Hidden Hand: Exposing How the Chinese Communist Party Is Reshaping the World Svensk tittel: Den Dolda Handen - Hur Kinas kommunistiska parti underminerar västliga demokratier og omformar världen Av Clive Hamilton & Mareike Ohlberg Engelsk utgave Hardie Grant, 448 s. Svensk utgave Daidalos 2020, 517 s.
Da Samuel P. Huntington omtalte sivilisasjonenes kamp i sitt essay «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?», var den kinesiske kulturen ett av de rundt syv eksemplene, avhengig av hvordan man teller, som han han la frem.
Hans tese har blitt diskutert frem og tilbake siden han skrev essayet, og jeg er ikke helt overbevist om at vi i den offentlige debatten har kommet myenærmere en konsensus.
Pandemien som i fjor i stor grad fikk verden til å stoppe opp på grunn av utbruddet av COVID-19 i Wuhan, har satt sterkt fokus på verdens relasjon til Kina og Kinas kommunistparti.
I boken har forfatterne, filosofen Clive Hamilton og sinologen Mareike Ohlberg, forsøkt å gi en helhetlig fremstilling av først og fremst hvordan Kina og kommunistpartiet håndterer sine utenlandske interesser i en globalisert verden.
Selv et land som Sverige har blitt rammet – den svenske statsborgeren Gui Minhai har hverken blitt sett eller hørt fra siden 2018.
Forfatteren og forleggeren ble dømt til ti års fengsel i år 2020. Saken om hans fangenskap har kommet opp et antall ganger – ut fra kommunistpartiets synsvinkel er saken avsluttet. Det hører med til saken at Gui Minhai skulle publisere boken ”Xi Jinping og hans elskerinner”, noe som virkelig provoserte partiet, og spesielt Xi Jinping. Tilfellet nevnes kort i boken.
Når man diskuterer Kina, bør man være fullt klar over at det er Xi Jinping, generalsekretær for kommunistpartiet og president over Kina siden 2013 og antakelig verdens mektigste nålevende politiker, som bestemmer. I løpet av Xi Jinpings tid ved makten har tonen blitt skjerpet mot alt som kan tenkes å true Kinas og partiets interesser både internt og internasjonalt.
I boken, som er en av de mer informative bøkene som har blitt skrevet om emnet, viser forfatterne på en rekke områder hvilken faktiske innflytelse kommunistpartiet har i verden, og det er skremmende lesning. Å forsøke å minske denne innflytelsen over strømnettet, immaterielle rettigheter (IP) og råvarer kommer til å bli vanskelig.
Med eksempel etter eksempel viser forfatterne hvilken økonomisk og intellektuell innflytelse kommunistpartiet har over den vestlige verden og dens ulike institusjoner, der hele institusjoner har blitt kjøpt opp av kinesiske interesser. Troverdigheten er høy når det gjelder hvilke eksempler forfatterne tar opp, og hvor latterliguoppmerksomme den økonomiske eliten i vesten harvært gjennom mange år.
Land som USA, Canada, Australia, Storbritannia med fler har mange ganger vært svært naive med hvordan de har håndtert denne problemstillingen om omfanget av den kinesiske innflytelsen.
Forfatterne tar opp eksempel etter eksempel der regjeringer og interessegrupper har blitt overbevist om legitimiteten til Kinas handlinger, og kravene om motytelser har vært lave fra vestlige interessenter.
Kommunistpartiets innflytelse er både økonomisk og strategisk.
Samarbeidene med mange vestlige forskere og programvareutviklere er ogsåen viktig faktor for kommunistpartiet, og noe man arbeider med for å bli verdensledende innen IT. Vi kan også legge til ren spionasje og cyberhacking med spor som indirekte og direkte leder til Kina, og som har økt markant de siste årene.
Universitet etter universitet har omfattende samarbeid med kinesiske interesser, og i siste instans også med kommunistpartiets sikkerhetsorganisasjoner, som aktivt har lett etter nye kunnskapsområder å utvikle seg på. Kommunistpartiets digitale strategi har vært klar. Det er en kinesisk fremtid som venter, en kinesisk fremtidmed alt det innebærer av digital kontroll over befolkningen. Noe beboerne i Hong Kong helt klart har fått merke de siste årene.
Det er ingen overdrivelse å kalle fastlandskina for et av de mest overvåkede områdene i verden, og spesielt i storbyene. Denne utpregede overvåkningspolitikken er beordret og støttet fra høyeste hold i partiet.
I kommunistpartiets politiske retorikk finnes alltid faren med avhoppere,dissidenter og lærdommen fra Sovjetunionens fall. Noe som har preget Xi Jinpings tid ved makten er den iboende redselen for at kommunistpartiet skalmiste sin legitimitet og dermed styrtes.
Ingen pris er for høy når det gjelder kommunistpartiets dominans internt oginternasjonalt.
Korrupsjon, som er et stadig tilbakevendende problem innen partiet, har under Xi Jinpings styre offisielt blitt høyt prioritert. De mange avsløringene og rettssakene taler sitt tydelige språk, og er en enkel måte å bli kvitt presidentens politiske rivaler.
Som det står på en faktisk plakat med bilde av Xi Jinping fra 2014: ”Løs korrupsjonsproblemet fullstendig – både fluer og tigre må slås ned”.
”Belt and Road Initiative” (BRI), et prosjekt med over 70 deltakerland, er et avverdens mest omfattende infrastrukturprosjekter, der Kina gir en hjelpende hånd til utviklingsland og andre interessenter for å sette igang storeinfrastrukturprosjekter.
Det er ikke bare på grunn av godhet at de blir gjennomført. Til syvende og sist handler det om at Kina skal ha kontrollen over både havner, andre typer infrastruktur og råvarer i landene det gjelder, noe land som Malaysia og Kenya oppdaget på den harde måten. Mombasa, Kenyas største havn, ble kinesiskeid da de ikke kunne betale ned de lånene som trengtes til utbyggingene, for å ta ett eksempel.
Jeg ser få åpninger for at andre land kommer til å ha både viljen og kraften til å kunne bryte denne innflytelsen på kort sikt.
Til tross for det truende demografiske problemet som den gamle ettbarnspolitikken har medført for landet, kommer kommunistpartiet ikke til å være villige til å gi slipp på kontrollen.
Oversatt fra svensk av David J. Oftedal
