Programutvalget i Rødt foreslår å nekte EØS-borgere opphold i Norge dersom de ikke kan fremvise arbeidskontrakt med lønns- og arbeidsvilkår «etter norske tariffavtaler». Det finnes knapt et bedre forslag hvis formålet er å ramme utenlandske arbeidstakere.
Arbeidsinnvandring splitter venstresiden
Forslaget til Rødts arbeidsprogram for neste stortingsperiode skal behandles på partiets landsmøte 4.-7. mars. Der vil flere medlemmer utfordre forslaget om arbeidsinnvandring, som lyder som følger: «EØS-borgere må ha en ansettelse og arbeidskontrakt med lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler, for å få oppholdstillatelse for arbeid i Norge. Straffen for brudd på denne bestemmelsen skal knyttes til arbeidsgivers lovbrudd. En oppsigelse skal derfor ikke automatisk medføre at arbeidstakeren mister oppholdstillatelse.»
I en kronikk i Klassekampen (papirutgave 25/02/21) går Siavash Mobasheri, leder av Rødts lokallag i Oslo, og andre partimedlemmer, hardt ut mot forslaget. De skriver blant annet at «våre krav må bidra til å forene ulike arbeidere, ikke splitte dem”, og at «vi må ikke ha som motiv å forsvare våre privilegier som norske arbeidere.»
Debatten om vilkårene for arbeidsinnvandring har vært et betent tema på venstresiden i overskuelig tid. Fagforeningene krever i prinsippet monopolmakt i forhandlinger i lønns- og arbeidsforhandlinger, fri for utenlandsk konkurranse. Samtidig blir det stadig flere – som Mobasheri – som avslører venstresidens skitne hemmelighet: å kreve like lønnsforhold for utenlandske arbeidstakere medfører at langt færre hardtarbeidende mennesker kan søke lykken og forbedre sine liv i Norge.
En slik proteksjonistisk og nasjonalistisk politikk hindrer sosial utjevning, ved at prisen på varer, tjenester og arbeidskraft blir likere på tvers av landegrenser. Det er greit nok, men det er løgn og bedrag at formålet er å bedre livssituasjonen til utlendinger. Formålet er å berike nordmenn.
De siste årene har Rødt inntatt en strengere arbeidsinnvandringspolitikk. I forrige stortingsprogram for 2016-2021 vedtok landsstyret å benytte unntaksklausulen i EØS-avtalen for å redusere arbeidsinnvandring. I vedtaket står det: «Rødt går inn for å begrense arbeidsinnvandringa i dagens situasjon. Vi opplever nå et ‘tilbudssjokk’ av arbeidskraft, med massearbeidsledighet i utsatte bransjer. Færre arbeidsinnvandrere fra EØS-området vil lette på trykket i arbeidsmarkedet, samtidig som det vil være en offensiv mot et useriøst arbeidsmarked.»
Økonomiske villfarelser hjelper ikke arbeiderklassen
Når venstresiden vil beskytte norske arbeidere er det alltid under et påskudd om å forhindre sosial dumping. Ingen ønsker sosial dumping i Norge, og det er egne lover mot slikt. Det er derimot ikke sosial dumping å tilby arbeidskraften sin for en lavere pris enn det som vilkårlig er «kjempet frem» av fagforeninger. Det er faktisk det motsatte: det er nemlig fravær av arbeid som gjør folk fattige.
Paradoksalt nok vil Rødt, samtidig som de vil begrense arbeidsinnvandring, ta i mot mange flere flyktninger. Det er ingenting galt i dette, men formålet må være å integrere de som kommer til Norge inn i arbeidslivet. Folk som ikke har erfaring med norsk arbeidsliv og som mangler nettverk og språkkunnskaper, har en konkurranseulempe. Rødts ønske om å fjerne deres viktigste konkurransefortrinn, nemlig å jobbe for en litt lavere lønn enn norske arbeidstakere, vil presse stadig flere mennesker inn i trygdefella. Det medfører en enorm kostandsbyrde for alle som jobber i Norge, uavhengig av hvor de kommer fra.
Frivillige avtaler i en kapitalistisk økonomi er ikke, som kommunister innbiller seg, et nullsumspill, der noen taper og andre vinner. Innvandringspolitikken trenger derfor ikke være basert på verken altruistiske eller nasjonalistiske motiver, men på gjensidig egeninteresse.
Jeg har selv jobbet med folk fra hele verden, hardtarbeidende og dyktige folk, som drastisk har bedret familiens materielle levestandard ved å jobbe i Norge. Samtidig er denne utenlandske arbeidskraften essensiell for verdiskapningen i landet, som kommer hele befolkningen til gode. Kritikerne av EØS spesielt og arbeidsinnvandring generelt tar ikke høyde for hva slags prisnivå vi ville hatt på forsikringer, service, boliger, ja selv take-away mat, dersom vi hadde hatt færre produktive innvandrere til å utføre arbeidet.
Det er en utbredt misforståelse at denne verdiskapningen reduserer nordmenns kjøpekraft; inntektene til arbeidsinnvandrere øker den generelle etterspørselen, noe som igjen øker behovet for mer arbeidskraft.
Den store økonomiske villfarelsen til ytre venstre er at man kan «vedta» eller «kjempe frem» det velstandsnivået man ønsker seg ved å ta fra mer, eller i dette tilfellet, mindre velstående grupper. Velstand er et resultat av produktivitet. For å øke produktiviteten trenger vi fri flyt av arbeidskraft på samme måte som vi trenger fri flyt av varer og tjenester. Ikke minst trenger vi færre sosialistiske villfarelser.
