(PS! Du finner alltid de siste minipartibarometrene her)
Respons Analyse har publisert sitt partibarometer for mars. Det inkluderer som vanlig tall for de aller minste partiene, og gir oss anledning til å regne litt på hvordan det går med dem.
Tallene for de minste partiene er svært usikre, med feilmarginer som oftest overstiger oppslutningen. Vi forsøker likevel å hente ut noen meningsfulle trender fra tallene, ved både å publisere utjevnede trender (glidende tolvmånederssnitt) og en akkumulert oppslutning over alle registrerte meningsmålinger. Vi håper det i sum kan si noe om hvordan småpartiene trender over tid, og hvilken oppslutning og gjennomslagskraft de har underliggende.
Du kan lese mer om tankene bak vår enkle utregning i tidligere minipartibaromtre:
Nytt denne måneden er at vi har med tall fra Sentio/Nettavisen for januar og februar. Nettavisen har lovet å inkludere tall for alle partier i det videre, og vi får dermed et bedre grunnlag for våre utregninger fremover. Tallene derfra er ikke publisert ennå for mars, så vi inkluderer dem neste måned i stedet.
Liberalistene størst i mars
Av 1,8 pst oppslutning for partiene utenfor Stortinget i mars får Liberalistene 0,5 pst og er med det størst blant de minste på denne målingen. Partiet De Kristne følger like bak med 0,4 pst, Pensjonistpartiet med 0,3 pst og Demokratene, Industri- og Næringspartiet og Kystpartiet med 0,2 pst hver seg. Øvrige partier utenfor Stortinget har ikke registrert oppslutning denne gangen.
I vårt glidende tolvmånederssnitt er Partiet De Kristne størst. Det har de vært siden sommeren i fjor.
Det er verdt å merke seg at Demokratenes gode måling på 2,5 pst i Nettavisen i februar er inklusive i grunnlaget, men også jevnet ut mot Respons Analyses måling på 0,8 pst. Denne månedens oppslutning viser magre 0,2 pst. Det er dermed rimelig å anta at 2,5 pst var et tilfeldig utslag, f eks fordi meningsmålerne overvektet regioner som Demokratene har høyest oppslutning i.
For moro skyld tar jeg med en tilsvarende graf for stortingspartiene, for å illustrere hvilken dempende effekt tolvmånederssnittet gir. Det blir en kjedelig graf som fanger opp endringer i trender sent. For småpartiene er det imidlertid omtrent eneste tilnærming som kan gi oss en trend overhodet – jfr Demokratenes ekstreme endring fra én måned til en annen.
Til sist tar vi med aggregatet vårt. Folkeaksjonen mot bompenger er i ferd med å bli forbigått av Partiet De Kristne i aggregert oppslutning, og det er å forvente at Liberalistene også vil passere partiet i løpet av noen måneder.
Den lille sperregrensen
Utover partiene som dukker opp på meningsmålinger tid om annen, er det en underskog av nye og små partier som i disse dager kjemper mot den lille sperregrensen – kravet om 500 underskrifter for å få lov å stille liste i ett av Norges 19 valgdistrikt.
Partier som oppnådde minst 500 stemmer i ett valgdistrikt, eller 5.000 stemmer nasjonalt ved forrige stortingsvalg får stille liste etter såkalt forenklet regelverk og slipper dermed å samle underskrifter. Her følger partiene som har kvalifisert til forenklet regelverk:
- Arbeiderpartiet
- Demokratene
- Fremskrittspartiet
- Helsepartiet
- Høyre
- Kristelig Folkeparti
- Liberalistene
- Miljøpartiet De Grønne
- Partiet De Kristne
- Pensjonistpartiet
- Piratpartiet
- Rødt
- Senterpartiet
- SV – Sosialistisk Venstreparti
- Venstre
I tillegg får partier som er stiftet etter forrige stortingsvalg med lokallag i angjeldende valgdistrikt lov til å stille liste med underskrift fra to stemmeberettigede medlemmer i valgdistriktet. Dette gjelder:
- Alliansen – Alternativ for Norge
- Folkeaksjonen Nei til mer bompenger
- Industri- og næringspartiet
- Partiet Sentrum
Partier etablert før forrige Stortingsvalg som ikke faller under ordningen med forenklet regelverk (altså for lav oppslutning forrige valg) er i følge valg.no Kystpartiet, Norges Kommunistiske Parti og Samfunnspartiet (jeg ville ad notam trodd flere skulle listes opp i denne kategorien, f eks Feministisk Initiativ som stilte både i 2015 og 2017, men vi får leve med at regnestykket ikke går helt opp her).
Disse og en del andre partier trenger litt hjelp på veien. Du kan hjelpe disse småpartiene ved å gå inn på ditt valgdistrikt (de gamle fylkene) og signere et av listeforslagene deres digitalt her.
PS! Du har kun anledning til å signere ett listeforslag.
Nedenfor en liste over partier som fortsatt trenger digitale underskrifter for å få lov å stille liste i ett eller flere valgdistrikt:
Det fremgår av tabellen ovenfor at totalt 310 lister trenger 500 underskrifter for å få lov til å stille til stortingsvalg i 2021. Siden hver velger kun kan signere ett listeforslag i eget valgdistrikt trengs altså hele 155.000 unike underskrifter for at alle skal få stille.
Litt demokratisk sinnelag
Jeg har på prinsipielt grunnlag signert for én liste i mitt valgdistrikt Oslo (det ble Feministisk Initiativ i mitt tilfelle siden jeg tilfeldigvis så en reklame fra dem på Facebook der de bad om slik hjelp). Jeg avslutter derfor med en oppfordring til alle lesere om å finne en (tilfeldig om ønskelig) liste i eget valgdistrikt og hjelpe dem over den lille sperregrensen. Du trenger ikke elske, eller en gang like partiet eller listen – du trenger bare mene at de bør få lov til å stille til valg med (de riktige eller gale) idéene sine.
Signering av listeforslag gjøres heldigitalt med bankID, MinID el l, og er unnagjort på et minutt eller to.
La oss hjelpe flest mulig med å kunne stille til valg!