I Norge ser vi en stadig større stat og mer inngrep i våre liv. Nye begrensninger og sløseriprosjekter er i media hele tiden, noe Sløseriombudsmannen er flink til å dekke. På et tidspunkt kan man vel innse at man har fått nok. For min del visste jeg at Tromsø både skulle ha bomring og kutte i alt som var viktig, mens 14 milliarder samtidig skulle sløses på forskjellige ting i én kommune. Man innser raskt at denne plassen vil få en hard fremtid.
I søken på frihet kan vi enten kjempe om å oppnå den, eller bare dra vår vei. Som sosialister ofte sa til liberalister for en tid tilbake, «reis til Somalia». Ettersom jeg jobber med både programmering og trading, to felt som ikke krever at jeg er fysisk tilstede, var det bare å stille spørsmålene «hvor blir jeg behandlet best?» og «hvor vil jeg trives best?».
For meg personlig passer Georgia yppelig. De har god mat, god vin, god ost, samt alt for hyggelige folk. Det skader heller ikke at man kan oppleve Nord-Norsk sommer i februar, men uten snømåking. Landet er selvfølgelig vesentlig billigere å leve i.
Georgia er heldigvis også et land som har en enkel visumordning. Du får ett års opphold, med arbeidstilatelse og slikt på grensa, hvis du er fra en liste med greie land. Det skal sies at lista har blitt noe redusert med årene, men hele vesten er inkludert.
Tydelig påvirket av liberalisme
Man legger fort merke til at ting er mer frihetlig, og mindre byråkratisk. Ta for eksempel prosessen med å åpne en bankkonto. For folk som har gjort det i utlandet før, vet man at dette ikke er en enkel prosess, og det kan ta flere uker før ting er i orden. I Georgia gikk jeg innom en TBC bank, trakk en kølapp, leverte passet mitt, skrev under et papir og fikk beskjed om at jeg kunne komme innom i morgen og hente kortet. Ikke noe dyp KYC-prosess, ikke noe «hvor får du inntekter fra?», eller «er du en politisk eksponert person?» – faktisk ikke engang en «er du amerikansk statsborger eller skattepliktig til USA?» (for øvrig et punkt som diskvalifiserer deg fra nesten alle banker i verden).
Å skaffe seg en bolig var ikke noe problem. Folk er ikke spesielt skeptiske til innvandrere, noe som er tilfellet i land som for eksempel Japan. Landet lar deg bruke hvilken valuta du vil, georgisk lari (GEL) er offisiell valuta og den du betaler skatt med, men dyrere ting som boliger og biler betales gjerne i amerikanske dollar (USD). Det finnes til og med bitcoin-minibanker, og vekslingskontorer som er så nær spotkursene at jeg ikke aner hvordan de tjener penger.
Et ganske interessant moment er frihandelen i landet. Det er ingen toll på varer til Georgia, bortsett fra tobakk, bil, olje, alkohol og noen få andre produkter. Man har tilgang på massevis av europeiske produkter, og det til en latterlig lav pris, sett fra norske øyne. Her anerkjenner man at italierne sannsynligvis lager den beste pastaen, og russerne lager den beste kaviaren. Man har tilgang til massevis av flere kjente kvalitetsprodukter enn hva folk i Norge har. Det fremstår helt tydelig at tollbarrierene har en stor innvirking på både produktutvalg og kvalitet. Det er naturligvis også gledelig å se at ikke alle supermarkedene er fyllt med produkter fra de nesten helt samme leverandørene. Her finnes det til og med egne butikkjeder som selger rad på rad med forskjellige vaskemidler.
Markedsvennlig og billig
Utvikling av apper har også tatt helt av i hovedstaden Tbilisi, og du kan finne alt fra en rørlegger til vaskehjelp og bestille tjenester på et øyeblikk. Jeg ser for meg fagforeningene rope om forbud hadde noen prøvd ut noe slikt i Norge. Men det gjør det faktisk veldig enkelt å koble tjenestetilbydere med kunder på en enkel måte. Det er en grunn til at Wolt, Foodora og Uber har vært suksessfulle. Hvorfor ikke gjør det med mange flere tjenester, eller kanskje alt? Jeg sitter med inntrykket av at i Georgia er det i hvert fall noen som prøver.
Som nevnt er det svært behagelig at Georgia er et lavkostnadsland. Jeg kan ta taxi med Yandex-appen for en 10’er. Jeg kan få hva som helst levert på døra for en servicekost på ca. 5 kr, jeg kan kjøpe en liter tsjekkisk øl for 10 kr (eller lokalt for cirka 8 kr), eller en relativt god vin for under 30 kr. Én kilo epler koster kun 5 kr. Leiligheten jeg bor i er på 200 kvadrat og i et område som tilsvarer finere strøk i Oslo. Det betaler jeg cirka 9000 kr i måneden for. Grovt regnet må du betale ca. 1/3 av norsk pris for samme levestandard i Georgia som i Norge.
Georgia ser også litt mer ut som den markedsorienterte verden vi helst vil leve i, enten det handler om å slippe byråkrati eller å ha muligheten til å gjøre det meste man har lyst til. Det er et land jeg kan anbefale til alle som har fått nok av Norge, er lei av motstanden i frihetskampen, eller som har fått permanent hjemmekontor og bare vil ha litt mer penger å rutte med.
Georgia ønsker dere velkommen!
