Sett utenfra gikk det raskt da prosessen mot ledelsen i FrPs nasjonalkonservative Oslolag ble satt i gang fra sentralt hold. I løpet av kort tid var den nyvalgte lederen og uromomentet Geir Ugland Jacobsen ekskludert, og hele fylkeslaget ble nedlagt. I samme åndedrag ble det stiftet på nytt med et interrimsstyre.
Jacobsen fant veien fra vinterkalde Oslogater til Demokratene, og er i dag leder av deres fylkeslag i samme by. Demokratene frykter ikke å kalle seg nasjonalkonservative, men inne i varmen i gamlepartiet virker samme tema fortsatt å være uavklart.
De nasjonalkonservative skulle ut var inntrykket vi ble etterlatt med. Ryddelaget fra partiledelsen bestod blant annet, men neppe tilfeldig, av Per Willy Amundsen og Sylvi listhaug. Han ble utnevnt som politisk nestleder i interrimstyret, hun frontet prosessen i media og ble sitert på å føle at begrepet nasjonalkonservativ førte tankene til nazi-Tyskland. Med sin noe mildere profil ble Ketil Solvik-Olsen utpekt som ny lokallagsleder.
(Hentet fra Sylvi Listhaugs post på Facebook i 2019)
Lik og del!
Både Listhaug og Amundsen har markert seg på FrPs mer nasjonalt orienterte fløy, og begge har når sant skal sies spor av konservative holdninger i bunnen. Enten vi håndhilser i Norge, eller sleiker imamer oppetter ryggen, er det ikke gjennomsnittlig Venstre-retorikk FrP-nestlederen har bedrevet de siste årene. Det har gjort henne til en polariserende figur, men også nyttig i kontekst av Oslo-(s)laget. Hun har troverdighet hos velgere som kunne føle seg rammet av opprenskningen, og det samme kan sies om Amundsen. Signalet var nok at Sylvi er innafor, selv om Jacobsen er utafor.
Sammensetningen av ryddeteamet i Oslo virket ikke å ha all verdens med å gjøre med hverken lokalpolitikk i Oslo eller dokumentert talent for rydding. Det fremstod heller som nøye overveide signaler til velgerne med en sympatisk og mild frontfiguer ledsaget av FrPs (gjenværende) tydeligste profiler på nasjonalt orientert fløy. Det var lett å tolke det slik at spesielt Listhaug og Amundsen ble avkrevet å velge tydelig side, for deretter å tjene som FrP-ledelsens viktigste verktøy i å bekle opprydningen med noen doser nasjonalt og konservativt orientert troverdighet.
Det viser seg at det liberalistiske folkepartiets port er høyere og videre enn man kunne få inntrykk av opprinnelig. På Politisk Kvarter i dag morges ble det under episodetittelen «– Først vil jeg si at målingene nå er skikkelig ræva dårlig» en retorisk helomvending fra partiledelsen, representert ved Siv Jensen. I nøden spiser fanden som kjent fluer, og da kan selv høyrekollektivister være gode å ha. Siv Jensen bedyrer at nasjonalkonservative er hjertelig velkomne i FrP så lenge de står inne for partiprogrammet. Hva de måtte ønske å kalle FrPs politikk legger ikke hun seg opp i.
Det er nok mindre attraktivt å ligge på sekstallet på meningsmålinger enn å ha fluer i suppen.
Liberalistisk folkeparti: choose any one.
