NRK hadde onsdag 27. januar en sending av Urix i anledning at det er ti år siden den arabiske våren. Sendingen var en forestilling av hvordan det var den gang, og hvordan det er nå. Et gjennomgangsspørsmål var om det er noe håp igjen fra den arabiske våren.
Hvorfor har ikke landene i Midtøsten og Nord-Afrika fått det lovede land av fantastisk demokrati?
Motspørsmål: hvorfor er flertallsstyre så mye å tilstrebe?
Det fungerer veldig greit i vestlige land, vil du kanskje si. Vestlige demokratier har utviklet seg over århundrer. Stemmeretten er blitt gradvis utvidet. Folkemakten har fått gradvis større betydning. Ikke minst er vestlige demokratier liberale demokratier. Dette vil si at det ikke bare er et demokratielement i vestlige demokratier, men også et liberalt element. Dette liberale elementet vokste frem i stor grad før det demokratiske elementet.
Liberalt demokrati eller bare demokrati?
Hvis man med et ønske om demokrati i disse landene mener liberalt demokrati, får man si det. Hva tjener slikt slurv i begrepsbruken til? Tror man at rettsstaten og liberale beskyttelser av individuelle rettigheter kommer rekende på en fjel helt av seg selv dersom dersom man etablerer flertallsstyre med frie valg?
Selv vestlige demokratier har problemer med begrensning av flertallsstyre med sine århundrer med utvikling av sine samfunn. Litteraturen med problemene med demokrati er ganske omfattende. Men ja, vi har noen friheter man ikke har i diktaturer.
Demokrati og frihet var to ord som i par gikk igjen i NRKs sending. Intet snakk om at det ikke er det samme. Ei heller noe snakk om at de to konseptene ikke nødvendigvis går hånd i hånd.
Rhodesia ble presset til å innføre almen stemmerett med frie valg. Det ble hverken særlig liberalt eller demokratisk. Frie valg forsvant. Zimbabwe burde være et skrekkens eksempel. Isteden hører vi eventyrfortellinger om hvordan demokratiske paradiser kan etableres rundt omkring i verden – nærmest med fingerknipsing.
Hvordan det gikk med den arabiske våren, skulle være en overraskelse?
NRK Urix viste oss ihvertfall noen eksempler denne kvelden på at eventyrfortellingen ikke henger samme med virkeligheten.
Det er ille nok når demokrati skal etableres ved hjelp av amerikansk neokonservativ utenrikspolitikk. Det er ting som tyder på at det ikke går så greit uten den amerikanske militærmaktens tvang heller.
Det er mye ved Midtøstens og Nord-Afrikas diktaturer å synes svært lite om. Men det kan bli verre hvis man lykkes i å etablere flertallsstyre. Og vi har sett at det kan bli verre når det ikke lykkes.
Hyggelig at NRK oppsummerer den arabiske våren ved tiårsjubileet, men det ville vært adskillig bedre med en mer kritisk vinkling. Programmet var innom folk som ønsket seg stabilitet fremfor revolusjon/demokrati. Da burde det kunne gå an å gjøre det enda bedre.
