For oss som er sterke tilhengere av en etterlengtet rusreform, er det trist å se sjansen på en radikal liberalisering sløst bort på forslaget regjeringen har lagt frem. Reformen er et godt steg i riktig retning. Jeg ville definitivt stemt for den i Stortinget. Men la deg ikke lure av mediene og partiene, en reell avkriminalisering er det ikke.
Bruk og besittelse av rusmidler vil fortsatt være forbudt. Politiet har fortsatt hjemmel til å utøve tvang mot de som blir tatt med narkotiske stoff. Politiet vil frata deg rusmidlene og føre opp en sak på deg. Det er straffereaksjonen som er endret, ikke kriminaliseringen. Det er dermed en rekke problemer som rusreformen ikke tar for seg:
Politiet kan tvinge deg til å møte opp til konsultasjon uansett mengder du blir tatt med, og de er pålagt å gjøre det om du blir tatt med visse kvanta. Straffen er således bare endret fra bøter og fengsel til at de tvinger deg inn i rådgivning. Over visse mengder skal de også opprette straffesak der det blir bøter eller fengsel, slik de allerede gjør i dag. Dette kan de også gjøre hvis de bare mistenker at stoffet er for videresalg.
Når rusmidler ikke kan selges på apotek eller hos lignende aktører, vil det fortsatt bli solgt på gaten. Etterspørselen går ikke bort. Dette gir fortsatt kriminelle gjenger full kontroll over markedet, med alle de negative konsekvensene dette medfører. Dette er det største problemet med rusreformen. Kriminelle gjenger presser farlige og stadig sterkere midler på kjøpere. Samtidig vil man ikke ha noen kontroll over hva slags stoff som selges og hvorvidt det som selges faktisk er hva det hevdes å være, og at man dermed sikrer renheten i rusmiddelet.
Et fortsatt forbud vil opprettholde finansieringen av disse gjengene som også gjerne bedriver farlig kriminalitet som vold, utpressing og ran.
Vi vil trolig fortsatt oppleve overdoser. Disse kommer hovedsakelig fra at rusbrukeren inntar andre stoffer enn de tror de gjør, og at de dermed doserer feil mengder. Eller at en kjøper skittent stoff (eller for den saks skyld unormalt rent, avhengig av stoffet), noe man gjerne gjør når disse selges av kriminelle uten sterke incentiver for renhet av stoffet, noe en profesjonell aktør ville hatt. Man saksøker ikke dealeren sin. Det ville vært langt bedre at myndighetskontrollerte eller private aktører kan kvalitetsstemple stoffet og at det selges over en disk, slik som det gjøres med medisiner i dag. Ikke at det selges i en luguber bakgate.
– Vi skal ikke lenger stå og se på at folk fornedres og ydmykes, og kalles kriminelle, når de faktisk er syke, sa Guri Melby, leder for Venstre. Det finnes fortsatt mye å gjøre med holdningen i Norge. De som ønsker å benytte seg av andre rusmidler enn alkohol blir sett på som syke og svake. Dette trenger de absolutt ikke være tilfelle, selv om noen kan være det. Rusmisbrukere bør oppsøke hjelp, men vi kan ikke se på alle som har prøvd et rusmiddel utover alkohol som misbrukere. Det ville inkludert tyve prosent av befolkningen.
Men man kan ikke klage for mye heller. Reformen er et godt steg i riktig retning mot et mer liberalt samfunn, til tross for å ikke ta for seg problemer knyttet til forbudet mot rusmidler. Dette gjelder de negative konsekvensene som følger av at kriminelle gjenger styrer markedet og skitner til stoff og indirekte påfører overdoser. Reformen symboliserer et linjeskifte i norsk politikk.
At regjeringen og Stortinget (forhåpentligvis) ser nødvendigheten av reformen, viser at de innrømmer at krigen mot narkotika er feilslått. De sier seg endelig enig i at endringer er nødvendig. At strenge straffesanksjoner gjør vondt verre. At man ikke skal sparke de som er nede, men hjelpe dem opp. Dette er en stor seier for rusliberale. Dette vil kunne gi en dominoeffekt hva gjelder holdninger i den politiske floraen.
La det være helt klart: Jeg heier frem reformen og har lagt inn mange timers arbeid for å få denne på plass. Min første tekst i nasjonal presse, tidlig i min politiske oppvåkning for snart fem år siden, var om nettopp nødvendigheten av en rusreform. Men jobben er ikke ferdig. Vi må gå lenger. Vi trenger en reell avkriminalisering, og aller helst en legalisering.
Vi kan ikke lene oss tilbake i godstolen og si oss fornøyd. Vi kan ikke la politikerne slippe unna med å si at «jammen, vi har jo allerede gjort noe», når vi fortsatt ser de negative konsekvensene av et fortsatt forbud. Vi kan ikke gi oss i kampen. Målet er full legalisering av alle narkotiske stoff.
Du har rett til egen kropp og eget liv, og skal ikke straffes for å utøve din eiendomsrett – enten det gjelder ekstremsport, gambling, narkotika eller helt andre frivillige handlinger.
