Nettrollene raljerer i uforminsket styrke over smittevernsbruddet til Bjørnar Skjæran og hans venner i Arbeiderpartiet. Den lille festen er helt klart et tillitsbrudd, men hvem av oss skal være den første til å kaste den uskyldige stein?
La meg gjøre det klinkende klart at Skjæran har bommet totalt tatt omstendighetene i betrakning. Det Skjæran og hans venner gjorde er hverken bra eller forbilledlig, selvom jeg ikke er i mot en fest, eller to. Forbilder skal uansett være nettopp det, gode forbilder. Dugnaden må også komme ovenfra og ned, ikke bare omvendt.
Jeg tror likevel det gjør godt for de fleste av oss å hente frem dialog, samarbeid og tilgivelse. Hvem av oss kan påstå at vi er så uskyldsren at vi ikke har gjort en tabbe, uavhengig av nivå vi har vært på i samfunnet. Vi gjør alle tabber, og det er en del av livet å lære av sine feil. Skjæran har nok bare ikke vært helt bevisst i gjerningsøyeblikket. Det må være lov å drite på draget, så lenge man lærer av det.
Det som ikke er greit er nettrollenes virksomhet på sosiale medier. De harselerer og truer andre mennesker, uavhengig av hvor feil eller riktig oppførsel den det gjelder har hatt. Trolling er et onde som vi må til livs.
Debatt i et oppegående samfunn er kun bra. Det er godt å bli utfordret i den politiske diskurs, og det er faktisk slik vi kommer videre i den politiske utviklingen. Debatt skal dog alltid foregå i en positiv og respektfull tone, enten du er enig eller uenig med en debattant. Tro meg, det krever sitt å si slikt for en Finnmarking, ref. vaskemaskinen og andre monstrøse ting som kan få ut det verste i oss.
Bjørnar Skjæran har tabbet seg ut, og må leve med det videre i sitt politiske virke. Nå er det tid for oss andre å tilgi, og kjempe på videre i samfunnsdebatten med vennlige og debatterende ord, ikke hat. Vi har tidligere erfart hvor langt en slik situasjon kan ende, med selvmordet til Tore Tønne som en viktig påminnelse. La oss strekke ut en hånd og tenke at nå har nok både vi og de lært, slik at andre slipper å gjøre samme feil.
Vis meg den første stein, og jeg vil gledelig grave den ned.
