Forrige tirsdag la SV frem programmet “Rettferdig grønt skifte – Grønn ny deal”, der de melder at de vil satse titalls milliarder på det grønne skiftet. De ønsker en total omstilling av norsk økonomi, med mer sentralisering av beslutningsmyndighet fra næringslivet til myndighetene.
– Det vi ønsker helt overordnet er å vri finanssystemet, pengesystemet, hele statsbudsjettet og sentrale lover over i en grønn retning. Det viktigste for oss er at systemet ikke skal undergrave grønn omstilling, sier nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til E24.
Planen, oppkalt etter det tilsvarende programmet til den unge, sosialistiske kongresskvinnen Alexandria Ocasio Cortez, vil SV finansiere gjennom økte skatter, statlige låneopptak og penger fra Oljefondet. SV har visst ikke fått med seg at Norge går med hundrevis av milliarder i underskudd. Som Høyre sier: penger må skapes før de kan fordeles. Problemet er bare at det fordeles langt mer enn det skapes. Vi må fokusere på det umiddelbare problemet: Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det hjelper ikke å bytte ut “klimakrise” med økonomisk krise.
Manglende bærekraft meldes om i perspektivmeldingen, i statsbudsjett og selv finansministeren advarer i media. SV hopper derimot bukk over problemet. I tillegg til å allerede gå i underskudd har vi tidenes eldrebølge i vente med negativ befolkningsvekst. Det fødes for få barn i Norge. Samtidig er mer enn hele pensjonsfondet er lovet bort i fremtidige pensjonsforpliktelser.
Vi bør ikke sende regningen på eget forbruk til våre barn og barnebarn ved å fortsette å øke statsbudsjettet.
Men det er ikke bare SV som fremmer en uansvarlig økonomisk politikk. Regjeringens egen “løsning” på regnestykket om at stadig færre skal betale stadig mer for stadig flere, er at neste generasjon skal skatte mer, jobbe lenger og forvente mindre i pensjon. SV tar derimot kaka når de med klima-ideologiske skylapper melder at de ikke bare vil kutte oljeinntektene, men vil bruke langt mer penger enn de borgerlige legger opp til, bare få uker etter at regjeringen sier at vi mangler massevis av penger.
Det både SV og regjeringen ikke forstår er at man kan ikke skatte seg til velstand. Vi bør ikke sende regningen på eget forbruk til våre barn og barnebarn ved å fortsette å øke statsbudsjettet. Statens utgifter utgjør allerede 66 % av fastlands-BNP. Vi bør ikke sette våre barn i gjeld. Vi bør ikke skyve våre problemer over på andre, bare fordi vi ikke tør å ta de harde, men nødvendige prioriteringene.
Oljefesten vil ta slutt, enten ved politisk styrt avvikling – slik Stortinget nærmest unisont går inn for -, ved at den omsider går tom eller ved at inntektene vil avta på grunn av fallende oljepris og at fornybare alternativ tar over. Vi må forberede Norge på en tid uten olje, enten vi liker det eller ikke. Og løsningen er ikke å ta enda mer fra innbyggerne eller ytterligere sentralstyring av markedet, men å løfte verdiskapningen produsert av privat sektor gjennom flere arbeidsplasser og å la arbeidere beholde mer av hva de tjener, slik at vi øker kjøpekraften og dermed bidrar til å løfte veksten i privat sektor.
Løsningen? Senk skatten!
Liberalistenes plan for å imøtekomme en tid uten oljen og å balansere statsbudsjettet går først og fremst ut på å kutte i arbeidsgiveravgiften. Få ting er et større hindrer i økonomiens vekst som skattesatsen på 14,1% for våre velstands-skapere. Det er en skatt på arbeidsplasser, et angrep på næringsveksten og en kjepp i hjulet for evnen til vår private økonomi til å heve levestandarden for nordmenn. Jo mer noe skattlegges, dess mindre får man av det.
Til å begynne med ønsker vi å kutte arbeidsgiveravgiften med 50 %. Det vil gjøre det lettere for privat sektor å ansette nye arbeidere, det vil gi en rask økning i arbeidsplasser i privat sektor og vil generere betydelige inntekter for å bevare velferdsstatens bærekraft. Ved å kutte i arbeidsgiveravgiften gjør vi det umiddelbart mulig for arbeidsgivere å heve lønnen til alle arbeidstakere i Norge, eller å investere i egen bedrift slik at vi får tryggere arbeidsplasser. For å finansiere dette foreslår vi å redusere størrelsen på det feite nasjonale byråkratiet. Byråkratiet skaper ingen produkter og velstand. Det lever på rikdommen privat sektor genererer.
I følge European Journalist Data Network har Norge flere offentlige ansatte per 1000 innbyggere enn noe annet land i Europa. Bare Danmark bruker mer på den administrative staten. Tretti prosent av den totale arbeidsstyrken i Norge består av statsansatte, mot 18% i Sveits. Per innbygger tjener arbeidstakere i Sveits 20 % mer enn oss i Norge. Derfor vil vi innføre ansettelsesstopp på statlig og fylkeskommunalt nivå de fire kommende årene.
Kutt offentlige utgifter!
Til slutt er vi nødt til å fremme de upopulære, men nødvendige kuttene i offentlig forbruk. Liberalistene ønsker å prioritere fokus på kutt der det er mulig, der vi ikke er alene om å fremme gode argumenter for reduksjon. Vi foreslår å stryke hele bistandsbudsjettet og kulturbudsjettet, å fjerne støtte til politiske parti og tros- og livssynsorganisasjoner, redusere politikerlønninger og å kutte den direkte pressestøtten, samt splitte opp og selge NRK. Dette vil spare rundt 70 milliarder i offentlige utgifter, og vil kunne finansiere et massivt kutt i arbeidsgiveravgiften.
Vi trenger kontrollerte kutt i utgifter og økt verdiskapning for å imøtekomme en tid uten oljeinntekter, med eldrebølge. Dette er den umiddelbare krisen. Vi får ingen grønn omstilling om vi ikke først får en bærekraftig stat og økonomi. Det er her vi må legge vårt fokus, ikke på å ytterligere få ned utslipp. Vi er fullstendig avhengig av å stimulerer til næringsvirksomhet, og den beste løsningen er avbyråkratisering og kutt.
Liberalistene står for politikk som vil forberede oss på den krevende tiden vi har i vente, istedenfor å skyve landets problemer over på ungdommen for å kunne fortsatt love dyre valgkampløfter. Vil andre parti følge etter?
