Det er denne tiden av året igjen: årsmøte i Norges Banks representantskap. Det er tid for sentralbanksjefens såkalte årstale. Hvilke økonomiske perspektiver har vi?
I løpet av de seneste 49 ukene har Stortinget øst ut med krisepakke på krisepakke på krisepakke. Sentralbanken har pøst på med penger også. Nullrente for alle penga.
Hvordan fungerer nå dette? Er det sentralbanken som trykker penger og så ganger bankene opp dette med en faktor? Nei, det er ikke slik det fungerer.
Det er et brøkdelsreservesystem, for sentralbankreservene er bare en brøkdel av pengene i banksystemet. Men brøken er altså ikke styrende for pengemengden.
Det er i dagens system med styringsrenten sentralbanken styrer pengemengden. Det er ikke reservekrav i Norge. Allikevel må bankene har tilstrekkelig reserver i sentralbanken til å understøtte interbanktransaksjoner.
Norges Bank har et spesielt system med reservekvoter. Disse blir tildelt to ganger i året. Renten bankene får på sine reserver innenfor kvoten, er styringsrenten. På reserver utover kvoten gjelder reserverenten. Denne er som regel lavere enn styringsrenten, gjerne ett prosentpoeng under. Dersom bankene tar dagslån i sentralbanken, får de dette til dagslånsrenten. Denne er som regel høyere enn styringsrenten, gjerne ett prosentpoeng.
Bankene vil normalt ikke ønske å låne i sentralbanken, for det er et signal om at den enkelte bank har problemer. I prinsippet kan imidlertid bankene låne så mye de ønsker i sentralbanken. Dette gjør at styringsrenten lett påvirker markedsrentene. Dersom sentralbanken allikevel ikke er fornøyd med rentenivået, har den såkalte åpne markedsoperasjoner til sin disposisjon. De vanligste markedsoperasjoner i Norge er F-lån og F-innskudd.
I land der det er rentestyring og reservekrav, vil sentralbanken gjerne efterkomme ønsker om å øke reservene. Skulle efterspørselen efter reserver øke uten at tilbudet gjør det, vil lett rentestyringen komme ut av kontroll.
Men bankenes kredittrisiko vil ofte være mer begrensende på bankenes utlån enn reservene. Bankene oppretter nye kontopenger når nye lån skapes. Det kan gjøres i andre sammenhenger også, men lån er det mest dominerende. Når du tar opp et lån, skapes lånet og et innskudd samtidig. Pluss og minus i like stort kvantum er null. Balansen går opp.
Men innskuddet bruker du gjerne til å betale noen andre. Banken må regne med at disse midlene forsvinner til en annen bank. Banken må tiltrekke seg innskudd, som i dens regnskap er en for for gjeld/fremmedkapital. I bankens balanse med gjeld/fremmedkapital og egenkapital gå opp med eiendelene. Hvis fremmedkapital «stikker av», må eiendeler også reduseres. Det er omtrent som hvis du ikke lenger kan opprettholde et boliglån. Da kan du ikke bare redusere lånet; du må også redusere på eiendelene, f.eks. ved å selge leiligheten og kjøpe en billigere en.
Dersom et lån misligholdes, må dette dekkes av bankens egenkapital.
Det kan lyde forlokkende at bankene kan opprette nye lån fra løse luften, men det er altså kredittrisiko ved å gi lån, og det er ikke dermed slik at en rentenedsettelse vil gi en uhemmet utlånsvekst. Men et rentenivå forskjellig fra markedsrenten har klart en innvirkning på rentemarkedet.
Bankene har en innviklet ordning med egenkapitalkrav. En vektet eiendelssum, der ulike eiendelsklasser med ulik risiko blir vektet. Den vektede summen blir målt mot egenkapitalen, og den skal tilfredsstille et prosentkrav. Men det finnes smutthull, og innpakning av lån i kreative produkter for å omgå egenkapitalkrav var en viktig årsak til at finanskrisen rundt 2008 gikk som den gikk.
Mange sentralbanker idag kan ikke låne direkte til staten. Det gjelder både den amerikanske, den europeiske og den britiske sentralbanken og Norges Bank. Men dette er lovbestemmelser som kan oppheves. Dessuten omgås den med såkalte kvantitative lettelser, som blant annet går ut på å kjøpe statsobligasjoner i annenhåndsmarkedet. Disse operasjonene øker pengemengden i banksystemet direkte, men ikke med noen multiplikatoreffekt.
Vi har sett aktivainflasjon, men ikke så mye konsumprisinflasjon. Hvor vil det ende? Kan det fortsette i evighet uten at bobler sprekker og/eller aktivainflasjonen lekker over i konsumprisinflasjon?
Det er vanskelig å se for seg, men det kan pågå lenge. Og med pandemien har sentralbankene malt seg ekstra godt inn i hjørnet sitt.
