Norske politikere, et bredt flertall i regjeringen og på Stortinget, forsvarer enerettsmodellen med sosialpolitiske argument. Mange andre, blant annet Liberaleren, mener det er spillemidler, altså overskuddet til Norsk Tipping, som er årsaken til at Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har monopol i Norge.
Norsk Tipping har eneretten til å tilby pengespill, mens Norsk Rikstoto har eneretten til å tilby totalisatorspill. Kulturdepartementet har ansvaret for eierstyringen av Norsk Tipping AS, mens Landbruks- og matdepartementet fastsetter vedtekter for Stiftelsen Norsk Rikstoto.
Enerettsmodellen gir et betydelig uregulert nasjonalt marked. Det betyr at utenlandske spillselskap med lisenser i andre land tilbyr spill til den norske befolkningen. Ettersom selskapene har tilhørighet i utlandet, er det ingen kontakt mellom norske myndigheter og spillselskapene hvis vi ser bort fra noen invitasjoner til arrangement Lotteritilsynet arrangerer med ujevne mellomrom.
Lisenssystemet
Sverige har innført et system med lisenser til spillselskapene og 3. mars var det 100 aktive lisenser i det svenske regulerte markedet.
Lisenshaverne må følge strenge konsesjonskrav, krav som myndighetene kan endre på kort varsel. Det har vi sett under koronapandemien der blant annet innskuddsgrensen ble endret.
Innenfor det regulerte markedet i Sverige er det et tilbud med spillepause, markedsført som Spelpaus.se. I Spelpaus.se blokkerer spillerne seg fra pengespill hos selskapene med lisenser. Det er mulig å stenge seg ute i korte og lange perioder.
I slutten av fjerde kvartal i fjor var vel 59 000 personer avstengt fra spill via Spelpaus.se, ifølge Spelinspektionen. Spelinspektionen er Sveriges svar på det norske Lotteritilsynet.
Kontakt mellom myndighetene og aktører i markedet, gir altså et tilbud der problemspillerne kan sperre seg ute. De kan frivillig låse døren og kaste nøkkelen for å unngå bruk av penger på spill. At norske politikere med vilje velger bort dette verktøyet på grunn av enerettsmodellen, er uforståelig. Det er uforståelig fordi politikere, riktig nok i mer eller mindre grad, vektlegger sosialpolitikk i spillpolitikken.
Konsesjonspolitikk
Liberalister vil aldri aktivt forsvare en politikk med lisenser og konsesjoner. Politiske vedtatte konsesjoner og lisenser, gir reduserte eiendomsrettigheter. En bedriftseier skal bestemme hvordan driften skal være uavhengig om det er et spillselskap, en pub eller en kolonialbutikk. For en liberaler er det enkelt å innrømme at systemet i Sverige er bedre enn enerettsmodellen for problemspillerne.
De største selskapene i det uregulerte nasjonale markedet, gjerne selskapene i Norsk Bransjeforening for Onlinespill, ønsker et nasjonalt regelverk og like konkurransevilkår gjennom et system med lisenser.
