Senterpartiets sterke vekst de siste årene, med enorm økning det siste året, kommer nok ikke som et sjokk på politiske kommentatorer. Det at Senterpartiets nasjonalistiske trekk og utvikling slipper unna kommentatorenes penn og ord, det overrasker meg derimot stort.
Fremskrittspartiets fall fortsetter, samtidig med Senterpartiets vekst, ligger det her en sammenheng? Blir Vedum og hans våpendragere den store vinneren i det kommende stortingsvalg? Mye tyder på det, muligens blir Høyre fortsatt det største partiet, men SP ligger rett bak på de fleste meningsmålingene for tiden. Uten tvil tror jeg Vedum blir den største valgvinneren, i fremvekst, fra forrige valg.
I Sverige har Sverigedemokratene en så pass broket fortid at det etablerte politiske miljø i Sverige har gjort sitt ytterste for å stenge de ute fra politisk makt. Små forsøk har vært prøvd i Norge og, mot FrP, uten stort hell. Så skal det også sies at det finnes mange ulike bolker i FrP, ja noen med nasjonalistiske trekk, men også noen med ekstremt liberale trekk. Slik har ikke situasjonen vært lik for Sverigedemokratene, som snakker om islamisering på inn- og utpust, og intet annet.
Det er ikke uten sammenheng at Senterpartiet vokser mens FrP synker. De nasjonalistiske kreftene i FrP er under utluking av Siv Jensen og hennes interne våpendragere. Fremskrittspartiet har uten tvil spilt innvandringskortet i flere tiår, som har vunnet støtte i en stor del av befolkningen. Disse er nå under migrasjon, til Senterpartiet, grunnet Sivs innsats mot islamhets og fremmedhat i eget parti.
Skjær aldri over én kam sies det, og politikken er et godt eksempel på at likt politisk standpunkt ikke nødvendigvis betyr likt utgangspunkt. Der hvor for eksempel partiet Liberalistene er i mot EU og EØS, fordi de ønsker deregulering, fritt marked og mer rettferdig handel, har Senterpartiet motsatte hensikter. Senterpartiet har det nasjonalistiske utgangspunkt at de vil ha alt for seg selv. Intet skal deles med omverden, norske interesser skal beskyttes.
Bak dekke av en litt nervøs og jovial latter fra Trygve Slagsvold Vedum sjarmeres altså norske journalister og kommentatorer til å tro på hans inderlige kamp for distriktene (hva har SP gjort for distriktene? Også her slipper de for lett unna). Bak denne masken av latter skjuler seg en mengde våpendragere, som forlater FrP som et synkende skip med sine nasjonalistiske holdninger. Disse flykter med sitt hat, mot det fremmende, til en åpen favn i en lukket havn av grådighet.
Senterpartiet vil ikke dele med omverden, Vedum vil ha hele kaken for seg selv. I disse tider hvor andre land rammes adskillig hardere enn Norge er det motsatsen til Senterpartiet som burde vokse frem. Frihandel, fjerning av toll og reguleringer, slik at den fattige delen av verden fint kunne få solgt sine varer både til Norge og andre land.
Hvorfor slipper Senterpartiet unna medienes søkelys på at de er i ferd med å etablere seg som Norges nye nasjonalkonservative proteksjonistiske parti?
(Artikkelforfatteren er på valg for partiet Liberalistene i det kommende stortingsvalget).
