bare den første fasen. Så er det over til fase 2. Når partiene som tilsammen utgjør flertall i parlamentet, har blitt enige om å samarbeide for å danne en regjering, så må lederne for disse partiene utarbeide detaljene. Dette inkluderer et grundig, skriftlig program av hva nettopp regjeringen skal gjøre de neste 4 årene og hvilket parti som får fylle hvilket kabinett og med hvem.
Denne fasen kan også ta uker eller måned. Sist tok det 225 dager. Dagen derpå ser det ut som Rutte sitt mandat har forsterket seg noe, men det må forhandlinger til. I første omgang vil det skje med regjeringspartene.
Rutte overlevde kredittkrisen, eurokrisen, dyp resesjon, flyktningekrisen og styrer gjennom koronakrisen. En opplagt Rutte uttaller til nederlandsk media «dagen derpå»:
– Jeg har energi til ti år til.
Jeg spår at Rutte fortsette i samme koalisjon, men med utskiftninger i posisjoner og at Nederland går mer liberalt til verks i miljø og utdanningsspørsmål!
