Det jubles nok sterkt i noen deler av FrP om dagen, ikke over at man er glad for at Siv Jensen har trukket seg som leder av FrP, men at hun har utpekt Sylvi Listhaug som verdig arvtaker av partiet. Personlig har jeg vanskelig for å forstå Sivs anbefaling til partiet.
Det finnes helt klart liberale deler av partiet som ser på utviklingen med stor bekymring. Innsigelser internt har allerede kommet fra både Trøndelag og Sørlandet. Utmeldelser varsles og, dersom Sylvi blir neste partileder.
Jeg tror det er svært liten tvil om at Sylvi Listhaug blir neste partileder av Fremskrittspartiet. Her har Siv Jensen tross alt tatt regien. Det er i seg selv er et merkelig trekk – i hvilke andre partier annonserer man neste partileder på dette vis?
Det vil nok bli støy rundt valget av Sylvi, sannsynligvis også med noen som stiller mot henne på landsmøtet, om ikke annet for å markere at man er uenig i veivalget, og at det muligens kan få de nasjonalkonservative kreftene i partiet til å ta hensyn til andre fløyer i partiet fremover.
Fremmedfrykt er blitt sexy for mange nordmenn. Likeledes som vi har sett en skrekkelig utvikling av Sverigedemokratene i Sverige, vil nok vi også se en enorm vekst, og stadig større aksept, av fremmedfrykt fremover her i Norge. Siv lanserte «snikislamisering» for noen år siden, det jeg selv observerer for tiden er «snikfremmedfrykt». «Jeg er ikke rasist, men…», blir stadig mer normalt å høre.
De passer ikke inn hos oss, de vil ikke integreres, de koster oss for mye penger, osv, er typiske argumenter, men man er stadig ikke «rasist».
En merkelig observasjon av påstander om at innvandrere koster oss penger, er for eksempel referanser til at de koster oss 25 millioner per person (håper jeg husker korrekt sum, gidder ikke krige med nettroll). Det merkelige med disse økonomiske påstandene er at de alltid bare tar med utgiftene, ikke det faktum at uhyre mange innvandrere også bidrar med kroner inn i statskassen. De betaler skatt, de handler varer slik som alle oss andre.
Fremmedfrykten blir stadig mer populær, men under dekke av at vi ikke har råd til innvandrerne, utviklingen er skummel. Grensene skyves stadig på, stadig mer ekstreme holdninger blir «normalt» og akseptert. Blir Sylvi leder av Fremskrittspartiet vil de vokse seg store, både på meningsmålinger og i faktiske valgresultat. Et valgresultat mellom 15-20% i det kommende stortingsvalget er nok ikke usannsynlig.
Sylvi har vært en splittende politiker til nå i sin karriere. Muligens kan man ha avtalt på bakrommet en annen profil fremover for hennes del, men jeg tviler på det. Hvorfor gikk man ikke da for den mer moderate og samarbeidsvillige Ketil Solvik-Olsen? Dette forstår jeg lite av, annet enn at man faktisk har bestemt seg for å gå i den mer nasjonalkonservative og splittende retningen, for nettopp å vinne stemmer. Samtidig er det i seg selv noe forvirende, da man nylig har ryddet ut nasjonalkonservative krefter i Oslo FrP.
Samfunnet går i en forvirrende og trist retning, mine siste halmstrå ligger i en liberal utvikling i høstens stortingsvalg, gjennom partiet Liberalistene og eventuelle andre liberale kandidater i andre partier. Klarere motstemmer til utviklingen av akseptert fremmedfrykt må komme, og det må komme nå i det kommende stortingsvalget, før denne utviklingen også splitter befolkningen.
